Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden forteller: - Slik er det å produsere Hubbard-kylling:

Den vokser saktere og eter mer fôr, likevel er bonden begeistret for Hubbard.

Slaktekyllingprodusent Sivert Moenn kaller den nye kyllingrasen Hubbard for en «game changer» Foto: privat

Mandag denne uka ble nyheten om den friske kyllingen Hubbard sluppet av Norsk Kylling og Rema 1000. Den nye kyllingrasen kjennetegnes av at den er frisk, aktiv og livlig, fortalte aktørene til anerkjennende applaus fra Dyrevernalliansen.

Les også: 150 kyllingbønder skal over på saktevoksende rase

Også produsentene som har testet ut den nye kyllingrasen er fornøyd, forteller de til Norsk Landbruk. Dette til tross for at Hubbard trenger mer fôr og lever 30 prosent lenger.

Færre kassasjoner og lavere dødelighet

Sivert Moen er én av bøndene som har vært med på å teste ut den nye rasen til Rema 1000-eide Norsk Kylling. Han er også leder av Norsk Kylling produsentlag som omfatter 130 slaktekyllingprodusenter i Trøndelag.

Moen hadde sitt første innsett Hubbard allerede i desember 2016. Dette var en del av et pilotprosjekt som blant annet skulle se hvordan rasen fungerte i alle ledd av verdikjeden, fra oppal- og rugeeggproduksjon til slaktekylling.

Som slaktekyllingprodusent var det interessant for Moen å se hvordan fuglene oppførte seg i huset, slakteresultatet, og hvor stor andel av fuglene som gikk til kassasjon.

- Med Hubbarden opplever vi en betydelig reduksjon av kassasjoner på slakteriet. Dette går på sykdommer, hudskader, misfarginger eller misdannelser på beina. Dette er ikke for å snakke ned den gamle rasen (Ross 308 journ. anm.), men vi ser stor forskjell. Det er utrolig lav dødelighet i kyllinghusene og kassasjonstallene er utrolig bra, sier Moen

- Dette må være det Oslo-folk kaller en «game changer», legger han til.

Ikke like fôreffektiv

Mens den «gamle rasen» trenger 33 dager på å komme opp i slakteferdig størrelse, må Hubbarden ifølge Moen ha 47 dager.

- Hubbard har imidlertid litt høyere slaktevekt, så det er ikke helt sammenlignbart, men omtrent, sier Moen.

Hubbarden er heller ikke like fôreffektiv som Ross 308. Men spiser ifølge Moen mindre fôr per dag og er langt mer aktiv.

- Vi ser at Hubbarden er nødt til å ha 400 gram ekstra kraftfôr per kilo slaktevekt, i forhold til Ross-kyllingen, forklarer Moen.

Annonse

Får kompensasjon for dyrere produksjon

Mer kraftfôr betyr høyere kostnader for produsenten. Gjennom pilotprosjektet har produsentene vært med på å kartlegge merkostnadene til bonden. Hvor mye mer kraftfôr som kreves og hva produsenten taper på å produsere færre innsett med kylling, per år.

- Siden innsettlengden blir lengre, blir det også færre innsett. Vi slakter tyngre fugler, som gjør at vi setter inn færre fugler.

Produsentlaget har vært med på å lage en modell som gjør at bøndene ikke taper inntjening på å produsere den nye rasen.

- Modellen er slik at vi blir kompensert fra Norsk Kylling og har like godt betalt, om ikke litt bedre betalt for den nye kyllingrasen, forteller Moen men ønsker ikke å gå ut med antall kroner og ører.

Han forteller at hele pilotperioden har vært et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Kylling, produsentlaget og produsentene.

- Dette har gjort at produsentene føler et stolt eierskap til den nye kyllingrasen, sier Moen.

Mer behov for miljøberikelser

Men fôrforbruk og kroner og ører er én ting. Dyrevelferden er også en helt annen, mener Moen.

- Fuglene er friske og vitale, de er veldig aktive og løper rundt i kyllinghuset og «spøler opp» strøet. Dette gjør at de lufter strøet sitt selv, og klimaet i huset holder seg luftig og tørt, sier Moen.

Mer aktive fugler betyr også mer behov for såkalte miljøberikelser. I huset har de tilgang til plattformer, torvballer, høyballer, pappkasser og hakkeblokker.

Neste artikkel

Tilbake til Norsk Kylling for oppsagte kalkunbønder