Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hubbard – realitet eller religion?

Er Hubbard en bedre fugl, eller er det en sjarmoffensiv fra Norsk Kylling?

Arkivfoto: Norsk Landbruk

Når jeg skriver dette, er nyheten om Rema-kyllingen Hubbard fortsatt fersk. «Bytter ut 14 millioner kyllinger av hensyn til dyrevelferden», skriver NRK. «Dyrevernerne jubler over friskere kyllingrase i butikkene», skriver Stavanger Aftenblad. «Flere bør følge Remas eksempel», skriver Adresseavisen på lederplass. Lovprisinga vil ingen ende ta.

Selv ikke produsentene klarer å stoppe å skryte av den nye fuglen. De kaller den nye rasen for en «game changer», og synes det er rart at Rema ikke bruser mer med fjærene enn de allerede gjør. For joda, Hubbard eter mer og vokser saktere, men til gjengjeld har du en langt mer aktiv og frisk fugl. Det er rett og slett bedre dyre­velferd, forteller de.

Kan det virkelig være sånn at Rema-eide Norsk Kylling, har skutt gullfuglen? Er det slik at denne kyllingen lever og produserer bedre enn Ross 308? Eller er Hubbard mer religion for forbrukerne enn realitet?

I en tid der forbrukerne blir stadig mer opptatt av dyrevelferd, kan det se ut som dagligvarekjeder forsøker å kapre kunder gjennom nettopp bedre dyrevelferd. Rema selger for eksempel utelukkende egg fra frittgående høner, og flere av konkurrentene har fulgt etter. Dette til tross for at dødeligheten i frittgående hønsehus er høyere enn i hønsehus med miljøbur, ifølge Norturas statistikk fra første kvartal i 2017.

Spørsmålet er nå: Er den nye rasen Hubbard et nytt forsøk på å «renvaske» en produksjon som har slitt i motvind, slik man har gjort med burhønsene?

Konkurrentene i Nortura og Den Stolte Hane er langt ifra overbevist om at Hubbard-kyllinger har det bedre enn Ross. Til Bondebladet sier de at de har ingen planer om å skifte ut den ordinære kyllingen. Dessuten har de innført, eller er i ferd med å innføre, velferdstiltak i alle kyllinghus i form av strøbad med torv, flisballer og egne aktivitetshus. Dette skal gi mer aktive fugler og bedre beinhelse hos Ross.

Annonse

Aktive fugler og bedre beinhelse er to av mange av punkter som Hubbard-produsentene trekker fram som fordeler med den nye fuglen. Dét og lavere kassasjonstall. Færre fugler blir syke, får mis­farginger og misdannelser på beina. Så lave skal kassasjonstallene være, at Rema ikke skal ta seg ekstra betalt for sluttproduktet. De økte kostnadene til fôr, areal og ekstra levedager, skal tas igjen på lavere svinn.

At Rema har valgt dyrevernalliansen som partner i dette prosjektet, er strategisk smart med tanke på merkevarebygging og historiefortelling. I det store og hele har de som snakker dyrenes sak, trolig større troverdighet blant forbrukere enn produsenter som tjener penger på å slakte dyr.

Som realist er det lett å avfeie dyrevern­ernes argumenter som overtro og religion. Men skal næringa drives framover, må vi tåle å bli utfordret. For få år siden fikk vi fortalt at vi ikke kunne drive med slaktekylling, uten å tilsette narasin i fôret. Da sa forbrukerne tydelig ifra ved å gå omveier rundt kyllingen i kjøledisken, i frykt for antibiotikaresistente bakterier.

Selv om kyllingsalget nå er normali­sert, skader det ikke med en skikkelig sjarmoffensiv i kyllinghuset. Trolig vil også Rema kunne vinne markedsandeler med denne omlegginga. For en historie om en kylling med 14 ekstra lykkelige dager på baken, appellerer også mer for en jordnær odelsjente som meg.

Rema-eide Norsk Kylling skal konvertere 150 slaktekyllingprodusenter fra Ross til Hubbard i løpet av 2018. Det er mye arbeid, og i det lange løp krever det også flere produsenter. Det er vanskelig å se for seg at de legger om en hel produksjon, uten at det er et snev av realitet i lovprisinga av Hubbard. Vi venter spent på fortsettelsen.

Neste artikkel

Flytta ut for å få skikk på kalvestellet