Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke-bønder tjener på melkekvoter

30 prosent av de som bortdisponere melkekvoten sin, driver ikke med jordbruksproduksjon. Et problem hvis utviklinga fortsetter, mener Tine-topp.

For første gang er det tallfestet hvor stor andel ikke-bønder som tjener på kvoteutleie. Illustrasjonsfoto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Hvert år betales det betydelige beløp i kvoteleie fra aktive bønder, til bønder som har sluttet med melkeproduksjon. Dette kommer fram i en rapport som nylig er lagt frem for Landbruks- og Matdepartementet.

– Bonden bør eie selv

Rapporten viser at så mange som én tredjedel, altså 30 prosent, av de som bortdisponerer melkekvoten sin (enten ved utleie, samdrift eller salg), er ikke-bønder.

– Vi antok at andelen var høy, men dette er første gang vi har tallfestet hvor stor andel ikke-aktive bønder som tjener på melkekvoter. Dersom utviklinga fortsetter på denne måten og andelen blir høyere og høyere, vil det bli et problem, sier styremedlem Marit Haugen, i Tine SA.

– Vi ønsker å finne løsninger slik at melkekvotene er i de aktive bøndene sine hender, legger hun til.

De små leier bort kvoten

Haugen har sittet i arbeidsgruppa som har vurdert mulige endringer i kvoteregelverket på melk, på oppdrag fra Næringskomiteen på Stortinget.

Arbeidsgruppa har tallfestet det som tidligere bare har vært antagelser.

For eksempel har de vist at det er andelen små melkebruk med liten grunnkvote, som i størst grad bortdisponerer kvoten sin.

Hele 58 prosent av utleierne av kvoter mellom 50.000 til 100.000 liter, søker ikke om produksonstilskudd. Det betyr at 58 prosent av de som leier ut disse små kvotene, ikke er bønder.

– Det er ingen overraskelse for oss i næringa at det er de små kvotene som leies ut. Det er naturlig at de som har store eller middels store kvoter allerede har gjort investeringer og bruker den selv, mens de med små kvotene kanskje i større grad teller på knappene om de skal fortsette eller ikke, sier Haugen.

Størst problem for næringa

Melkekvotegruppa har ikke kommet med noen anbefaling til Landbruksdepartementet i rapporten, men sett på hvilke konsekvenser forslagene innebærer for melkeprodusenter og for forvaltningen av kvotene.

– Det var tydelig fra starten at gruppa ikke kom til å bli enige om noen anbefalinger. Vi i næringa synes nok at melkekvoteproblematikken er et langt større problem, enn det representantene fra staten synes, sier Haugen.

Annonse
Styremeldem Marit Haugen i Tine SA mener det er uaktuelt å fjerne kvoteordningene. Arkivfoto: Bondebladet.

Forslag til endringer i kvoteordningen

Gruppa har sett på flere løsninger. De er:

Harmonisere regelverk ved omsetning og produksjon på flere kvoter.

a) Avvikle prosentandelen solgt via staten.

b) Endre statlig pris.

c) Avvikle privat omsetning og bortdisponering av kvote.

d) Salg av kvote til staten ved bortdisponering av kvote.

Grunnkvote bortfaller når den ikke er produsert på egen eiendom i ti år.

Avvikle mulighet for produksjon på annen eiendom enn der kvoten tilligger.

Gradvis overføre kvote til aktive produsenter («devaluering»)

Knytte disponibel kvote til arealgrunnlaget på eiendommen.

Gjeninnføre begrensning på innleie og utleie samme kvoteår.

Regulere pris på bortdisponering av kvote.

Stimulerer til salg av kvote gjennom økonomiske virkemidler.

Oppheve kvoteordningen. (*)

Tilpasninger i skattesystemet. (*)

Gjeninnføre regelverksskille mellom enkeltpersonforetak og samdrift. (*)

Redusere målpris og tilskudd, samt endre innretting av tilskudd. (*)

(*) Tiltakene er utenfor mandatet og er ikke drøftet av utvalget

Kilde: Rapport: «Produksjon på flere kvoter»

Aktuelle endringer i kvoteordningen

Gruppa har sett på flere løsninger på hvordan bønder skal eie melkekvotene de driver på. Ett av forslagene som Marit Haugen har mest tro på, er såkalt devaluering av kvotemengde, der kvoten gradvis overføres fra passive til aktive produsenter.

– Dessverre har det også noen negative sider ved seg. Vi har ikke klart å finne noen gode løsninger som løser problemet, uten at det påfører ulempe for noen, sier Haugen og påpeker at hun snakker på vegne av seg selv, og ikke på vegne av arbeidsgruppa.

– En annen ordning kan være at deler av kvoten går til staten, når man skal leie bort kvote. På den måten likestiller man kjøp, salg og leie, sier Haugen.

Uaktuelt å fjerne kvoteordningen

Det er også noen forslag i rapporten som Haugen mener er helt uaktuelle å innføre.

– Det er helt uaktuelt å avvikle privat kjøp og leie. Da vil vi redusere fleksibiliteten, og føre oss tilbake til 1980-tallet.

Det gjenstår mye arbeid før én av disse løsningene eventuelt kan innføres, påpeker hun.

Én av ordningen som arbeidsgruppa ikke har vurdert, er å oppheve kvoteordningen, slik det er gjort i EU-landene.

– Kvoteordningen er det viktigst vi har for å sikre økonomien i melkeproduksjon og landbruk over hele landet. Det vil være å skyte seg selv i foten. Å fjerne kvotene løser ikke problemet, sier Haugen.

Neste artikkel

Geno skal undersøke all importert storfesæd for Mykoplasma bovis