Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lager grisefôr av vått byggkorn

Høy vannprosent i kornet er en forutsetning, ikke et onde, når Kjell Kaurstad og Wout Mutsaers skal lage svinefôr av lokalt byggkorn fra Gudbrandsdalen.

Ingvild Aarhus i Skåppå kunnskapspark og fôrrådgiver Wout Mutsaers jobber med fôrprosjektet «Økologisk kraftfôr til gris». Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Ingvild Aarhus i Skåppå kunnskapspark og fôrrådgiver Wout Mutsaers jobber med fôrprosjektet «Økologisk kraftfôr til gris». Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Kort vekstsesong og våt høst er langt ifra drømmeforhold for korndyrkere. Nå er korn- og svinebonde Kjell Kaurstad, Ingvild Aarhus i Skåppå kunnskapspark og fôrrådgiver Wout Mutsaers i gang med et prosjekt der kornet verken trenger lagring eller tørking, og i teorien kan treskes langt utover høsten og vinteren.

Prosjektet, som har fått støtte fra Landbruksdirektoratet, heter «økologisk kraftfôr til gris» og skal gå over tre år.

– Dette er ikke et produkt som skal konkurrere med kommersielt kraftfôr. Det er ikke optimalisert for hurtig vekst, slik som de store produsentene lager. Det er heller ikke poenget, sier prosjektleder Ingvild Aarhus.

Vil lage spesialskinke fra Gudbrandsdalen

Poenget er å utnytte de ressursene som finnes i Gudbrandsdalen og til slutt lage et unikt produkt av svin, og bygge en unik historie.

– Tanken er at vi skal ende i et produkt på linje med skinketypen «pata negra», som lages av den spanske Iberico-grisen. At fôret er produsert lokalt, og at det er en helhetlig lukket produksjon, er viktig for merkevarebyggingen, sier Aarhus.

Krosser kornet

Siden vekstforholdene for korn er mildt sagt utfordrende i Nord-Gudbrandsdalen høstes kornet mens det fortsatt er i gulmodningsstadiet. Det treskes på ordinært vis før det våte kornet blir krosset, altså malt til en fin masse. Deretter lagres det lufttett og etter en viss periode starter melkesyregjæringa, altså fermenteringa, i massen.

– Men vi bruker ikke tilsetning av ensilasje eller melasse til å starte opp prosessen. Hvis kornet har en høy nok vannprosent så skal prosessen starte av seg selv, forteller Wout Mutsaers som er forrådgiver i prosjektet.

Han har erfaring med lignende prosjekter fra Nederland, der man ifølge Mutsaers krosser mais i stor skala, og gis som fôr til svin.

Annonse

– Prosjektet er unikt i den forstand at det er krosset korn skal brukes til et enmaget dyr, sier Mutsaers.

Avhengig av høy vannprosent

Byggkornet til prosjektet skulle egentlig dyrkes i Gudbrandsdalen, men ekstremvåt kornhøst gjorde at maskinene ikke kom seg ut på jorda. Alternativet ble i stedet at Mutsaers fikk kjøpt åtte tonn, som kornmølla ikke villa ta imot på grunn av høyt vanninnhold.

– Det var en vinn-vinn situasjon både for oss og produsenten. Han ble kjempeglad for å få solgt det, og vi fikk korn med den vannprosenten vi ønsket, sier Mutsaers.

For det er høy vannprosent, og at det lagres oksygenfritt, som er avgjørende for at fermenteringa skal lykkes godt, iføle Mutsaers.

Foto:privat

Skal fôres i 120-150 dager

Det er utegrisene til Kjell Kaurstad på Fåvang som skal fôres med det ensilerte byggkornet. Etter smågrisstadiet skal de 20 svarte dølagrisene spise av fôret i 120–150 dager.

– Dette er en svinetype som er saktevoksende og har mer intramuskulært fett enn en vanlig edelgris. Siden dette skal bli skinker, og smaken ligger i fettet, er intramuskulært fett en egenskap man ser etter. De skal også slaktes ved en høyere slaktevekt enn ordinær edelgris, forteller prosjektleder Aarhus.

Fôringsforsøket starter i februar 2018. Neste milepæl for prosjektet blir på slaktelinjen til sommeren.

– Da får vi «fasiten» på om dette fôret er noe å satse på fremover, sier Aarhus.

Resultatene av prosjektet vil være offentlig i løpet av 2019.

Neste artikkel

En sårt tiltrengt dyrevelferdsseier for grisen