Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil myke opp GMO-regelverket

Bioteknologirådet utfordrer landbruket til debatt om genteknologiloven.

Innlederne da Bioteknologirådets la fram debattgrunnlaget om fremtidens regulering av GMO. Fra venstre: Trine Hvoslef-Eide (NMBU), Bjørn Myskja (NTNU/Bioteknologirådet), Ola Hedstein (Norsk Landbrukssamvirke), Aina Bartmann (Nettverk for GMO-fri mat og fôr), Petter Haas Brubakk (NHO), Kristin Halvorsen (Bioteknologirådet, Arne Holst-Jensen (Veterinærinstituttet/Bioteknologirådet) og Bente Sandvik (Bioteknologirådet). Foto: Dag Idar Jøsang

Bioteknologirådet vil myke opp genteknologiloven for at vi ikke skal løpe etter den teknologiske utviklingen. Nå utfordrer de matprodusenter, forskere og forbrukere til debatt.

– Den teknologiske utviklingen skjer veldig raskt. Teknologien er så kraftfull at den gir oss helt nye utfordringer, sa bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, da hun la fram rådets forslag til fremtidens GMO-regulering.

Les også: Rasjonell GMO-debatt søkes

Bioteknologirådet inviterer nå både organisasjoner og privatpersoner til en høring. Fristen er 15. mai. Tilbakemeldingene skal deretter drøftes før Halvorsen & co skriver sitt forslag til regjeringen.

– Vi har ikke fått i oppdrag av regjeringen å se på genteknologiloven. Dette er noe vi har tatt initiativ til selv, og nå ønsker vi å ta debatten ut i det åpne rom før vi gir våre råd til regjeringen, sa hun.

I dag er det et krav at alle søknader om GMO-er behandles likt. Flertallet i bioteknologirådet vil nå endre kravet til godkjenning eller konsekvensutredning av genmodifiserte organismer til at det deles inn i fire ulike nivå. Nivå 0, som bare omfatter midlertidige og samtidig ikke-arvelige endringer, skal unntas fra loven, som i dag. Forslaget til oppmykning i loven kommer på nivå 1. Der vil flertallet likestille genredigering, som ikke er mer grunnleggende enn at de kan gjøres med konvensjonelle metoder og de som kan oppstå naturlig. På nivå 1 utløser man bare meldeplikt og krav om tilbakemelding til myndighetene.

– Det vil gi senke terskelen for å ta i bruk genteknologi og gi en smidigere prosess. Samtidig har myndighetene en nødbrems, forklarte Halvorsen.

Annonse

Les også: Konspirasjonsteorier om glyfosat på NRK

På nivå 2 foreslår bioteknologirådet at det skal være forenklede krav til konsekvensutredning når man gjør andre genetiske endringer innen arten, mens dagens krav til konsekvensutredning skal gjelde genetiske endringer som krysser artsbarrierer eller involverer syntetiske DNA-sekvenser. Dette utgjør det tredje nivået.

Fra Bioteknologirådets «Genteknologiloven – invitasjon til offentlig debatt».

– Flertallet mener at vi ikke kan skille mellom GM og andre foredlingsteknikker fordi det er en glidende overgang, og legger vekt på likebehandling av teknikker som har samme type virkning på naturen. Dette kan sees på som en innstramming av loven å ta inn alle teknikkene, men det er ikke hensikten med forslaget. Forutsetningen er en nivådeling som innebærer en forenkling av saksbehandlngen. I praksis blir det litt mer krevende å få godkjent produkter enn tidligere, men det skal være en forenklet saksbehandling som gjør at det ikke blir en tilstramming, forklarte Bjørn Myskja, som er nestleder i bioteknologirådet.

En følge av oppmykning av genteknologiloven er at vi vil få krav til merking. Arne Holst-Jensen, som er professor ved Veterinærinstituttet, fortalte at bioteknologirådet ønsker at produsenter av genredigert mat og fôr skal informere om konkrete egenskaper og motivasjon for genredigeringen.

– Det at produktene merkes betyr ikke at det er noen faremerking. Alle produkter som godkjennes er jo trygge. Men vi skal merke produktene slik at folk kan velge om de vil ha GMO eller ikke, sa Holst-Jensen.

Neste artikkel

Soppresistent GMO-banan