Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

20 danske presisjonspiloter

Bedre for lommeboka og miljøet

I Danmark har nå landbruksdepartementet invitert med bønder på et pilotprosjekt innen presisjonslandbruk. Målet er å få høyere avlinger, lavere avrenning og bedret bunnlinje i dansk planteproduksjon.

Landbrugsstyrelsen, det danske motstykket til landbruksdepartementet, har valg ut 20 bønder som skal være med å utvikle presisjonslandbruk som dyrkingsform. Målet er å kunne gi mer fleksible miljøkrav til gårdbrukeren, mer penger på bunnlinja og bedre miljøeffekt.

De 20 bøndene som går inn på presisjonsprogrammet får færre miljøkrav til sin produksjon fordi de skal ta i bruk data og teknologi for sikre at gjødselen som blir gitt blir tatt opp av plantene. Resultatene skal legge grunnen for hvordan fremtidens miljøreguleringer blir i Danmark.

Ny arbeidsmetode

– Vi er utrolig glade for den store interessen som gårdbrukerne har vist for denne nye måten å finne løsninger på. Det er banebrytende for oss å invitere med gårdbrukere inn for å utvikle fremtidens miljøreguleringer. Det er helt sikkert en arbeidsmetode vi i departementet vil bruke mer i fremtiden, sier visedirektør i Landbrugsstyrelsen Jacob Nielsen til Maskinbladet.

Det var totalt 47 gårdbrukere som søkte om å delta og departementet har valgt ut deltakere på bakgrunn av geografi, produksjon og teknologi som gårdbrukerne har til rådighet. Gårdene varierer i størrelse fra 1000 til over 2000 dekar og det er både svin, storfe og rene planteprodusenter med.

Annonse

Lærer for bedre bunnlinje

En av bøndene som ble valgt ut er Kasper Thing fra Klokkerholm fra Nord-Jylland som driver med slaktegris og korn.

– Jeg vil gjerne bli flinkere på presisjonslandbruk og så med denne ordningen en mulighet til å få læring i egen bedrift og få en bedre bunnlinje ved å optimere planteproduksjonen. Samtidig er jeg glad for å få mulighet til å vise hva vi som bønder kan bidra med for miljøet, sier Thing.

Nå skal presisjonspilotene i gang med å fastslå nitrogenbehovet i hver enkelt åker for å lage en detaljert gjødslingsplan, slik at de kan tilføre nøyaktig den mengde gjødsel plantene har bruk for, hverken mer eller mindre. Det er bedre for miljøet da det blir mindre avrenning og det er bra for lommeboka til gårdbrukeren på grunn av mindre behov for innkjøpt gjødsel, skriver Landbrugsstyrelsen i pressemeldingen.

Neste artikkel

Godt oppvekstmiljø gir lykkeligere høns