Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bli slank og dø med kokosnøtt-dietten

Hvilken diett går vi på denne uka? Glutenfrie kokosnøtter kanskje?

Rare dietter og guruene som selger dem er ikke på noe vis et moderne fenomen. Hva med kokosnøtt-dietten?

Det går nesten ikke en uke uten at en ny, selverklært ernæringsguru vil selge inn en ny type diett eller nye regler på hva som bør spises: 5:2, lavkarbo, veganer, paleo, raw-food, super-food, glutenfritt, aloe vera, og hva veit nå jeg. Tenk på en diett, og mest sannsynlig finnes den.

Nå kan dietthysteriet selvsagt virke som et moderne fenomen, og at det stadig øker både i omfang og i grad av raritet. Men rare dietter og guruer som pusher dem, er på ingen måte et moderne fenomen.

I 1875 ble August Engelhardt født i Nürnberg i Tyskland. Han vokste opp i en periode med sterke strømninger i kul­turen, som gikk bort ifra det de følte som unaturlige byer med fabrikker og industri. Bevegelsen kaltes Lebensreform, og tilhengerne drømte seg bort til en urørt Edens hage, der folk spiste rå vegetarmat og levde nakne i pakt med naturen.

Ifølge den sveitsiske forfatteren Christian Kracht, som har skrevet bok om Engelhardt, var han spesielt påvirket av en diett som het Frukt og brød: En vitenskape­lig diett. Dietten hevdet å basere seg på darwinismen og instruerte at den korrekte maten for mennesker var den samme som for aper; ukokt korn og ukokt mat.

Men Engelhardt dro det litt lenger.

For ham var til og med brød og vanlig frukt «uren» mat. Han mente at det bare var kokosnøtta med sitt hvite fruktkjøtt og sitt halvt gjennomsiktige vann, som var det eneste rene og rette å livnære seg på. Han samlet sine tanker i pamfletten; «A Carefree Future: The New Gospel». En bekymringsfri framtid: Det nye evangeliet.

En bekymringsfri framtid: Det nye evangeliet.

Annonse

Som tittelen vagt antyder, var det ikke bare ernæring som sto i hodet på Engelhardt; han og kokosnøtta skulle vise veien til en ny, spirituell oppvåking. Han trodde at på grunn av at kokosnøtta vokste høyt oppe i et tre, og nærmest sola, så var den også nærmest Gud. Og siden kokosnøtta hadde hår som et menneske, var tanken at det var frukten som lå mennesket nærmest. Den logiske følgen av dette var selvsagt at kokosianerne (de som spiser kokosnøtter) spiste Gud.

Men nå var dette 1800-tallets Tyskland, og ikke 2000-tallets Hollywood, så disse ideene fikk ikke mange følgere helt umiddelbart. Den utilpasse nudisten med det store skjegget, trengte å komme seg vekk, og gikk i 1902 ombord på et skip på vei til det som nå er Papua Ny Guinea. Der fikk han kjøpt seg en plantasje og begynte å handle i kokosnøttolje, og gjøre forberedelsene for sin nye kult «Sonnenorden». Solas orden.

Gjennom reklamekampanjer og skriverier i aviser hjemme i Tyskland, fikk han rekruttert rundt 15 unge tyskere til å slutte seg til Solas orden. Malaria var ikke noe problem, skrev han, kokosnøtt var mer effektivt enn kinin.

Det endte som det måtte. Flere av de som reiste ned, døde innen kort tid, og de som kunne, reiste hjem. Med unntak av Engelhardt. Han endte opp som et 34 kilo tungt freakshow for turister på stranden og ble funnet død i 1919, 44 år gammel. Han blir beskrevet som en psykisk syk, revmatisk, underernært sekk, med bein med åpne sår på føttene.

Nå er det lett å latterliggjøre Engelhardt, men det er ikke noe mindre koko over diettene i første avsnitt, enn det er i dietten til Engelhardt. Han var imidlertid en fyr som vokste opp på 1800-tallet, uten Internett, ni år obligatorisk grunnskole og tilgang på 130 års akkumulert forskning og erfaring. Hva er vår unnskyldning?

Neste artikkel

Min forsøkstekniker-debut