Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geno skal undersøke all importert storfesæd for Mykoplasma bovis

Veterinærinstituttet er klar med ny analysemetode i juli.

Norge er kanskje det eneste landet i verden som ikke har påvist Mykoplasma bovis. Mikroben kan slå ut i både luftveissykdommer, leddsykdommer og mastitt, og den kan ikke behandles med tradisjonell antibiotika. Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Finske forskere har påvist at Mykoplasma bovis kan smitte også ved inseminering. Nå skal Geno undersøke all importert storfesæd.

Sjansen for at vi skal importere Mykoplasma bovis til Norge gjennom importert sæd er mikroskopisk, men den er til stede. Og konsekvensene av å få smitten til landet er store. Derfor har Geno fått med Veterinærinstituttet på å at hver eneste parti de importerer skal undersøkes.

Etter at smitten ble oppdaget i Finland og på New Zealand er Norge trolig det siste landet i verden som fri for Mykoplasma bovis. Mikroben kan påføre storfe både luftveissykdommer, leddsykdommer og mastitt.

– Det er en mikrobe som ikke knekkes av tradisjonell antibiotika, og som derfor vil øke og endre hvordan vi bruker antibiotika. Hos oss er penicillin funksjonelt i husdyrproduksjon, og særlig på storfe, mens mykoplasma bovis krever at vi må bruke helt andre antibiotika. Da vil vi også få et annet resistensmønster, som igjen knyttes til annen antibiotika- og resistensutvikling. Det er et like viktig argument som selve sykdommen og produksjonstapet, forteller Eiliv Kummen, som er veterinær og leder arbeidet mot Mykoplasma bovis hos Geno.

Metodikken som Veterinærinstituttet skal bruke for å teste storfesæden for Mykoplasma bovis er utviklet i Finland. Det er en molekylær metode som kalles PCR (Polymerase-kjede-rekasjon).

Geno starter testing av all sæd som importeres til Norge i løpet av juli, og i løpet av sensommeren eller høsten kan det også bli et krav gjennom KOORIMP. Foto: Dag Idar Jøsang

– PCR er en veldig presis test. Vi skal være klare til å starte testinga innen en måneds tid, sa Tormod Mørk i midten av juni. Mørk er fagansvarlig for storfe på Veterinærinstituttet.

Da resultatene fra den finske forskningen kom ut var Geno tidlig på ballen. Geno importerer årlig rundt 63 000 doser med storfesæd, av en total import på 66 000 doser, og er med det den suverent største importøren i Norge.

– Selv om du inseminerer med sæd som har påvist smittestoff er sjansen for sykdom svært liten, men vi vil ta alle forbehold, sier Kummen.

Annonse

Hos Animalia forteller Nina Elisabeth Svendsby at helsetjenesten og KOORIMP vil ta stilling til om de skal kreve at alle som importerer storfesæd til Norge også må gjennomføre PCR-testen hos Veterinærinstituttet. Det vil skje i løpet av sensommeren eller høsten.

– Det er på agendaen vår og vi har tiltak under planlegging. Vi kan komme til å innføre testing for mykoplasma bovis som et tilleggskrav i KOORIMP i løpet av de neste månedene, forteller hun.

Samtidig ønsker Svensby å vite mer om den reelle risikoen for smitte gjennom sæd. Hun ønsker for all del å unngå at interessen for å importere sæd og embryo skal gå ned. Det er tross alt gjennom import av livdyr at risikoen for å få smitten til landet er størst.

– Vi er fremdeles usikre på hvor stor betydning dette med sæd har i den store sammenhengen, så vi har mest fokus på livdyrimport. Der stiller vi tilleggskrav om testing for mykoplasma bovis, forteller hun.

At vi aldri har fått en serie utbrudd som ikke har latt seg behandle med tradisjonell antibiotika er det sikreste beviset vi har for at vi ikke har Mykoplasma bovis i Norge. Tine har gjennomført noen undersøkelser av tankmelk som indikerer at Mykoplasma bovis ikke er til stede i mjølkefepopulasjonen, og hvis den er til stede er utbredelsen liten.

– Det peker i retning av at vi er frie for smitte, men serologiske undersøkelser gir noen falske positive resultater, så vi kan ikke være helt trygge får vi har gått videre med nye prøver, forteller Eiliv Kummen.

I tillegg er det ingen som har undersøkt kjøttfepopulasjonen for smitte.

Mattilsynet vil vurdere et eget kontrollprogram for Mykoplasma bovis når det eventuelt er utviklet en sikker og god analyse.

– Vi har store overvåkingsprogrammer der vi overvåker mange typer sykdommer. De vurderes fortløpende, og vi vil ta stilling til et overvåkingsprogram for Mykoplasma bovis når det finnes en god analyse, sier Anne Marie Jahr, som er seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.

Hun vil minne bønder og fjøsvandrere om hvor viktig det er å drive aktivt smittevern ved å ta alle forholdsregler ved besøk i fjøset og særlig etter utenlandsbesøk eller besøk fra utlandet.

Neste artikkel

Her gjekk mjølkeproduksjonen mest ned