Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyest dekningsbidrag med melkegrav

Rørmelking kommer dårligst ut.

Lars Erik Otnes i Rendalen valgte melkegrav da han bygget nytt fjøs i 2014. Foto: Dag Idar Jøsang

Dekningsbidraget er høyest på bruk med melkegrav, og lavest på bruk med rørmelkeanlegg. Bruk med melkerobot ligger på gjennomsnittet. Det viser statistikk for regnskapsåret 2015 fra Tine Mjølkonomi, som nylig ble offentliggjort.

3 kroner og 22 øre per liter var gjennomsnittlig dekningsbidrag for et bruk med melkegrav. I den andre enden av skalaen finner vi bruk med rørmelkingsanlegg. Der er det gjennomsnittlige dekningsbidraget 3,14 kroner, mens bruk med melkerobot i snitt har et dekningsbidrag på 3,17 kroner.

2016 var det siste året med rørmelking og båsfjøs for Berit Merete Øvrebø på Austre Bokn. Foto: Dag Idar Jøsang

Les mer: Tine Mjølkonomi, årsrapport 2015

Når vi holder tilskudd utenom er det produsenter i sone A som har det høyeste dekningsbidraget med 3,37 kroner per liter. 20 øre mer enn snittet. Om vi måler i kroner per årsku har produsentene i sone A et dekningsbidrag på 25 788 kroner, mens det er 6 320 kroner per dekar. Det er også verd å merke seg at produsenter med båsfjøs har et dekninsbidrag på 3,39 kroner per liter, fire øre høyere enn produsenter med løsdriftsfjøs.

Les også: Så mye kan du tjene på ammekua

Av de 1053 melkebrukene som er grunnlaget for undersøkelsen er det 53 prosent som har løsdriftsfjøs, mens 47 prosent har båsfjøs. Samtidig har brukerne oppgitt at 49 prosent driver med rørmelking, 33 prosent med melkerobot og 18 prosent med melkegrav.

Annonse
Da Rune Jensen på Nannestad startet opp med melk igjen i 2013 valgte han melkerobot. Foto: Dag Idar Jøsang

Hvilket fôringssystem man har er det hele 10 prosent som ikke har svart på, men separat utfôring dominerer uansett stort ennå. 78 prosent av totalen (87 prosent av de som har svart) bruker separat fôring.

Les også: Så mye tjente sauebøndene i fjor

I den andre ytterligheten er det bare 0,3 prosent som lager fullfôr i mikseren, mens 5 prosent kun har grovfôr i grunnblandingen. De resterende 6 prosentene lager en grunnblanding som består av grovfôr, kraftfôr, vitaminer og mineraler.

Les mer: Så mye tjente potetbøndene i fjor

16 prosent av de 1053 brukene i undersøkelsen driver i samdrift, mens 84 prosent er enedrifter. Samtidig har 94 prosent konvensjonell drift, mens 6 prosent driver økologisk.

Neste artikkel

Landbruksprat rett på øret