Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hveterekorden tilbake på New Zealand

1 679,1 kilo per dekar og rett inn i Guinness Rekordbok.

Satte seg mål: For to år siden satte Eric Watson og hans rådgivere i Bayer og Yara seg fore å hente verdensrekorden i kilo hvete per dekar tilbake til New Zealand. I februar treska Watson rekordavlinga på 1 679,1 kilo per dekar.

Gårdbrukerne Eric og Maxine Watson fra Ashburton på østkysten av Sørøya på New Zealand har satt ny verdensrekord i hveteavling per dekar, med 1 697,1 kilo. Forrige rekordholder var Rod Smith fra Northumbria i England, med ei avling på 1 651,9 kilo per dekar i 2015.

Eric sier i en pressemelding at han er svært fornøyd med endelig å ha slått verdensrekorden, spesielt siden han har kommet veldig nære to år på rad.

– Siden det var verdensrekorden jeg hadde satt meg fore å slå, føles det veldig godt endelig å ha klart det. Forhåpentligvis vil denne rekorden gi New Zealands kornproduksjon en kjærkommen anerkjennelse. Selv om den ikke er så stor, så har vi noen veldig dyktige farmere her nede, og det er godt endelig å ha rekorden tilbake på New Zealand, sier Watson.

Høsthveten, som ble sådd midt i april for nesten ett år siden og treska i februar i år, er av sorten Oakley, og avlinga kommer til å bli brukt som fôr til kyr. Watson deler suksessen med rådgivere fra Bayer og Yara, som har hjulpet ham med råd om sprøyting og gjødsling.

– Det var de som fikk meg til å innse at verdensrekorden var innen rekkevidde. Jeg kunne ikke ha gjort det uten dem, da jeg nok trengte en dytt i riktig retning, sier Watson.

Rådgiver i Yara på New Zealand, Paul Johnston, forteller i en e-post at de la opp gjødslingsplanen for en avling på 1 700 kilo per dekar, og at det ble gjødsla med 25,8 kilo nitrogen, 5,4 kilo fosfor, 4,1 kilo kalium og 9,9 kilo svovel. I tillegg ble 10,9 kilo nitrogen tigjengelig i jorda gjennom nitrifisering, totalt altså 36,7 kilo nitrogen per dekar.

– Mikronæringsstoffer har alltid vært en begrensende faktor i Mid Canterbury på New Zealand, og da spesielt magnesium, sink og kobber. Gjennom bladanalyser i mai, som er tidlig vinter på New Zealand, og ut over våren, klarte vi å opprettholde optimal mengde mikronæringsstoffer ved bruk av Gramitrel, Mantrac og Zintrac, forklarer Johnston.

Annonse

Såfrøene var beiset med det Johnston beskriver som standard for New Zealand; en kombinasjon av Raxil, Galmano og Poncho, i tillegg til Peridiam Ferti. De to første er for å hindre sykdommer som kan følge med såfrøene, og forhindre gulrust og brunrust fram til strekningsveksten før synlig leddknute, eller GS30 som det heter i Zadoks desimalkode. Peridiam Ferti er et middel som sørger for mikronæringsstoffer til såfrøene.

Ugraset ble bekjempet i to omganger med Firebird og Othello OD, mens til soppbekjempelse brukte de hele fem ulike preparater, der Prosaro og Aviator Xpro var de viktigste.

– Når vi har et klima som passer med utviklinga av kornsykdommer, som hveteaksprikk, stripe­rust og bladrust, koblet med en veldig lang vekstsesong, spesielt fra blomstringa er over til ferdig gulmodning, er det viktig å holde avlinga så sykdomsfri som mulig. Det har vist seg over flere sesonger at soppsprøyting rundt blomstring også er viktig for å holde plantene grønne så lenge som mulig, sier Johnston.

Den nybakte verdensrekordholderen Watson kjøpte den 4 900 hektar store gården sammen med kona i 1992 og dyrker korn, linser, gras og forskjellige grønnsaker. Og han er ikke bekymret for at andre vil prøve å ta rekorden igjen neste høst.

– Vi kan alltids gjøre det bedre. Det er sånn jeg driver, sier Watson.

Neste artikkel

Erik dyrker grønnsaker i fjøsgulvet