Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan er framtiden for odelsloven?

Lite tyder på at odelsretten vil forsvinne med det første.

Regjeringen har varslet at de ønsker å gjøre endringer i lovverket knyttet til landbrukseiendom, men det er lite som tyder på at odelsretten vil forsvinne med det første, skriver advokat Per Aksel Hosar. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar fra Advokatfirmaet Økland & Co DA.

Odelsretten må ikke oppheves framgår det av Grunnloven. Den har tradisjoner tilbake til vikingtiden før den ble Grunnlovsfestet i 1814. Den politiske begrunnelsen i dag for å ivareta odelsretten (og åsetesretten) har vært for å bidra til å forhindre oppsamling av jordeiendommer på få hender, sikre oppstykking av landbruksjorda og for å bidra til at de som ønsker å overta landbrukseiendom kan gjøre det til en rimelig pris.

LES OGSÅ: ARV TIL ANDRE SØSKEN?

Til tross for at odelsretten synes å bestå i beste velgående har den vært gjenstand for en rekke små og store endringer opp gjennom årene. De siste endringene ble vedtatt av Stortinget sommeren 2013 og trådte i kraft januar 2014. Da ble det vedtatt to vesentlige endringer. En innskrenking av odelskretsen og opphevelse av odelsfrigjøring ved kjøp av tilleggsjord. Regjeringen har også foreslått enda flere endringer, blant annet fjerning av boplikten også for odelsberettigede, selvsagt forutsatt at de får tilstrekkelig politisk flertall.

Innskrenking av odelskretsen

Endringene som trådte i kraft fra 2014 gjelder ikke dersom det hadde oppstått anledning til å bruke odelsretten før 1. januar 2014. For gårdsbruk som er solgt eller arvet etter dette tidspunktet gjelder de nye reglene.

Den første endringen med virkning fra januar 2014, innskrenker kretsen av odelsberettigede. Altså de som kan løse en eiendom på odel. Endringen medførte at barn av en som har eid eiendommen med odelsrett kan ha odelsrett. I tillegg kan barnebarn av siste eier med odelsrett ha odelsrett. Dette avgrenset odelsretten, slik at nieser og nevøer ikke lenger kunne ha odelsrett.

Begrunnelsen for endringen var at landbruksmyndigheten mente at i og med at overdragelse av landbrukseiendom i stor grad skjer mellom personer som er i nær familie og som har vokst opp på eiendommen og deltatt i driften der. Tanken har vært at den nære tilknytningen sikrer stabil drift og bosetting. At færre personer med mindre tilknytning til eiendommen mistet odelsretten åpnet for at flere landbrukseiendommer kunne finne veien til det åpnet markedet. Ønsket var at dette igjen ville medføre at friske krefter kom inn i landbruksnæringen og at de som trengte tilleggsjord lettere kunne kjøpte dette framfor å måtte leie.

Om lovendringen faktisk har medført at flere landbrukseiendommer har blitt lagt ut for salg, har verken Landbruks- og matdepartementet eller Landbruksdirektoratet så langt uttalt seg noe om. Tallene fra SSB for 2014 er enda ikke klare, men NRK kunne i august melde at eiendomsmeglerne i Hedmark og Oppland hadde merket en oppgang i antall landbrukseiendommer til salgs etter at de nye reglene trådte i kraft.

Oppheve odelsfrigjøring ved kjøp av tilleggsjord

Annonse

Den andre vesentlige endringen som trådte i kraft i 2014, var at regelen som ga adgang til å søke odelsfrigjøring i tilfeller der odelseiendommen er kjøpt som tilleggsjord og det ble reist odelsløsningssak, ble opphevet.

Hovedbegrunnelsen bak denne endringen var at svært få saker om odelsfrigjøring blir framsatt. En innskrenking i odelskretsen ville gjøre odelsfrigjøring enda mindre aktuelt. I tillegg er søknader om odelsfrigjøring både vanskelige og ressurskrevende noe som i seg selv nok har vært en motivasjon for lovgiver for å forenkle regelverket.

Forslag til endringer i konsesjons- og odelslov

I oktober i fjor framla Landbruks- og matdepartementet forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven), i sin helhet.

Departementet begrunnet forslaget om å oppheve hele loven ved at de hensynene som loven var ment å ivareta ikke i tilstrekkelig grad var tungtveiende nok til å opprettholde kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Formålene bak konsesjonsloven har blant annet vært å opprettholde bosetting gjennom å pålegge boplikt og å sikre hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Forslaget om å oppheve konsesjonsloven vil medføre at boplikt for landbrukseiendom vil forsvinne. Ut ifra hensynet til et helhetlig regelverk vil dette også få konsekvenser for eiendommer med odel- og åsetesrett. Boplikt etter odelsloven vil som en konsekvens også forsvinne, mens driveplikten fortsatt er ment å gjelde.

Lovforslaget ble sendt på høring i høst. Fristen for å komme med uttalelse var 15. januar i år. Så langt har forslaget møtt stor motbør blant mange av høringsinstansene. Også landbrukernes egne organisasjoner har gått imot en oppheving. I tillegg ser det ikke ut som støttepartiene KrF eller Venstre støtter opphevelse av loven i sin helhet. I så fall må nok også odelsberettigede i framtiden måtte belage seg på at konsesjonsfri overtagelse av en landbrukseiendom betinger at han eller hun bosetter seg på eiendommen i minst fem år.

Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Per Aksel Hosar fra Advokatfirmaet Økland & Co DA. Har du innspill til aktuelle tema vi bør belyse kan du ta sende en e-post til redaksjonen.

Neste artikkel

Hva har du krav på om du mister landbruksareal til veiformål?