Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbærproduksjon i sterk endring

Tuneller, nederlandske jordbærplanter, stadig færre soppmidler og stadig færre produsenter.

Morten Gustad har vært jordbærbonde siden 1993 og forteller om en produksjon som har vært i sterk endring de siste årene med introduksjonen av nederlandske jordbærplanter, dyrking i tunell og færre soppmidler til rådighet.

–Jeg kommer akkurat fra et produsentmøte på Røra Fabrikker. De sa at for 20 år siden var det 150 nordtrønderske jordbærprodusenter på disse møtene. Nå var vi tre, sier Morten Gustad.

Gården til Morten Gustad på Sparbu ligger i en vestvendt skråning ned mot Borgenfjorden. Han er en av de etter hvert få jordbærprodusentene som holder stand i Nord Trøndelag og kan fortelle om en produksjon i stor endring de siste fire - fem årene, der dyrking plasttuneller, importerte jordbærplanter fra Nederland og uvirksomme soppmidler representerer den største forskjellen.

–Jeg har satt opp seks dekar med tuneller til jordbær nå i år, og datamaskinen som styrer vanning og gjødsling, stativene vi setter bær-kassene på og montering har det vel kostet 1,3 millioner kroner, forteller Gulstad.

60-DAGERS PLANTER

Standard-opplegget for en norsk jordbærprodusent før var å dyrke bæra på friland, der jordbærplantene ble satt ut på våren ett år, og så ga de avling andre året og en kunne høste jordbær på arealet i tre år det måtte pløyes om. Dette er nå utdatert kunnskap kan Gustad fortelle. For tre år siden ble det tillatt å importere planter fra utlandet og nå kommer alle plantene som Gustad planter ut fra Nederland.

–Typen jordbærplanter jeg kjøper tas opp og settes inn på fryselager i desember da høsten i Nederland er så lang. Da har plantene hatt lang tid på seg for å sette blomsteranlegg, i motsetning til norske planter som må tas opp i oktober eller september på grunn av lave temperaturer. Det gjør at denne typen planter kan være på topp produksjon allerede seksti dager etter at de er plantet ut, forteller Gustad.

Plantene han kjøper kalles faktisk 60-dagers planter, eller ventebedsplanter, og gir altså avling ett helt år tidligere enn hva norske jordbærplanter ville ha gjort. Men selv om de heter 60-dagerplanter så er det ikke helt sikkert at avlingen kommer nøyaktig seksti dager etter utplanting.

Annonse

–Vi plantet første runde med jordbærplanter på friland 10. mars, og de vil nok ikke gi avling før etter 75 dager, da det er temperaturen som bestemmer hvor lang tid det tar før de setter bær, forklarer Gustad.

Norgro, som er Norges største grossist på jordbærplanter, opplyser at rundt 50 prosent av plantene de omsetter nå er importert fra Nederland.

Hele saken kan du lese i Norsk Landbruk nummer 9. Hvis du ikke abonnerer på Norsk Landbruk, så kan du kjøpe abonnement her.

LES OGSÅ: Slurryquip inn i slepeslangekampen

LES OGSÅ: Toppkarakterer til minilasteren

Neste artikkel

GDPR innføres i Norge 20. juli