Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Marina er én av de første i landet med fagbrev agronom

Marina Haugen (20) gir toppscore til lærlingeprosjekt på agronom.

– Uten to år som lærling, kunne jeg aldri gått rett ut i jobb som avløser, mener Marina Haugen (20). Hun er nå én av de første i landet med fagbrev agronom.

Det ble toppkaraktér, bestått meget godt, til alle landbrukselevene fra Vestfold som nylig gikk opp til fagbrev agronom. De tre videregåendeelevene fra Melsom vgs. er noen av de første som har gjennomført agronomutdanningen på en helt ny måte, med to år teori og to år utplassert i lærlingebedrifter.

De er også noen av de første som nå går ut med fagbrev i agronom dette året.

– Uten to år som lærling, kunne jeg aldri gått rett ut i jobb som avløser, mener Marina Haugen.

I dag er det vanlig å ta agronom med tre år på skole. Forsøksprosjektene i Vestfold, Buskerud, Nordland og Finnmark har som mål å finne ut om en ny metode for opplæringen kan bedre rekrutteringen til agronomutdanningen.

LES MER: Trainee-ordning sponset generasjonsskifte

Fra lærling til fast ansatt avløser

Marina Haugen fra Horten i Vestfold er svært fornøyd og gir studiet toppkarraktér.

– Det var da jeg ble lærling og arbeidet ble praktisk rettet, at alt løsnet for meg. Da skjønte jeg plutselig hva lærerne hadde snakket om på skolen, forteller Haugen.

20-åringen fra Horten er ikke oppvokst på gård, og hadde lite erfaring med gårdsarbeid før hun startet på naturbruk. Derfor var de to årene som lærling spesielt lærerikt for henne.

Når Haugen nå ferdig med lærlingeperioden i august, skal hun rett ut i arbeid som fast avløser på et melkebruk.

– Jeg kunne aldri gått rett ut i jobb, hvis det ikke var for lærlingtida, sier Haugen til Norsk Landbruk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Marina Haugen starter snart i jobb som fast avløser på melkebruk. Foto: privat.

Får ikke videreføre prøveprosjekt

Prøveprosjektet i Vestfold har fungert så bra at fylkeskommune og Vestfold landbrukstjenester har søkt om videreføring, fram til den endelige avgjørelsen om agronomutdanningen faller.

– Men vi fikk avslag fra Utdanningsdirektoratet, to ganger, forteller Leif B. Olsen i skoleseksjonen i Vestfold fylkeskommune.

Det Olsen i fylkeskommunen og Runar Wold i Vestfold landbrukstjenester har vært bekymret for, er at man mister kontinuiteten i ordningen som nå er oppe og går.

– Det siste kullet med lærlingene starter nå i høst, og skal være ferdige våren 2019. Til høsten er det tilbake til et ordinært agronomløp igjen, forteller Wold.

Flere lærlingebedrifter per elev

I Vestfold har det ikke vært noe problem å finne lærlingbedrifter til elevene, ifølge Wold i Vestfold landbrukstjenester.

– Siden mange bønder er spesialisert på én produksjon, har det vært nødvendig med flere lærlingbedrifter per elev.

– Jeg synes alle utdanninger burde vært praktisk rettet som denne.

Marina Haugen.
Annonse

Det er landbrukstjenesten som ansetter lærlingen hos seg, og sender faktura på timene som eleven er i bedriften.

– Det er vi som har fulgt opp at elevene oppfyller alle mål i læreplanen og det er vi som tar alt papirarbeidet. Så har lærlingebedriften konsentrert seg om læringen i praksis, forklarer Wold.

– Nå har vi faktisk folk som ringer inn til oss og ber om å være lærligbedrift, legger han til.

Bra i Vestfold, men kan det skaleres?

– Rapporten skal etter planen være klar høsten 2020 og deretter skal den opp til behandling i faglig råd for naturbruk, forteller rådgiver Inger Johanne Sveen i Norges Bondelag.

Det faglige rådet er Utdanningsdirektoratets rådgivende organ for fag- og yrkesopplæring, og bondelaget har en representant i rådet gjennom arbeidsgiverforeningen Spekter.

Når rapporten er klar skal Sveen og de andre i rådet evaluere prosjektet, og se hva man kan lære av metoden.

– Vi ser at det har fungert bra i Vestfold, der næringa har samlet seg rundt det. Det er blant annet et fylke som har et stort antall landbruksbedrifter innenfor et relativt lite geografisk område. Rådet må se om forsøket har fungert like bra andre steder, om det fører til bedre kvalitet og økt rekruttering, og om det er en modell som kan stås eg over tid, sier Sveen til Norsk Landbruk.

Hun mener også at det er viktig for næringa at utdanninga ivaretar flere typer elever. Både de som vil starte rett i arbeid, og de som velger påbygg for å studere videre.

– Vi må ha en pragmatisk holdning til det. Vi må finne ut hva som er best for elevene og hva som er best for næringa, sier Sveen.

LES MER: Flere søker seg til landbruksutdanning

Drømmen er fengselsagronom

Marina Haugen er imidlertid ikke i tvil om hva som har fungert best for henne.

– Jeg startet på naturbruk fordi jeg alltid har vært veldig glad i dyr, men i løpet av tida på skolen og i lærlingeperioden har interessen bare vokst seg sterkere og sterkere. Både innenfor landbruk og skogbruk.

– Jeg synes faktisk at alle utdanninger burde vært praktisk rettet som denne, sier Haugen.

– Og drømmen videre?

– Jeg blir sikkert å jobbe som avløser i noen år. Så får jeg se om jeg skal utdanne meg til fengselsbetjent og søke meg jobb et sted de har landbruk som en del av arbeidstreningen.

– De trenger jo agronomer på slike steder også, sier Haugen.

LES MER: Vil ha fagbrev agronom

LES MER: Slik kan du ta nettutdanning i praktisk sauehold

Neste artikkel

Skal kåre verdens beste oster – i Norge