Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå selges genmodifiserte epler i USA og Canada

Eplene blir ikke brune i kuttflatene og får ikke brune flekker.

Fordeler: Selv om det ikke er lov å dyrke genmodifiserte epler i Norge, ser kulturansvarlig for kjernefrukt i Gartnerhallen, Knut Amund Surlien, flere fordeler med teknologien, framfor tradisjonell avl. Spesielt muligheten for å justere på én enkelt egenskap hos allerede godt etablerte eplesorter, mener han er viktig. Foto: Camilla Mellemstrand

– Det som er veldig interessant, er at de har tatt veletablerte eplesorter og bare justert på én enkelt uønsket egenskap. I dette tilfellet at skadet cellevev blir brunt, forklarer kultur­ansvarlig for kjernefrukt i Garnterhallen, Knut Amund Surlien.

Epler er en av de fruktene det produseres mest av i verden, men det er også en av dem det kastes mest av. Hele førti prosent av eplene som produseres, går tapt ett eller annet sted på veien fra epletreet og til munnen til forbrukeren.

Mindre enzymer

Mye av dette svinnet kommer som følge av at når cellevegger i epler skades, frigjøres et enzym som heter polyphenol oxidase (PPO), som igjen fører til de karakteristiske, brune flekkene. Arctic Apples har blitt genmodifiserte til å produsere mye mindre av dette enzymet enn vanlige epler, gjennom at genene som styrer produksjonen, har blitt skrudd av.

– Selskapet som har utviklet eplene, har vært veldig klare på at dette er epler framavlet ved hjelp av bioteknologi. Det har vært spennende å følge med på debatten i USA. I starten kom selvsagt alle de gamle argumentene mot bioteknologi, men debatten gikk veldig fort over. Det er selvsagt ikke noe stort volum epler det er snakk om ennå, men nå som eplene er i salg i butikken, har jeg ikke registrert noen diskusjon, sier Surlien.

Lange horisonter

Eplene er utviklet av selskapet Okanagan Specialty Fruits, i samarbeid med landbruksuniversiteter både i USA og Canada, og er resultatet av et tjueårig forskingsprosjekt. Det som gjør bruken av genteknologi ekstra interessant i frukt- og bærproduksjon, er de ekstremt lange horisontene de opererer med når det kommer til utvikling av nye sorter.

Annonse
Ikke brune: I USA og Canada kom de første genmodifiserte eplene i butikken nå i høst. Her et bilde fra en av produsentene i Canada. Eplene blir ikke brune når de får skader eller blir kuttet i, noe som skal redusere svinnet fra produsent til forbruker. Foto: Produsenten

For først skal du krysse to sorter og avle på dem i 15 til 20 år, i et fromt håp om at du finner en variant som er bedre enn de eksisterende sortene på markedet. Så skal sorten formeres opp, kommersialiseres og plantes ut for en 20 år lang høsteperiode. I tillegg skal den nye sorten finne sin nisje i markedet og bli en sort som forbrukerne vil ha.

– Her har de tatt de velkjente sortene Golden Delicious, Royal Gala og Granny Smith, som har vært på markedet i flere tiår og som det produseres enormt mye av, og bare justert på én ufordelaktig egenskap, sier Surlien.

Lang levetid

Men det er ikke bare produsenten som vil ha fordel av epler som ikke blir brune som følge av trykkskader. Det vil også gjøre det enklere å selge ferdig oppkuttede eplebiter i små forpakninger i butikken.

– De sortene vi har i dag, blir brune bare noen timer etter at de er skåret opp. Med slike epler vil det være mulig å selge ferdig oppskårne epler med lang levetid i butikken, forklarer Surlien.

Men de kommer ikke i norske eplehager med det første, da det ikke er lov å dyrke genmodi­fiserte planter i Norge.

Neste artikkel

Genotyping øker melkeindeks og avlsverdi