Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk kylling med minst resistens i Europa

79 prosent av bakteriene er ikke resistente mot antibiotika.

Sammenliknet med andre europeiske land har norskprodusert kylling aller lavest forekomst av resistens, viser en ny rapport. Foto: Camilla Mellemstrand

Årets resistensrapport viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i kylling er blitt enda lavere. Norskprodusert kylling har som tidligere aller lavest forekomst av resistente bakterier i Europa, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding etter at de presenterte årets NORM-VET-rapport.

Rapporten gir en årlig status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr. For å ha riktig forståelse av funnene i rapporten er det viktig å vite at resistens er et naturlig fenomen: Det vil alltid være resistente bakterier hos dyr, i miljø og hos mennesker.

Best resultat for kylling

I 2016 ble både kylling og kalkun undersøkt. Av disse prøvene var henholdsvis 79 prosent og 74 prosent av de undersøkte bakteriene ikke resistente for de antibiotika det ble testet for. Dette regnes som veldig gode tall. Sammenliknet med andre europeiske land har norskprodusert kylling aller lavest forekomst av resistens. Ved bruk av selektive og svært følsomme metoder undersøkes også prøvene for resistens som er tilstede i så få bakterier at de ellers ikke vil oppdages med mer tradisjonelle resistensundersøkelser. Også i disse undersøkelsene viser resultatene en reduksjon i resistensnivå sammenliknet med tilsvarende undersøkelser tidligere år.

– Det har alltid vært lave resistenstall i norsk kylling. Situasjonen nå viser at vi med tett overvåkning gjennom NORM-VET kan oppdage endringer i en tidlig fase slik vi så at noe kunne være på gang tilbake i 2006. Dette ble verifisert etter at vi tok i bruk en mer følsom metode i 2011. Siden den gang har næringen satt inn tiltak, noe som gjør at situasjonen nå ser mye bedre ut, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Stabilt forbruk

Rapporten viser også statistikk over antibiotikaforbruk til ulike dyrearter. Det stabilt lave forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr de siste årene gikk ytterligere ned med 2 prosent siden 2013. Salg av veterinære antibiotika til kjæledyr viser en nedgang på 24 prosent i peridoen 2013 - 2016.

Forbruket til oppdrettsfisk utgjorde kun 0,5 prosent av all antibiotika solgt i Norge i 2016. Forskrivningen til fisk er redusert med 99 prosent fra toppen på 1980-tallet. Fra 2015 til 2016 gikk forbruket ytterligere ned til det laveste nivået siden målingenen startet i 1981.

– Forbruket av antibiotika til dyr i Norge er svært lavt sammenlignet med mange andre land. Da bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av antibiotikaresistens, er det viktig å bevare denne situasjonen. I Norge brukes det i hovedsak smalspektrede penicillinpreparater som trigger resistens i mindre grad enn bredspektrede preparater, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Annonse

I 2016 ble fjørfenæringens utfasing av narasin i fôr fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder ikke på at dette har ført til økt bruk av antibiotika til behandling.

Resistens i ost

I 2016 var ost for første gang med i NORM-VET. 125 norskproduserte og 54 importerte oster, både pasteuriserte og upasteuriserte, ble undersøkt. Det ble påvist lite resistente bakterier fra produktene sett under ett, men de aller fleste produktene hvor det ble påvist resistente bakterier var upasteuriserte. Det var mer resistente bakteriene i prøver fra importert enn norskprodusert ost. Noen av disse bakteriene var multiresistente og noen var resistente mot det som er definert som kritisk viktige antibiotika for mennesker.

– Det er ikke overraskende at vi finner mer resistens i importert og i upasteurisert ost. I produkter fra upasteurisert melk er det større sannsynlighet for funn av bakterier, inkludert sykdomsfremkallende bakterier. Det er blant annet med bakgrunn i dette at Veterinærinstituttet over lang tid har anbefalt pasteurisering av melk. Med høyere forekomst av resistens i andre land øker også sannsynligheten for å finne flere produkter med resistente bakterier fra slike land. Vi skal ikke overdrive betydningen av enkeltfunn, men ønsker å følge med på dette framover, sier Urdahl.

Resistens i importert mat og dyrefôr

Som en del av overvåkningsprogrammet, ble det i 2016 for første gang oppdaget kolistinresistens i mat og fôr. Kolistin er definert som et kritisk viktig antibiotikum innen humanmedisinen. De to påviste funnene var fra scampi importert fra Bangladesh og fra hundemat importert fra Storbritannia.

– Funnene viser at vi er sårbare for introduksjon av resistens via import av mat og dyrefôr, sier Urdahl.

Resistens i miljø

I 2016 er det også i regi av NORM-VET undersøkt prøver fra rødrev og ville fugler. Dette kan brukes som indikatorer på forekomst av antibiotikaresistens i miljøet. I 2016 ble det undersøkt avføring fra 528 rødrev og 357 ville fugler. 9 av 10 bakterier fra rødrev var ikke resistente for noen av de antibiotika de ble testet for. Det samme var tilfelle for villfugl.

– Dette er lave tall, men viser likevel at antibiotikaresistente bakterier er tilstede i viltlevende populasjoner - mest sannsynlig som følge av menneskelig aktivitet og spredning via vann, avløp, søppel etc., sier seniorforsker Madelaine Norström. Deler av dette prøvematerialet er også benyttet inn i et oppdrag Veterinærinstituttet har gjort for Miljødirektoratet.

– Når vi ser nærmere på hvor revene er skutt, ser vi at rødrev som har oppholt seg i befolkningstette områder har høyere forekomst av antibiotikaresistente bakterier enn andre rever. Forekomsten er imidlertid lav sett under ett, forklarer Norström videre.

Neste artikkel

Kjemper om pris på 250 000 kroner