Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nortura Totalmarked: Fortsatt rom for økt storfekjøttproduksjon

Men viktig å ikke gå i «sauefella».

Krevende balansegang: Det bygges og bygges til ammeku og både i år og neste år forventer Nortura 7000 nye mordyr i ammekuproduksjonen. Markedsregulator Nortura følger nøye med, slik at markedet for storefekjøtt ikke skal oppleve de samme problemene med overproduksjon som sauebøndene og svinebøndene nå opplever. Foto: Dag Idar Jøsang.

For noen år siden spratt nye sauefjøs opp som paddehatter. Optimismen var stor og historien om det unike norske lammekjøttet ble fortalt igjen og igjen på fjøsåpninger over hele landet. Driftige bønder skrev søknader om byggestøtte til Innovasjon Norge så blekket sprutet, og Innovasjon Norge delte ut midler til både liten og stor, lenge etter at kjøttlagrene begynte å fylle seg opp.

ER KUA NESTE DYR UT?

Nå er den voldsomme lammeoptimismen vanskeligere å finne. Lave priser og fryselagre som fyller seg opp, er ikke like godt egnet som solskinnshistorier i lokalavisa.

– Hvorfor i all verden driver vi sånn? Vi er aldri svakere enn når vi produserer for mye, sier svineprodusent Knut Haugland.

Som svinebonde vet han godt at overproduksjon er en svært negativ situasjon for bøndene. Nå er han blant dem som er bekymra for at også kua skal gå i sauefella.

FØLGER MED

Direktor i Nortura Totalmarked, Jakob Simonhjell, forstår at bønder som investerer millioner av kroner i nye fjøs for ammeku kunne ønske seg en garanti mot overproduksjon, men den nærmeste Simonhjell kommer en garanti, er å si at markedsregulator Nortura følger nøye med på situasjonen.

– Det har vært viktig å få opp storfekjøttproduksjonen for å realisere et ubrukt verdiskapingspotensial for norsk landbruk, men det er selvsagt viktig at vi ikke løper fra den ene grøfta til den andre. Når vi nå ser sterk vekst i storfekjøttproduksjonen, samtidig som importkvotene øker og flere går forbi kjøttdisken, er det grunn til å tro at rommet for å satse på storfekjøtt ikke vil være like stort i åra som kommer, sier Simonhjell.

VIKTIGE PRISSIGNALER

Han sier at Nortura ikke er interessert i å stimulere til raskere vekst i storfekjøttproduksjonen nå, og at de aktivt bruker prissignaler for å bremse satsingen noe.

– En gradvis vekst over flere år er bedre enn en boom. I flere år har prisene på storfekjøtt økt mer enn den generelle prisveksten, fordi vi har ønsket å stimulere til økt produksjon. Nå ligger prisveksten på storfekjøtt på nivå med den generelle prisutviklingen. Reduserte Prisen er et viktig signal til produsentene, samtidig som den også påvirker etterspørselen, sier direktøren.

Prognosen for 2018 legger til grunn at underskuddet av storfekjøtt vil være på om lag 8100 tonn etter at importkvotene er tatt inn. I år forventes var underskuddet å bli om lag 10 900 tonn.

Annonse

– Selv om storfekjøttproduksjonen er tidkrevende, har veksten i storfekjøttproduksjonen vært forholdsvis rask. I prognosen for 2018 legger vi til grunn at det kommer 7000 nye ammekyr neste år, like mange som i inneværende år.

FORVENTER REDUSERT FORBRUK

Simonhjell sier at ingen har noe særlig tro på folk skal begynne å spise mer storfekjøtt enn tidligere.

– Det er trender i tida som gir grunn til å tro at forbrukeren i større grad enn tidligere går forbi kjøttdisken. I prognosen har vi lagt til grunn at salget kommer til å bli redusert med en prosent neste år, sier direktøren, som mener Nortura har en svært viktig rolle i å kjempe for det røde kjøttets plass i norsk kosthold framover.

HANDELSAVTALER EN KONSTANT TRUSSEL

Simonhjell peker også på handelsavtaler er en konstant trussel mot storfekjøttmarkedet. I vår økte EUs kvote for tollfri import av storfekjøtt til Norge fra 900 til 2500 tonn, en endring som trolig begynner å gjøre seg gjeldende i 2019.

– Vi har egentlig ingenting å gi bort når det kommer til kvoter på storfekjøtt, så det er grunn til å være bekymra over de pågående forhandlingene med de sør-amerikanske landene, sier Simonhjell.

Hvor stor del av totalforbruket bør være norsk for at markedssituasjonen skal være best mulig for bøndene?

– Det er vanskelig å gi et konkret tall, men det er ingen tvil om at det er mye bedre for produsentene å ligge litt under enn litt over. Det er produsentene som bærer kostnaden ved overproduksjon.

Neste artikkel

Genotyping øker melkeindeks og avlsverdi