Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økorapsen ble en suksess

Avlinger på opptil 450 kilo per dekar.

Lærdom: Thorbjørn Lund (t.v.) i Norsk Økoraps og de økologiske melkebøndene i Østfold har hentet kunnskap og inspirasjon i Sverige. Foto: Dag Idar Jøsang

De beste fikk opp mot 450 kilo per dekar i gjennomsnitt. De dårligste i underkant av 300. Med en pris på vel 9 kroner kiloen kan man trygt si at prosjektet med økologisk raps har vært en suksess.

Vel 100 tonn avling har Norsk Økoraps AS tatt mot til nå, og det er litt i overkant av hva Thorbjørn Lund hadde forventet.

Les også: Tester tidlig høstbare erter og åkerbønner

– Vi hadde forventet rundt 300 kilo per dekar, men ser at potensialet er høyere. Det er eksempler fra Sverige på økoraps med snittavlinger på ca. 600 kilo per dekar. Kvaliteten har vi ikke fått analysert ennå, men det ser stort sett bra ut, sier Lund.

En av drivkreftene for at de økologiske melkebøndene i Østfold skal dyrke sine egne proteiner til kraftfôr er Einar Kiserud. Det var første året hans med raps, og det eneste han angrer på er at han ikke sådde mer

– Jeg skulle sådd 400 dekar, ikke 47, sier han og ler.

Eidsberg: Kristin og Jens Håkon Bjerke i Ørje leverer raps til Norsk økoraps, som de skal kjøpe tilbake som pelletert proteinrik rapskake til melkekyra. Foto: Privat

Da Spydeberg-bonden sådde sine 47 dekar raps med ugrasharva den 1. august våget han knapt å håpe at årets rapsavling skulle passere 400 kilo per dekar. Det på tross av at både våren og sommeren var kaldere enn normalt. Avkastningen ble langt større enn om han hadde hatt korn.

Ytring: Kven kan levere mjølk til den beste isen i verda?

– For min del var det mye bedre enn forventet, men det er jo ikke sikkert at det blir like bra neste år. Også i konvensjonell rapsdyrking er 300 kilo bra avling, og også de som fikk under 300 kilo gjorde det brukbart. Det er jo uansett bedre betalt enn korn, sier Kiserud.

Annonse

Å finne den ideelle tida å treske rapsen på var en utfordring. Han er spent på om analysene vil vise om tidspunktet var riktig.

Les også: Gunnar Hänningsson ble «årets rapsmästare»

– Man må finne fram til et kompromiss om når det er rett tid å treske rapsen. Dryssing i toppen kan aksepteres for å modne sideskuddene. Problemet med for mange grønne frø er for mye klorofyll i plantene. Det så greit ut da jeg tresket, men jeg har ikke fått svar på analysene ennå, forteller han.

Spydeberg: Einar Kiserud har hatt suksess med å dyrke økologisk raps i år. Foto: Privat

Noen av økorapsprodusentene i Østfold har hatt utfordringer med snegler, andre med beitende elg og rådyr. Hos Einar Kiserud har ikke snegler vært noe problem, men både elg og rådyr forsynte seg av oljevekstene i deler av åkeren.

– Fram til blomstringa så det veldig bra ut med tanke på ugras også, men så kom høymolen. Den fortsatte å vokse da rapsen sluttet, og ble opptil to meter høy. En mulig grunn til det kom høymole var at åkeren har vært brukt til beite. Det er kanskje en ide å luke om våren, for etter blomstringa er det for seint. I områdene med tett åker var ikke kveka noe problem, men der det var beiteskader var det en del kveke.

VIDEO: Hvordan øke rapsavlinga med 100 kilo

Samtidig var det tørt i jorda under pløying, slik at det var vanskelig å få til en strøken pløgsle i den stive leirjorda.

– Andre steder har nok balderbrå vært et problem. Nøkkelen for å unngå at ugraset får komme er en passe tett åker, sier Kiserud.

Neste artikkel

Betre smak på nytt kalvekraftfôr