Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Så mye reduseres dekningsbidraget med dårlig grovfôr

Men tomme binger er dyrest

Selv med dårlig og lite grovfôr, er det mulig å ha god inntekt på å fôre opp ungdyr til slakt eller som livdyr, sier Nortura-rådgiver Bengt Egil Elve.

Ved hjelp av en simuleringsmodell for fôrforbruk og tilvekst har han beregnet hvordan dekningsbidraget endrer seg når man må øke kraftfôrandelen eller bruke både kraftfôr og grovfôrerstatter.

– Beregningene viser at inntektene per dyr blir lavere, men at tapet blir større ved å ha tomme binger, oppsummerer rådgiveren.

7000 PER OKSE

I en normalsituasjon, har rådgiveren tatt utgangspunkt i en innkjøpt kalv på 120 kilo som skal fôres fram til slaktevekt på 320 kilo i løpet av 13,84 måneder. Han har tatt utgangspunkt i et grovfor med gjennomsnittlig fôrkvalitet på 0.86 fôrenheter per kilo tørrstoff og en kostnad på 2,30 kroner per fôrenhet. Det gis 2,5 kilo kraftfôr per dag, mens resten av rasjonen er grovfôr.

– Med et slikt opplegg sitter man igjen med rundt 7000 kroner etter at fôrkostnadene er trukket fra, oppsummerer rådgiveren.

TAPER 1500 KRONER

I en situasjon med lite og dårligere grovfôr, er man nødt til å øke kraftfôrforbruket for å gjøre opp for næringsfattig grovfôr. Ifølge rådgiveren tåler okser at opptil 70 prosent av fôrrasjonen gis i form av kraftfôr.

Elve har regnet på et eksempel med grovfôrkvalitet på 0,77 fôrenheter per kilo tørrstoff og en kostnad på 2,30 kroner per fôrenhet. I dette eksempelet har han lagt opp til rundt 70 prosent kraftfôrandel og et fôringsregime som trappes gradvis opp fra 2,5 til 5,5 kilo etter vekt.

Annonse

Utregningene viser at fôrkostnadene i et slikt opplegg øker fra 8166 kroner til 9492 kroner og at den summen bonden sitter igjen med etter at fôrkostnadene er trukket fra reduseres fra 7000 til 5720 kroner.

– Inntektene blir betydelig lavere, men tapet blir større ved å ha tomme binger, sier rådgiveren.

GROVFÔRERSTATTER

Han har også regnet på et eksempel hvor grovfôrkvaliteten ligger på 0,77 fôreneheter per kilo tørrstoff, men koster tre kroner per fôrenhet istedet for 2,30 kroner som i de tidligere regnestykkene.

I dette regnestykket trappes kraftfôrforbruket raskt opp til tre kilo per dag, i tillegg til at man fôrer med et par kilo fiberrik grovfôrerstatter.

Også i dette regnestykket sitter man igjen med rundt 5000 kroner etter at fôrkostnaden er trukket fra.

Rådgiveren understreker at det er viktig å velge riktig kraftfôrtype.

– Dersom kraftfôrandelen blir høy, bør en velge en kraftfôrsort som er beregnet å brukes i store mengder. Kraftfôrsorter som har slike egenskaper har gjerne litt lavere andel av vomfordøyelig stivelse, høyere andel fiber og kan være tilsatt bufferstoff for å hjelpe til å holde et godt vommiljø, sier rådgiveren.

Neste artikkel

Vandrepokal til samdriftas beste fôrprodusent forbedret fôrkvaliteten