Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

3 Bilder

Slakter 100 melkekyr for fosfor-reduksjon

Nederlandske melkebønder må slakte kyr for å nå EU-krav

Øystein Heggdal
Publisert: 18.05.17 13:30

–Det sjuke er jo at dette gjelder bare for i år. Jeg må slakte ut 100 kyr, bare for å nå fosforkvoten i år. Allerede neste år kan jeg øke besetningen tilbake til 350 melkekyr igjen, sier Stef van den Hurk.

I en årrekke har det i Norge blitt jobbet med en ny gjødselforskrift, noe som spesielt har bekymret bønder på husdyrtette Jæren. Vi har vært og besøkt en bonde i husdyrtette Nederlandsk som virkelig har fått kjenne på hvordan det er å bli regulert ut fra hvor mye gjødsel det er lov å spre på åkrene sine.

Sør-vest i den paddeflate parken av et land Nederland er finner vi gården til familien van den Hurk. Stef er tredjegenerasjons melkebonde og de startet med melk i 1980. Da hadde de 80 kyr og de har utvidet produksjonen i flere omganger; 120 kyr og to roboter i 2003, ny avdeling med 250 kyr og fire roboter i 2010, og til slutt oppussing av ei gammel avdeling og enda to roboter og med plass til totalt 350 kyr i 2015. Den viktige lille detaljen her er «plass til». Fordi de i juli 2015 hadde de enda bare 250 kyr som melket, og var i ferd med å øke produksjonen opp til kapasiteten på 350 melkekyr.

–Vi ville utvide produksjonen da melkekvotene forsvant, fordi jeg akkurat var ferdig studert og kom hjem fra USA for å ta del i drifta på gården. Tidligere var vi nødt til å leie eller kjøpe melkekvoter om vi ville vokse og det ble det slutt på, forteller Stef.

Men om en regulering forsvinner er det ikke langt etter en ny regulering. Fordi i EU har det siden 1991 vært på plass et strikt regelverk på hvor mye nitrogen og fosfor det er lov å spre per dekar på åkeren. Nederlandske bønder lå hele tiden og stanget oppi taket på hvor mye husdyrgjødsel de spredte på åkeren, selv om de hadde dispensasjon for å spre 30 prosent mer enn gjennomsnittet i EU. Men så lenge melkekvotesystemet var på plass økte ikke antallet kyr. Så forsvant kvotene.

–Problemet var at vi som ville vokse, ja vi økte besetningene, men de som ville slutte de sluttet ikke. I stedet satt de og ventet på å få fosforkvoter av regjeringen de kunne selge, forklarer Stef.

For tidligere kunne melkebønder som sluttet med melk selge kvoten sin og innkassere litt til pensjonskassen sin, men etter at kvotene forsvant, forsvant den muligheten. Så i stedet for bare å slutte med melk, fortsatte de heller i påvente av et nytt sett med kvoter som regjeringen skulle utstede, denne gangen i form av fosforkvoter.

–Alle sammen antok at dette nye fosforkvote-systemet skulle komme på plass fra 1. januar 2017, men i mellomtiden økte antallet kyr så mye at vi oversteg EUs nitratdirektiv tre år på rad, forteller Stef.

Regjeringens plan var å utstede fosforkvoter tilsvarende antall kyr den enkelte gårdbruker hadde i 2016. Så skulle staten dra inn igjen inn 10 prosent av disse kvotene årlig til Nederland igjen var nede på tillatt mengde fosfor.

Problemet var at EU så på dette som ulovlig statlig hjelp til en industri som i flere år hadde brutt nitratdirektivet. Så ordren fra EU ble at Nederland først måtte få balanse i sitt fosfor-regnskap, og så kunne de innføre omsettbare fosforkvoter.

Og som om ikke det var nok, truet EU med å fjerne Nederlands spesialtillatelse for å gjødsle 30 prosent mer enn nitratdirektivet tilsa, om de ikke umiddelbart kom tilbake i folden og reduserte mengde fosfor og nitrogen som ble spredd på åkrene.

Tiltakspakken regjeringen og bondeorganisasjonene ble enige om i desember er som følger; Utkjøpspakke for de som ville slutte med kyr, reduksjon av dyreantallet for de som ville fortsette kyr ned til samme antall de hadde i juni 2015, og fosfor-reduksjon i fôret fra kraftfôrindustrien. Total sett skal dette redusere fosforproduksjonen fra Nederlands melkekyr med 8,2 millioner kilo. For den ekspansive familien van den Hurk betød tiltakspakken 100 kyr ut av produksjon.

–Vi planla å produsere 3,5 millioner liter melk i år, men nå blir det 2,8 millioner liter. Alle robotene er i bruk, og brukes bare på færre kyr. Det er bedre enn å la robotene stå for så å starte dem opp igjen. Det gir også mer rom for kyrne som melker, sier Stef.

Hele saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 9. Er du ikke abonnent kan du kjøpe abonnement her.

LES OGSÅ: 160 000 kyr skal bort i Nederland

LES OGSÅ: Jan Eriks kyr har sand i liggebåsene



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ NORSKLANDBRUK.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse