Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Taper 80 000 på statens tilbud

Regjeringas drømmebønder taper stort

Melkeprodusentene Tor Jacob Solberg i Skiptvedt i Østfold og Asbjørn Hagene i Ringsaker er på mange måter regjeringens drømmebønder. De har investert i nytt fjøs med robot til 50-60 kyr og sender kyrne på beite rundt fjøsveggen hele sommeren. Nå er de imidlertid frustrerte.

Store tap

Begge har brukt Bondelagets kalkulator til å regne på statens tilbud. Alt i alt vil både Solberg og Hagene tape rundt 80 000 kroner hvis tilbudet blir stående.

Da Norsk Landbruk ringer for å slå av en prat om regjeringas forslag er det en frustrert Solberg, som tar telefonen i andre enden. Ikke bare føles statens tilbud som en rein provokasjon, han har vært oppe siden klokka fire i natt fordi melkeroboten har streika.

I følge Bondelagets kalkulator vil fjerning av beitetilskudd på innmark, samt reduksjon i arealtilskudd for grovfôrproduksjon i sone 1 medføre 44 000 i reduserte tilskudd.

– Å legge til rette for økt utmarksbeite er i utgangspunktet bra, men ikke på bekostning av innmarksbeite. Jeg som har robotfjøs og melking året rundt, har ikke andre muligheter enn å lå kyrne beite på fulldyrka mark rett rundt fjøset. Jeg har brukt mye tid og krefter på å lage et beiteopplegg som fungerer og det er skuffende at denne innsatsen ikke verdsettes og at det skapes usikkerhet omkring denne typen driftsopplegg for framtida. Jeg er på mange måter en slik bonde som landbruksministeren ønsker seg og skulle ønske han forstod at det ikke er så enkelt som at hvis man flytter tilskudd fra innmark til utmark, så vil dyra flytte etter. I mitt driftsopplegg kan jeg ikke la melkekyrne beite på utmark, sier gårdbrukeren.

Han har gjerda inn en del skog hvor han kan la sinkyr og kviger beite, men minner også om at rovdyrsituasjonen mange steder gjør bruk av utmarksbeite krevende.

– Mange av oss har også brukt penger på å gjerde inn innmarka med rovdyrsikre gjerder. Rovdyra forsvinner ikke selv om tilskudd til utmarksbeite øker, sier gårdbrukeren.

Kan ikke dyrke korn 500 m.o.h

Annonse

Situasjonen er den samme for melkeprodusent Asbjørn Hagene i Ringsaker på Hedmarken. Også han har nytt robotfjøs og beiting rundt husene.

– Prisøkning på melk og korn vil gi samdrifta vår 25 000 kroner i pluss, men i og med at beitetilskuddet på innmark og arealtilskudd for grasproduksjonen forsvinner i vår sone, får vi en netto inntektsnedgang på 80 000 kroner hvis dette blir stående, sier gårdbrukeren.

– Det er fullt på utmarksbeite i Ringsaker. Vi har 10-12 drektige kviger på fjellbeite, men 40 kviger og 50 melkekyr beiter rundt fjøset. I vårt driftsopplegg er det ikke aktuelt å sende melkekyr på utmarksbeite, sier gårdbrukeren.

Han er også frustrert over at arealtilskuddet på gras er foreslått fjernet i sone 1.

– Hele Hedmarken er i sone 1. Jeg har kolleger her i bygda som dyrker gras 500 meter over havet og som kan begynne å tenke på våronn i begynnelsen av juni. Det er overhodet ikke aktuelt å dyrke mathvete der, sier Hagene.

Neste artikkel

Dobbelt så høy dødelighet hos frittgående høns