Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uvisst hvor mye kraftfôr norske sauer eter

Men nå skal kraftfôrforbruk registeres i Sauekontrollen

Viktig nøkkeltall: Norsk sauenæring har ikke tall på hvor mye kraftfôr som kreves for å produsere en kilo lammekjøtt. I løpet av året inkluderes derfor kraftfôrforbruk per kilo slakt som nytt måltall i sauekontrollen.

Eter den norske sauen stort sett gras eller er den i ferd med å fôres mer som grisen? Både sauebøndene selv, forbrukerne og myndighetene ønsker å vite hvordan produksjonen av norsk lammekjøtt foregår, men i dag er det faktisk ingen som vet nøyaktig hvor mye kraftfôr som kreves for å produsere en kilo norsk lammekjøtt.

Les også: Så mange lam får norske sauer

Fra to til fire kilo

Beregninger fra NIBIO og NMBU spriker fra 2,1 til 4,1 kilo kraftfôr per kilo slakt, mens Nortura Team småfe tror at i overkant av to kilo kraftfôr per kilo slakt er i nærheten av virkeligheten.

I løpet av 2017 skal derfor måltallet " kilo kraftfôr per kilo slakt" tas inn i Sauekontrollen.

For å finne dette tallet, må sauebonden ha oversikt over innkjøpt mengde kraftfôr gjennom året. Hun må også vite hvor mye kraftfôr som er på lager ved årets start og slutt. Videre må produsenten ha oversikt over antall kilo slaktet gjennom året og dyretallet ved årets begynnelse og slutt, men disse måltallene kommer automatisk fram hvis man holder Sauekontrollen oppdatert.

Økt fokus på godt grovfôr

Annonse

Sauebonden henter over 50 prosent av inntektene sine fra overføringer fra Staten.

– Det betyr ikke bare at sauehold er en viktig og samfunnsnyttig næring, det betyr også at samfunnet ønsker å vite hvordan lammekjøttet produseres, skriver fagsjef småfe i Nortura, Finn Avdem, i Sau og Geit. Fagsjefen sier videre at en oversikt over hvor mye kraftfôr som kreves per kilo kjøtt også kan være en stimulans til å produsere godt grovfôr og forbedre egen økonomi.

– Kraftfôrprisen ligger kanskje rundt fire kroner kiloen, mens vi i standard dekningsbidragskalkyler har beregnet grovfôrkostnaden til å ligge rundt 2,30 kroner per fôrenhet. Sauen høster også mye av grovfôret på beite til en enda lavere pris. Ved å erstatte deler av kraftfôret med godt grovfôr er det mulighet for å spare penger. Det er også viktig å huske på at drøvtyggervomma først og fremst er konstruert for å fordøye grovfôr og at sauen produserer best dersom grovfôrkvaliteten er god, sier Avdem.

Neste artikkel

Ny forskning på karbonbinding i jord