Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi overfôrer kyrne med protein

Kyr klarer seg på bare gras og korn, sier svensk forsker

Overfôres: Kyr greier seg greit uten proteinkonsentrat, mener den svenske grovfôr-guruen Rolf Spørndly.

Økologisk proteinkonsentrat er så dyrt i Sverige at økomiljøet lenge har lett etter alternative måter å fôre kyrne sine på. I og med at gras og korn kan dyrkes på nesten alle svenske gårder, har det vært lagt ned mye arbeid i å finne ut om det er mulig å fôre melkekyr på en kortreist fôrrasjon som bøndene kan dyrke på sin egen gård.

Sammenlikna fire rasjoner

Blant dem som har vært involvert i disse problemstillingene er grovfôr-forsker Rolf Spørndly. Han har forsket på grovfôrrelaterte problemstillinger i 45 år.

I ett av sine forsøk sammenliknet han fire fôrrasjoner. Halvparten av rasjonene bestod av gras, korn og proteinkonsentrat, mens den andre halvparten bestod utelukkende av gras og korn. Kornet var en blanding av hvete, bygg og havre, og graset var tidlig høstet med en fôrenhetskonsentrasjon over 0,90. De ulike rasjonene ble testet på 28 kyr midt i laktasjonen over en periode på 140 dager.

– Det er veldig viktig å påpeke at det var snakk om tidlig høstet gras med fôrenhetskonsentrasjon på over 0,90. Skal man klare seg på gras og korn, må siloen være av svært god kvalitet, sier forskeren.

Tolv prosent mindre melk

Resultatene fra undersøkelsen ble at den daglige melkemengden gikk ned fra 35,3 til 30,9 kilo energikorrigert melk per dag. Fettprosenten gikk opp fra 4,01 til 4,40 hos kyrne som ikke fikk proteinkonsentrat, mens proteinprosenten økte fra 3,16 til 3,25.

– Vår konklusjon er at det går fint å fôre melkekyr med tidlig høstet gras og korn. Den daglige energikorrigerte melkemengden synker med 12 prosent. Hvor lønnsom eller kostbar et slikt driftsopplegg er for bonden, avhenger av sammenhengen mellom kraftfôrpris og melkepris, sier forskeren. Da han gjennomførte forsøket var prisen på økologisk kraftfôr i Sverige 7,20 kroner per kilo, mens prisen på økologisk melk var 4,68 kroner per kilo EKM.

– Med disse prisene ville en bonde sitte igjen med 4,54 kroner ekstra per ku per dag ved å fôre med bare korn og gras. Konvensjonelle bønder, som kunne kjøpe mye billigere kraftfôr, ville imidlertid sitte igjen med 1,40 kroner mindre per ku per dag ved å droppe proteinkonsentratet, konkluderer forskeren.

Testa en hel laktasjon

Fordi det første forsøket bare involverte kyr midt i laktasjonen, ønsket forskerne også å se hva som skjedde hvis man gjennomførte et tilsvarende forsøk gjennom en hel laktasjon.

51 kyr, både Holstein og røde svenske, førstegangskalvere og eldre kyr, ble fulgt gjennom en hel laktasjon. Halvparten fikk både tidlig høsta gras, korn og proteinkonsentrat, mens den andre halvparten bare fikk tidlig høsta gras og korn. I tråd med øko-regelverket skulle grovfôret utgjøre minst 50 prosent av fôrrasjonen i begge regimene og dyra ble sendt på beite i tre måneder.

Annonse

– Resultatet ble at kyrne som bare fikk korn i kraftfôret melket 9211 kilo EKM, mens kyrne som fikk både korn og proteinkonsentrat melket 9882 kilo. Ytelsesreduksjonen var altså på beskjedne 7,3 prosent, oppsummerer forskeren.

Redusert fruktbarhet

Fôringa påvirket imidlertid mer enn bare melkemengden. Mens kyrne som bare fikk korn bare la på seg rundt 5 kilo fra kalving til sinlegging, ble kyrne som fikk både korn og proteinkonsentrat 37 kilo tyngre fra begynnelsen til slutten av laktasjonen.

– Det var altså stor forskjell i levendevekt, noe som kan tyde på at kyrne som ikke fikk proteinkonsentrat ble litt underfôra. Særlig for førstekalvere, som skal vokse, kan dette være en utfordring, sier forskeren.

Han sier at fôringsregimet også viste seg å ha en tendens til å påvirke fruktbarheten.

– Kyrne som ikke fikk proteinkonsentrat brukte i snitt ni dager lenger fra kalving til første inseminering enn kyrne som fikk kraftfôr. Mens kyrne som fikk proteinkonsentrat i snitt brukte 106 dager fra kalving til de ble drektige, brukte kyrne som bare fikk korn og gras, 126 dager.

Spørndly understreker at forsøk er forsøk og at praktisk drift er noe annet, men at bønder likevel kan ta med seg noen viktige konklusjoner.

– Vi forskere setter ofte ting ofte på spissen for å få fram resultater. Bønder trenger ikke gå like drastisk til verks. For de fleste er det kanskje ikke aktuelt å kutte proteinkonsentratet helt, men jeg mener mange overfôrer med protein og fint kunne redusert mengden noe. Hvis kraftfôrprisen er høy og melkeprisen er lav kan det gi bedre økonomi å redusere proteinmengden i fôret selv om ytelsen går ned. Kyrne kan produsere mye melk på bare godt gras og korn også, oppsummerer forskeren.

Neste artikkel

Selger dyr på grunn av fôrmangel