Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

VIDEO: Vil revolusjonere biogassproduksjon

Bare 16 prosent av størrelsen til vanlig reaktor

–På grunn av at vi har seksjonert opp prosessen, en ide vi har tatt fra kumagen, så har vi redusert oppholdstiden i biogassreaktoren fra 25 dager ned til under 10 dager, forklarer Uno Andersen.

Forsøks-reaktoren til brødrene Uno og Egil Andersen er, som seg hør og bør, plassert mellom det nye kufjøset og gjødsellageret på NMBU på Ås. Inn i den ene enden går det forskjellige typer husdyrgjødsel, som kan blandes med fett, slakteriavfall eller matavfall. Ut i den andre enden kommer CO2, metangass og biorest som brukes som gjødsel. Å lage metangass av husdyrgjødsel og organisk avfall er langt fra en ny idé, men teknologien til Antec er veldig forskjellig fra tradisjonelle biogass-anlegg.

Det normale for biogassanlegg er å ha en stor tank der hele prosessen foregår. Husdyrgjødsla pumpes inn i tanken, blandes og blandes sammen med avfallet som allerede er inne i reaktoren, mens bioresten pumpes ut et annet sted på tanken. Teorien er at husdyrgjødsla som pumpes inn skal ha en oppholdstid på 25 dager inni reaktoren, men siden alt blandes sammen er det ikke noe garanti for hvor lang oppholdstiden blir. Antec omgår dette problemet med å dele opp prosessen.

–Jeg pleier å sammenlikne det med å koke egg i en kasserolle med kokende vann der egg hele tiden legges inn, og hele tiden plukkes ut. I en vanlig biogassreaktor plukker du bare ut eggene helt på måfå. Noen egg vil selvsagt være passelig kokt, mens andre være bløtkokt, og noen igjen hardkokte. I vår reaktor koker vi eggene som på samlebånd. Da veit vi nøyaktig når de skal tas ut, forklarer Uno.

Reaktoren deres er delt opp i sju kamre, og fra det organiske avfallet kommer inn på den ene siden og til det kommer ut på den andre siden har det gått igjennom tre ulike faser med ulike bakteriekultuturer i hver fase. Bakteriene sitter som en biofilm på lameller inni reaktoren som i fullskala utgjør en overflate på hele 470 kvadratmeter. Produksjonen av metan skjer ikke før i de to siste kammrene.

–Kombinasjonen med lav oppholdstid i reaktoren og at vi kan kjøre med et tørrstoffinnhold på 12 til 15 prosent er reaktoren vår bare 16 prosent av størrelsen til en tradisjonell reaktor, forklarer Uno.

En annen forskjell er at reaktoren deres skal prefabrikkeres i 40 fots containere, og det lave volumet kombinert med at reaktoren skal leveres ferdig isolert inni en container gjør at energiforbruket blir veldig lavt. De har en motor på 250 watt som roterer lamellene inni reaktoren, og så sitter det en varmekolbe på 1,5 kW som sørger for at temperaturen inni reaktoren holdes på 37 til 40 grader.

Reaktoren og lamellene er i glassfiber, og den gjennomgående akslingen lamellene sitter på er i syrefast stål, noe som skal gjøre den tilnærmet vedlikeholdsfri. Prefabrikkeringen gjør anlegget modulbasert og det eneste som må gjøres ute på gården er å planere et areal å sette den på og koble den i mellom fjøset og gjødsellageret.

–Vi kommer da med isolerte to containere, tilpasset norsk klima. En container som er helt fylt med reaktoren, og en container for de to pumpene og forbehandling og oppvarming av gjødsla, forklarer Egil.

Uno er oppfinneren og ingeniøren bak anlegget, mens Egil kommer fra en bakgrunn med prosjektering og økonomistyring og står for kommersialiseringen av teknologien.

Annonse

–Vi skal levere de første containerne ned til et anlegg på et landbruksuniversitet i Slovakia nå i slutten av februar. Det har nesten vært mer interesse fra selskaper og bønder nede i Europa, enn i Norge. Men vi skal også i gang med et veldig spennende forsøk i Rogaland der vi skal bruke kumøkk, grisemøkk, hønemøkk og slakteriavfall for å produsere gass til oppvarming av et gartneri, forteller Egil.

Det er mye gass å tjene på kunne blande inn organisk avfall som ikke har gått igjennom tarmen på et dyr. Ett eksempel Egil viser er et mellomstort anlegg som kan håndtere 4000 kubikkmeter gjødsel, halvt om halvt med gris og kumøkk, der det i tillegg tilsettes 600 kubikkmeter fiskeavfall, og har en årlig gassproduksjon på 3 GWh.

–Et sånt anlegg ville ha tre reaktorer og etter støtte fra Innovasjon Norge ville investeringen komme på rundt fire millioner kroner. Dersom gårdbrukeren får betalt for både strøm og varmeproduksjon kunne dette sammen med biogasstilskuddet en årlig inntekt på rundt en million kroner, forteller Egil.

Biogasstilskuddet han nevner er ikke veldig kjent, men det utbetales til gårdbrukere som behandler husdyrgjødsla si i en biogassreaktor og utbetales på bakgrunn av antall dyr. Eksempelvis er tilskuddet for melkekyr på 1660 kroner per dyr. I tillegg kommer Innovasjon Norges investeringsstøtte på 50 prosent av kostnaden. Gassproduksjonen er imidlertid avhengig av hva som blandes inn.

–Uten fiskeavfallet reduseres gassproduksjonen med to tredjedeler, så det er en veldig fordel å ha tilgang på annet organisk avfall. Vi ser også på muligheten for at bønder kan få tilkjørt hygienisert matavfall. Det er en veldig bra kombinasjon med husdyrgjødsel, og gjerne forskjellige typer husdyrgjødsel. Bakterier er litt som planter, de vil helst ha en bredt sammensatt kombinasjon av næringsstoffer, forklarer Egil.

Gassen som kommer ut av anlegget består av rundt 65 prosent metan og resten CO2 og noen andre gasser. Dette er ikke noe problem om gassen brennes til oppvarming eller om gassen går inn på en gassmotor for produksjon av strøm og varmtvann. Men om gassen skal selges til gassrørnettet eller brukes på busser eller lastebiler med gassdrift så må CO2-gassen renses ut.

–Det beste er om en har bruk for energien selv, enten til oppvarming, eller som elektrisitet. Hvis en kan regne inn nettleia i strømprisen, så er det butikk å kjøre gassen igjennom en generator, men om man skal selge strømmen til 25 til 30 øre per kilowattime så er det sjeldent lønnsomt, mener Egil.

Gass leveres nå til rundt 55 øre per kilowattime og brødrene Andersen mener reaktoren deres, avhengig av hvilket organisk avfall i tillegg til husdyrgjødsel som kan tilsettes, har en produksjonskostnad ned mot 13 øre per kilowattime.

–Selv en liten reaktor som tar unna 2000 tonn gjødsel i året vil kunne gi mer enn nok varme og strøm til egen gård. Større anlegg og større mengder gjødsel og gass krever planlegging av salg av strøm og, eller, varme, så det vil kreve mer planlegging, eksempelvis opp mot husdyrproduksjoner som krever mer varme som kylling, gris, kalkun, eller eventuelt gartnerier.

Neste artikkel

Livsviktig for dyra og avgjørende for bonden