Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ideologisk tysk motstand mot glyfosat

Nei, du trenger ikke å slutte å amme. Og nei, du blir ikke forgiftet av sprøytemidler når du drikker øl.

Her sprøytes det i gulmoden kornåker i mot flerårig ugress som ikke kan reguleres med ugressmidlene som brukes på våren, men da kan kornet kun brukes som dyrefôr.

Det er for tiden en endeløs strøm av nyheter fra Tyskland, der aktivistorganisasjoner finner glyfosat i alt fra morsmelk, urin og nå sist øl. Men la oss bare ta fem minutter og se på hva de faktisk har funnet, og la oss starte på starten, bokstavelig talt, med morsmelk.

For i juli i fjor kom nyheten fra De Grønne i Tyskland om at det var funnet rester av glyfosat i 16 prøver av morsmelk. Nivåene lå på mellom 0,2 og 0,4 mikrogram per liter. Sprøytemidler rett inn i munnen på nyfødte, slutt å amme nå! Eller.

For rett etterpå kunne BfR, det tyske motstykket til Mattilsynet, fortelle at de også hadde testet morsmelk for glyfosat. De hadde sjekka 114 prøver og fant nada, niks og njet glyfosat.

Men ok da, la oss si at det faktisk fantes 0,4 mikrogram glyfosat per liter morsmelk, hvor mye melk må en seks kilos baby drikke for å komme over Tysklands rimelige strikte grense på 0,3 milligram per kilo kroppsvekt? Det må nok en voksen baby til, for da går det ned på 4500 liter morsmelk om dag. Og fortsatt er vi på én hundrededel av hva som må til før noe som helst skade kan inntreffe.

Glyfosat i øl!

Så var det ølets tur. For om tyskerne liker morsmelk, så elsker de øl. Og i februar kunne München Evironmental Institut fortelle oss at det var glyfosat i øl. Dropp fredagspilsen vi blir forgiftet! Ja, det stemmer, men muligens ikke sånn som dere tror.

For her også snakker vi om påvisninger fra 0,55 til 29,74 mikrogram per liter øl. Det er altså i ufattelig lave nivåer og det mest imponerende er at vi i det hele tatt kan påvise dem (mer om det senere). Nok en gang kom BfR på banen og sa i fra om at hvis et menneske på seksti kilo skulle fått i seg den maksimale tyske grensa på for inntak av glyfosat ville han måtte drukket 1000 liter øl. Og fortsatt er vi på én hundrededel av hva som må til før noe som helst skade kan inntreffe.

Men da er det 100 prosent sikkert at du dør av det beviselig kreftfremkallende og betydelig mer giftige stoffet som er til stede i vel 5 prosent, eller 50 000 mikrogram per liter øl, nemlig etanol.

La oss om ikke annet håpe at de gravide ikke fikk glyfosat i brystmelka igjennom å drikke øl med glyfosat. Da har de større problemer enn litt sprøytemiddelrester.

Glyfosat i urin!

Så på en pressekonferanse i Berlin i mars kom nyheten om at det var funnet glyfosat-rester i urin. Nå kan vi ikke lenger tisse på noen uten at de får sprøytemiddelrester på seg!

Sånn i utgangspunktet må vi jo være glade glyfosat kommer ut sammen med urin da, om det er sånn at vi får i oss stoffet igjennom mat, øl og brystmelk (litt rar kombinasjon, men vi snakker Tyskland her). I denne «studien» hadde 2000 tyskere sendt inn egen urinprøve og betalt av egen lomme for å få den analysert. Og i 99 prosent av prøvene fant de fra 0,5 mikrogram glyfosat og opp til 4,2 mikrogram.

Det som var overraskende denne gangen var at funnene ikke overrasket noen som helst. De viste faktisk akkurat de samme verdiene som var forventet, da det tyske miljøbyrået (UBA) akkurat hadde publisert en studie som hadde gått over 15 år på 400 studenter.

Og nok en gang måtte BfR påpeke at den tyske maksgrensa for daglig inntak av glyfosat er på 0,3 milligram per kilo kroppsvekt. Og nok en gang kunne de påpeke at disse nivåene er langt innafor grenseverdiene for hva som er trygt.

Mer enn i drikkevann!

Felles for alle disse morsmelk, øl og urin-testene var at det ble presisert at nivåene de hadde detektert lå langt over de tyske grensene for drikkevann, noe som selvsagt må være et bevis på at det er farlig. Men nei, feil igjen.

For i Tyskland er grensa for glyfosat i drikkevann satt til det laveste nivået de kunne detektere ett stoff. Det er på 0,1 nanogram per liter, men har ingenting med hva som er trygt å gjøre.

Annonse

Men de hadde mer til felles. For påvisninger av ett stoff i deler per million eller milliard vanskelig, og for at du skal kunne gjøre det med høy grad av sikkerhet kreves det bruk av massespektrometer til flere millioner kroner. Men det har ikke de tyske aktivistorganisasjonene som står bak denne «forskningen» brukt. De har brukt noe som kalles en ELISA-test. Der tester man tilstedeværelsen av svært lave konsentrasjoner av ett stoff (eksempelvis glyfosat), ved at det binder seg til reseptorer på overflata av et test-brett. Men det er endel som ikke henger helt på greip.

For i alle prøvene av både øl og morsmelk klarte de tyske aktivistene å finne det de mener er rester av glyfosat. Men det normale ville vært at du hadde fått negative tester. At det i enkelte av øl-typene eller i enkelte av prøvene med morsmelk ikke fantes noen reststoffer av glyfosat. Det hadde gjort testen mye mer troverdig, fordi sånn som det står nå virker det heller som testen har reagert på ett annet stoff i ølet eller i morsmelka.

Rent praktisk er det også veldig merkelig at det skal finnes glyfosat-rester i øl. Fordi glyfosat brukes jo som vi alle vet bare unntaksvis på bygg; hvis en får en våt og vanskelig høst, der en er nødt til å tvangsmodne kornet; eller en vil sprøyte mot kveke i gulmoden åker. Og i begge tilfeller vil det ikke vært lov å bruke dette kornet til menneskeføde, i Norge, som i Tyskland.

Det er også veldig usannsynlig at det skal være mulig å finne glyfosat i morsmelk da glyfosat er vannløselig og følger vannet i urinen ut av kroppen og ikke fettet i morsmelka. Dette ble nylig bekreftet av en studie utført av forskere ved Universitetet i Washington, der de 40 kvinner fikk testet urin og morsmelk parallelt, og ingen hadde glyfosat-rester i morsmelka, på tross av at flere fikk det påvist i urin.

Alle disse tyske «studiene» har også det til felles har også det til felles at de ikke er publisert i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift og det er av den grunn ikke mulig å gjenta forsøkene da ingen vet hvordan den er utført. Som en slags tommelfingerregel så kan vi si at «forskning» som presenteres på pressekonferanser, og ikke i fagfellevurderte tidsskrifter, er det bare å glemme. Det er aktivisme og ikke forskning.

Ideologisk motstand mot sprøytemidler

For hva er det som skjer, og hvorfor skjer dette nå? Jo grunnen er rimelig enkel. Glyfosat skal opp til vurdering i juni for å bli godkjent for bruk i EU i nye 15 år. Målet til disse grønne lobbyorganisasjonene er ikke å fremskaffe mer kvalitetssikret informasjon. Det er ikke å gi politikerne en bedre plattform å fatte beslutninger på. Det er akkurat det motsatte.

De spinner videre på det lille halmstrået de fikk av IARC, denne WHO-undergruppen, som i fjor for første gang, og som de første i verden, dytta det å jobbe med glyfosat oppi en gruppe med mulige kreftfremkallende aktiviteter. Sammen med bruk av hårspray på jobben, nattarbeid og produksjon av glass.

At de grønne aktivistene mener «det å jobbe med glyfosat» muligens er kreftfremkallende er et bevis på at glyfosat er kreftfremkallende er bare nok et bevis på deres realfaglige inkompetanse og de blåser i etterrettelighet og folkeopplysning. De skal forby glyfosat fordi det er det eneste sprøytemidlet de har hørt om.

Sånn personlig har jeg ikke lyst til å sitte og bruke tid på å være en uoffisiell pressetalsmann for verken det ene eller det andre sprøytemidlet, men det er begrensa hvor mye svada som skal få komme ufiltrert ut fra tyske aktivistorganisasjoner uten at noen reagerer. Disse folka har en agenda, like sterk og om ikke sterkere, enn noe selskap som produserer sprøytemidler. Og de er langt flinkere i sosiale media.

For om nå landbruket og de europeiske regulatoriske myndighetene ruller over på rygg og gir etter for politisk press fra disse aktivistene så er ikke deres ideologiske overbevisning ikke ferdig med glyfosat. Deres realfaglige inkompetanse går ikke over med ett forbud mot dette sprøytemidlet.

Skulle de få på plass ett forbud mot glyfosat, som er i avgiftsklasse 1, altså blant de minst giftige og minst miljøskadelige vi har, har vi bare sett starten. Da kommer de til å gå løs på resten av sprøytemidlene som vi faktisk bruker i voksende åkrer av potet, raps, hvete og bygg, som vekstregulering, sopp-, innsekt-, og resistensbrytende ugressmidler. Flere av disse midlene er i høyere avgiftsklasser og brukes senere i vekstperioden enn glyfosat.

Disse aktivistene kommer ikke til å gi seg før alle moderne hjelpemidler er fjernet fra verktøykassa til Europas bønder.

Neste artikkel

Brukerundersøkelse rundballepresser