Løftekraft på en Gråtass

Spørsmål

Jeg har en Gråtass med dieselmotor med produksjonsnummer 472312 fra 1956. Hvor mye skal den løfte på hevarmene for 3-punkten? Finnes det noe hydraulikkfilter på denne traktoren og i så fall hvor sitter det? Om ikke, hvordan får jeg renset hydraulikksystemet? Er det noen måte å få stengt av trykket til hevarmene på så det er mulig å kjøre olja til en vedkløyver?

Svar

MF endret arbeidstrykket og dermed løftekraften på trekkstengene på disse traktorene. Her har du en oversikt:

  Traktor nr.

    Arbeidstrykk i bar

Løftekraft i trekkstengene i kp

  T.o.m. 83 270

       105

     270

  83271 - 330 043

       140

     360

  F.o.m. 330 044 -

       170

     450

 

Som du ser hører din traktor til den siste gruppen med 450 kg løftekraft. Ifølge delekatalogen er det ikke noe filter på disse traktorene.

Du kan rengjøre bakakselen på følgende måte: Kjør traktoren varm før du tapper av olja så mest mulig "skit" blandes i olja og følger med når du tapper den av. Fyll på dieselolje og kjør uten belastning for å skylle ytterligere (oppallet traktor). Deretter tapper du av dieselolja igjen og fyller på ren olje. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å skylle 2 ganger med diesel.

Bakakselen rommer 23 liter. Du kan bruke girolje SAE 80, vanlig traktor universalolje eller motorolje SAE 30.

MF TA-F Løftearmer

Gråtassene hadde en annen stempelpumpe enn MF 35 og de senere traktorene. Det var vanlig å kople ekstra hydraulikkuttak til tipputtaket på disse traktorene. 3-punktløftet og tipputtaket var parallellkoplet, og det var en mekanisme som koplet ut pumpa når 3-punkten kom i toppstilling. Det ble benyttet en løftelås som Kvernland produserte. Denne gjorde det mulig å begrense 3-punktløftet så pumpa fortsatte å gi olje etter at løftet hadde stoppet. Denne løftelåsen produseres ikke lenger, men du kan låse løftet mekanisk med kjetting eller stag og få samme virkning.

Det er jo ikke så store oljemengden denne traktoren leverer så om du ønsker å øke hastigheten på kløyveren, kan det monteres en hurtiggangsventil. Denne differentsial- kjører sylinderen når det går lett. Dvs. returoljen fra stangsiden kjøres inn igjen i bunnen av sylinderen. Skifte mellom normalkjøring og hurtigkjøring er trykkstyrt og skjer derfor automatisk. Når det går lett, øker hastigheten med ca. 70 % avhenging av diameterne på sylinder og stempelstang (maks. kløyvekraft påvirkes ikke).

Blant andre Tools Hatec AS på Hamar selger slike ventiler.

Du kan kople vedkløyver direkte i tipputtaket og slippe returolje inn i påfyllingspluggen igjen. Ønsker du montere laster eller annet utstyr som trenger egen retningsventil, kan du kople inn den via en 3-vegs kran som tegningen nedenfor viser. Om du koster på et returfilter 7, får du den reneste olja på en Gråtass i Norge.

15-32 Laster på tipputtak_web

 

Halvard Hallum

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag takka bøndene for innsatsen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bøndene oppheva blokkaden av møllene

Transporten av matmjøl får igjen fraktast fritt. - Ein vellukka aksjon, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Hilleren leverte landbruksmeldinga attende til staten

- Brudd var det eneste rette

- Melaksjonen rammer bøndene selv

Slakter dyrene i protest

Feil å aksjonere mot bakerne

Traktor og teknikk

Illustrasjonsfoto: Christian Juel Jørgensen

Når giret har låst seg

En leser lurer på hva han kan gjøre når giret for høg/lav og revers har låst seg i høygir. Vår traktorekspert Kjell Mangerud gir råd.

Traktoraksjon langs E6

Problemer med stikkesylinderen på Case-graver

Hvordan manipulere LS-styreporten

Skogsmaskinførere - en utsatt arbeidsgruppe

Det spirer og gror hos Väderstad

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.