Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helge har sin egen solcellepark

Solbærbonden er nesten selvforsynt med strøm året rundt

Med 94 solcellepaneler på jordet, er solbærdyrker Helge Hvoslef nesten selvforsynt med strøm. Foto: Camilla Mellemstrand

Mens bønder som har solcellepanel i Norge stort sett har panelene på taket, har solbærdyrker Helge Hvoslef på halvøya Nes midt i Mjøsa etablert en solcellepark på jordet.

Låvetaket er øst-vest- vendt, og derfor ikke helt optimalt.

– Sørvendte panel gir mest strøm, og siden vi har bratte sørvendte arealer med marginal grasproduksjon, tenkte vi at dette var et godt alternativ, sier Helge.

Sauebeite

Han var imidlertid lite interessert i å bygge ned jordbruksareal.

Løsningen ble derfor å montere paneler på akslinger som ligger så høyt at man både kommer over snøen og i tillegg kan anvende arealet under som beite.

– Til sommeren setter vi opp gjerde og slipper inn sauer og lam som kan holde vegetasjonen nede, sier bonden.

Prosjektet er blitt en realitet med god hjelp av Østfold-baserte Solcellespesialisten og en lokal og dyktig smed, Knut Rosenlund. Det er han som har laget de vribare akslingene som panelene ligger på og som gjør det mulig å stille panelene etter solhøyden for å få best mulig innstråling.

Følger spotmarkedet

Før 2017 kunne ikke privatpersoner selge strøm til nettet, men etter at det ble en mulighet, er prosjekter som Helge sitt mer interessante.

Annonse

– Nå slipper vi å tenke på dyre batterier. I de periodene vi produserer mer strøm enn vi bruker, selger vi det i plusskundeordningen til Eidsiva . Når vi produserer mindre enn vi trenger, kjøper vi.

Helge får rundt 25 øre for strømmen han produserer, fem øre mindre enn han må betale for strømmen han kjøper. Dette følger spotmarkedet.

Selvforsynt

Solparken har vært i drift fra februar i år. Strømbehovet på gården er 35 000 kWh og Helge regner med at de 94 panelene i parken, sammen med 24 panel på låvetaket i tillegg, kommer til å produsere rundt 80-90 prosent av dette behovet. Tolv panel på østvendt tak sørger for en viss morgenproduksjon, og de tolv vestvendte panelene får med seg kveldslyset.

– Solkraft er øyeblikksstrøm så det er en fordel å fange solkraft gjennom hele dagen, sier Helge.

Han har foreløpig ikke helt oversikt over alle kostnadene i prosjektet, men en tommelfingerregel er at en slik investering koster 2500-3000 kroner per kvadratmeter solcelleflate.

– For å finne ut om dette lønner seg, må man trekke inn strømprisen om ti og tjue år, noe som er en svært usikker størrelse, men vi håper anlegget vil være nedbetalt innen tjue år. Levetiden på anlegget skal være 35 år, sier bonden.

Produserer mye

Han er svært fornøyd med sin nye produksjon, og ser til sin overraskelse at panelene på gode dager produserer mer enn det som er angitt som maksimal produksjon.

– Jeg kaller dem solkuene mine. De står på utebeite hele året og fôrer seg selv med lys og sol. Som bærprodusent har jeg alltid syntes det har vært litt trist at jeg ikke har noen produksjon om vinteren, men på grunn av allergi kan vi ikke ha dyr. Nå har jeg produksjon året rundt og er nesten selvforsynt med rein, lokal strøm . Det føles virkelig bra, avslutter strømprodusenten.

Neste artikkel

Her er vinnerne på Agroteknikk