Hadde jeg hesja om jeg fikk betalt for det?

Hver sommer hesja vi hjemme. Det er ikke lenger tilbake enn på 1980-tallet. Fader'n slo ned stauer og stramma trådene, før vi jentene sto klare med høygafler og la på graset. Jeg kan huske den deilige følelsen da vi var ferdige med siste laget og når siste høylasset var kjørt inn på låven. Da begynte det alltid å høljregne. I hvert fall husker jeg det sånn. Men jeg må innrømme at selve hesjinga og å måtte stable høyballene oppunder et støvfullt låvetak aldri var særlig gøy.

Så fikk jeg høre at det i enkelte fylker er mulig å få regionalt miljøtilskudd til hesjing. I Sør-Trøndelag kan et bruk få utbetalt 750 kroner per dekar for inntil 20 dekar med hesjer. I Troms betaler de 500 kroner per dekar for inntil 10 dekar med hesjer. Den beste utbetalingen finnes i Finnmark der et foretak kan få 1000 kroner per hesjet dekar, opptil 10 dekar. Hensikten med tilskuddet er å sikre at hesjekunnskapen ikke går tapt, et ønske om å berike kulturlandskapet og oppmuntre til en miljøvennlig «fôrkonserveringsmetode».

Hvor vellykket hesjetilskuddet har vært, er noe forskjellig. I Finnmark har ordningen virket siden 2005 og iveren etter å hesje tiltar årlig. Elisabeth Jomisko på landbrukskontoret hos Fylkesmannen i Finnmark kan opplyse at de 22 som søkte hesjetilskudd i 2005 har vokst til 63 stykker i 2008. I Sør-Trøndelag er ikke iveren like stor. Bondelaget der har gjennomført en rundspørring og kommet til at hesjing ikke har tiltatt nevneverdig - ennå.

Høy er bra tilleggsfôr for kalver og dyr som har problemer med fordøyelsen. I følge Jon Gisle Vikan i Sør-Trøndelag Bondelag er vomfunksjonen hos dyra avhengig av trevlene i høyet for å få i gang produksjonen av protein. Høyet er også mye mer smakfullt fôr enn silo eller rundball, spesielt for avvente kalver eller dyr som har mista matlysten. Hesjing kan også være et bedre alternativ enn større produksjonsmaskiner på små, kronglete teiger.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke umiddelbart ville kasta meg over høygaffel'n, selv om jeg fikk 10 000 kroner i tilskudd for å hesje. Det tar for mye tid sammenlignet med andre måter å konservere fôret på. Og jeg kommer aldri til å glemme redselen for hva som kunne følge med når vi dro høyet av trådene. Besteforeldrene mine skremte oss godt med historien om gubben på nabobruket som fikk noe kravlende nedover ryggen da han dro av hesjaen. Sikker på at han hadde fått høggorm på ryggen ropte han: «Ta riva og slå meg over ryggen alt du orker». Ut falt det ei mus.

Jeg syns det er flott at enkelte fylker gjør sitt for at hesjetradisjonen består og oppfordrer andre fylker sørover til å la seg inspirere i kommende regionale miljøtilskudd. Og sist, men ikke minst syns jeg dere er flinke folk, dere som holder tradisjonen ved like.

Helle Cecilie Berger