BLOGGEN

Ser ikke bjørn for bare trær


Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.

Før jul snakket jeg med en ung dame som hadde flyttet tilbake med familien til hjembygda i Nord-Trøndelag. Hun skulle overta foreldrenes sauebruk. Fordi tapene av sau og lam på beite var så stort, hadde hun og mannen søkt om omstillingsmidler og bestemt at de heller ville satse på ammeku. Dette er et eksempel på flere sauebønder jeg har hørt om som avvikler drifta på grunn av rovvilttap. Norges mest profilerte sauebonde, Gjermund Eggen ga også opp kampen mot bjørn, gaupe og ulv i Engerdal. I Siljan i Telemark kjøres sauene 20 mil til fjells for å unngå gaupa. Sauebonden Odd Stensrød i Siljan uttaler at det er veldig trist at beitedyra ikke kan fortsette å bruke de fine beitene i bygda.

Fra 2001 til høsten 2009 har 31,6 prosent færre sauebønder søkt om produksjonstilskudd. Selvfølgelig er det mange årsaker til den store nedgangen, men jeg er sikker på at noe kan forklares med bønder som gir opp sauedrifta på grunn av rovviltangrep. I 2008 ble det i følge Direktoratet for naturforvaltning meldt 11 401 sauer og 47 472 lam tapt. Tapstallene for 2009 syns ikke å bli noe mindre.

Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.

Jeg ser bare i mine hjemtrakter i Nordmarka hva som har skjedd siden sauen ble kastet ut på begynnelsen av 1990-tallet. Trær og kjerr vokser opp der det før var sletter, stier er borte og de artsrike engsamfunnene er en saga blott.

Jeg ønsker ikke å stå i spissen for dem som ønsker død over rovdyrartene, de fleste er tross alt truede dyrearter. Men jeg må spørre om hvilken glede folk vil ha av å bivåne bjørn, jerv og ulv når alt de ser er tett skog?

Den siste rødlista fra 2006 viser at det finnes 1988 arter som er klassifisert som truet. Av disse finnes det 385 arter av karplanter som er truet ved gjengroing av kulturlandskapet. Den oppdaterte rødlista som kommer i 2010 vil antageligvis inneholde enda flere. Hvor mange av disse vil forsvinne hvis sauebrukene blir færre og gjengroingen fortsetter som nå? Nedgangen i vekstplanter vil også ha ringvirkninger på andre sårbare arter som insekter, fugl og sopp. Jeg undrer meg på hvorfor vi glemmer disse artene i diskusjonen om bjørn, jerv og ulv.

Jeg trøster meg med at det enn så lenge er mulig å få tilbake noe av det biologiske artsmangfoldet hvis beitinga gjenopptas. Det har jeg sjøl sett ved beiteforsøk på gamle engmarker. Utfordringen er at vi raskt må fjerne trær og restaurere kulturlandskap før vi finner noen som er villige til å ta opp igjen saueholdet. 


Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Helle Berger

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Billige kaldfjøs blir dyre

For mange melkeprodusenter med uisolerte kaldfjøs, har vinterens kulde vært en dyr erfaring. Så snart gradestokken viser under 15 kuldegrader eller mer, oppstår problemene.

Styrt avvikling

Per Nesmoen Rognstad fra Tynset mener gårdbrukere innen storskala melkeproduksjon må få langt bedre forhold. Han etterlyser bedre vilkår som er til å leve med, i stedet for den styrte avviklinga som h…

Ser ikke bjørn for bare trær

Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.

Det er marginene vi lever av

I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det …

Nytt år med nye muligheter

På denne tida av året pleide alltid bestefaren min å komme sliten hjem fra skogen om ettermiddagen. Han hadde ikke bare jobbet hardt, men han hadde også hatt en prat med julenissen, kunne han fortelle…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

SAMVIRKEVERDIER: Landbrukssamvirket genererer mange av de arbeidsplassene som er så viktige for at ungdom skal velge bygda framfor byen, sier bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, Anders Klaseie.

Bygdeungdommen på banen for landbrukssamvirket

Norges Bygdeungdomslag går nå på banen for å få unge bønder til å slutte opp om landbrukssamvirket. Samtidig mener bygdeungdommen at samvirket må bli bedre på kommunikasjon med eierne og markedsføring av egne produkter.

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Gårdsdrift

Store kull: Forsking viser at det er lam fra store kull som er mest utsatt for å gå tapt. Foto: Marianne Røhme.

Intensiver fôringen

Rett fôring og stell av produktive søyer er viktig for å oppnå god tilvekst på lamma, lite lammetap og friske søyer.

Penicillin for 47,3 millioner

Tilbyr leie av dieseltanker

Ny markør letter påvisningen av mastitt

Halvert nitrogenforbruk i Danmark

Nydyrking skader miljøet?

Næringsutvikling

Foto: Karl Erik Berger.

Utvikler poteter som krever mindre vann

For å bedre tilpasse poteten et tørrere klima, letes det nå etter sorter som bedre tåler tørke og som utnytter vannmengdene de får tilført bedre enn dagens poteter.

Ny vind over vidda

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Traktor og teknikk

Enkel vertikalmikser

Enkel vertikalmikser

Besetninger som bruker vertikalmikseren kun til å blande ulike kvaliteter surfôr, og dermed har mindre nytte av veiesystem på blanderen har nå fått et nytt alternativ: Mullerup Balehandler.

Får gps-signal over mobilnettet

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.