Før jul snakket jeg med en ung dame som hadde flyttet tilbake med familien til hjembygda i Nord-Trøndelag. Hun skulle overta foreldrenes sauebruk. Fordi tapene av sau og lam på beite var så stort, hadde hun og mannen søkt om omstillingsmidler og bestemt at de heller ville satse på ammeku. Dette er et eksempel på flere sauebønder jeg har hørt om som avvikler drifta på grunn av rovvilttap. Norges mest profilerte sauebonde, Gjermund Eggen ga også opp kampen mot bjørn, gaupe og ulv i Engerdal. I Siljan i Telemark kjøres sauene 20 mil til fjells for å unngå gaupa. Sauebonden Odd Stensrød i Siljan uttaler at det er veldig trist at beitedyra ikke kan fortsette å bruke de fine beitene i bygda.
Fra 2001 til høsten 2009 har 31,6 prosent færre sauebønder søkt om produksjonstilskudd. Selvfølgelig er det mange årsaker til den store nedgangen, men jeg er sikker på at noe kan forklares med bønder som gir opp sauedrifta på grunn av rovviltangrep. I 2008 ble det i følge Direktoratet for naturforvaltning meldt 11 401 sauer og 47 472 lam tapt. Tapstallene for 2009 syns ikke å bli noe mindre.
Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.
Jeg ser bare i mine hjemtrakter i Nordmarka hva som har skjedd siden sauen ble kastet ut på begynnelsen av 1990-tallet. Trær og kjerr vokser opp der det før var sletter, stier er borte og de artsrike engsamfunnene er en saga blott.
Jeg ønsker ikke å stå i spissen for dem som ønsker død over rovdyrartene, de fleste er tross alt truede dyrearter. Men jeg må spørre om hvilken glede folk vil ha av å bivåne bjørn, jerv og ulv når alt de ser er tett skog?
Den siste rødlista fra 2006 viser at det finnes 1988 arter som er klassifisert som truet. Av disse finnes det 385 arter av karplanter som er truet ved gjengroing av kulturlandskapet. Den oppdaterte rødlista som kommer i 2010 vil antageligvis inneholde enda flere. Hvor mange av disse vil forsvinne hvis sauebrukene blir færre og gjengroingen fortsetter som nå? Nedgangen i vekstplanter vil også ha ringvirkninger på andre sårbare arter som insekter, fugl og sopp. Jeg undrer meg på hvorfor vi glemmer disse artene i diskusjonen om bjørn, jerv og ulv.
Jeg trøster meg med at det enn så lenge er mulig å få tilbake noe av det biologiske artsmangfoldet hvis beitinga gjenopptas. Det har jeg sjøl sett ved beiteforsøk på gamle engmarker. Utfordringen er at vi raskt må fjerne trær og restaurere kulturlandskap før vi finner noen som er villige til å ta opp igjen saueholdet.











Hvorfor må han ha alle disse møtene? Det er enkelt nok å se hvordan det står til i Norsk Landbruk, det er bare å se på nedleggingstakten og investeringene
Brekk vil ha råd fra deg