Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Da faren døde i 1997, søkte Ødegård om offentlig ekspropriasjon og overdragelse av gården etter paragraf 14 i jordloven. Siden har han kjempet en bitter kamp mot Løvenskiold om å få kjøpt barndomshjemmet - gården som familien Ødegård har drevet i tre generasjoner.

I 2003 nådde saken et trist bunnivå da godseieren møtte opp med politi og kastet Ødegård ut av barndomshjemmet med makt. Hakloa Vestre ble til slutt ekspropriert av staten til fordel for Ødegård i 2005. I etterkant krevde godseieren 7,5 millioner kroner for eiendommen. Borgarting lagmannsrett fastsatte prisen til 3,5 millioner kroner, noe Løvenskiold anket helt til Høyesterett uten å få medhold.

Statens landbruksforvaltning (SLF) opplyste om at akseptfristen var satt til 19. oktober. For Ødegård har det vært et tøft løft å reise tre og en halv million kroner for å få kjøpt tilbake barndomshjemmet, men han kunne i god tid før fristens utløp bekrefte at han ønsket å overta.

Da SLF henstilte godseier Løvenskiold om å skjøte eiendommen over til Ødegård, ble det oppdaget at regjeringsadvokaten hadde gjort en fatal feil. Fristen skulle nemlig regnes fra Borgarting lagmannsretts overskjønn den 13. september 2010 og i ett år framover, og nå var fristen ute. SLF opplyser i etterkant at fristen er absolutt, og at det ikke er mulig å gjennomføre ekspropriasjonen. Videre opplyser SLF at det ikke har lyktes å få til en minnelig løsning med Løvenskiold om Hakloa.

Etter alle disse årene med kamp må det føles respektløst for Ødegård når SLF ikke engang beklager tabben, men bare skriver: «Vi beklager det inntrufne».

Fra nyttår ble loven som har gitt Ødegård rett til barndomshjemmet, opphevet. Heldigvis rakk han å sende inn ny søknad om å få ekspropriert Hakloa Vestre før loven opphørte. Nå må saken atter en gang gå igjennom den vanlige saksgangen. Det har til nå tatt 14 år.

For å hindre at Ødegård på nytt må gjennom en lang og krevende saksbehandling, må staten nå rette opp feilen som er blitt begått. Staten må legge trykk på behandlingen, slik at søknaden kjøres rekordraskt gjennom systemet. Ødegård må slippe å legge ut mer penger for saksbehandling, og han må slippe å gå nye runder i rettsvesenet. Taksten på 3,5 millioner kroner er allerede godkjent hele veien opp til Høyesterett, så det bør være en enkel sak for staten å rette opp feilen.

«Staten må legge trykk på behandlingen, slik at søknaden kjøres rekordraskt gjennom systemet.»