Årsakene og forklaringene er mange, men det finnes bare en konklusjon: Det er altfor mange. Derfor er det bra at Arbeidstilsynet tar tak i landbruket. Måtte bare tilsynet bruke sin tid og sine krefter på noe praktisk og viktig.
At 10 av 13 dødsulykker skjer med eller i tilknytning til traktor, viser med all tydelighet at det er gode grunner til å vie traktoren mer oppmerksomhet. Traktorens tekniske tilstand er i så måte veldig viktig.
Vi vet alle at det er mange traktorer i bruk rundt om i landet som i beste fall krever kjennskap og vennskap mellom traktor og sjåfør for at traktoren skal oppføre seg forutsigbart. Det er gjerne nummer to-traktoren, eller en traktor lenger uti rekka, det slurves mest med, men ikke bare dem. Uansett: Konklusjonen er at vi må få bort ulykkesfellene.
Vi må bedre den tekniske tilstanden på tusenvis av traktorer for å forebygge mot ulykker.Den konklusjonen er neppe egnet til å provosere mange. Et forslag om periodisk kjøretøykontroll, populært kalt EU-kontroll, ville kanskje ha provosert flere.
Gårdbruker Jan Helge Lunde står i spissen for en gruppe gårdbrukere fra Øvre Eiker som ønsker å dra i gang en dugnad for å redusere tallet på ulykker i landbruket. For å komme et eventuelt påbud i forkjøpet, foreslår de at bransjen tar tak i problemet selv. Kort sagt går forslaget ut på at traktoreiere får muligheten til å tegne en serviceavtale med et verksted. I serviceavtalen forplikter traktoreieren seg til å levere traktoren til regelmessig service.
Svakheten med et slikt opplegg er selvsagt at det er frivillig, og at det koster. Som gulrot for å tegne serviceavtaler og bedre sikkerheten, foreslår bøndene i Øvre Eiker at forsikringsselskapene premierer dem som tegner serviceavtale. Tanken er at forsikringsselskapene har en egeninteresse i å redusere tallet på ulykker, fordi det reduserer utbetalinger til både personskader og til materielle skader.
Utgangspunktet for debatten må være at ord må omsettes i handling dersom vi skal greie å redusere ulykkestallene i landbruket. Dersom ikke feil og mangler blir fulgt opp og utbedret, men i stedet skjult med noen kryss og kommentarer i KSL, blir HMS bare tre bokstaver.
Vi verken vil eller kan leve med at så mange liv går tapt hvert år. Samtidig vet vi at industriens superbyråkratiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ikke vil gi resultater i landbruket. Vi må finne tiltak som stimulerer og motiverer.
Undertegnede er ikke i tvil om at han foretrekker en frivillig ordning med gulrot, i stedet for tvang, for å få rustet opp traktorparken, men det gjenstår å se om man får med både myndigheter og forsikringsselskaper på en slik ordning.











Synes det er svært skuffende at de gir opp på denne måten, dette er et utstillingsvindu for norsk landbruk, og med litt godvilje kunne de selvsagt fortsatt
Kronprinsen gir opp gårdsdrifta