Årsakene og forklaringene er mange, men det finnes bare en konklusjon: Det er altfor mange. Derfor er det bra at Arbeidstilsynet tar tak i landbruket. Måtte bare tilsynet bruke sin tid og sine krefter på noe praktisk og viktig.
At 10 av 13 dødsulykker skjer med eller i tilknytning til traktor, viser med all tydelighet at det er gode grunner til å vie traktoren mer oppmerksomhet. Traktorens tekniske tilstand er i så måte veldig viktig.
Vi vet alle at det er mange traktorer i bruk rundt om i landet som i beste fall krever kjennskap og vennskap mellom traktor og sjåfør for at traktoren skal oppføre seg forutsigbart. Det er gjerne nummer to-traktoren, eller en traktor lenger uti rekka, det slurves mest med, men ikke bare dem. Uansett: Konklusjonen er at vi må få bort ulykkesfellene.
Vi må bedre den tekniske tilstanden på tusenvis av traktorer for å forebygge mot ulykker.Den konklusjonen er neppe egnet til å provosere mange. Et forslag om periodisk kjøretøykontroll, populært kalt EU-kontroll, ville kanskje ha provosert flere.
Gårdbruker Jan Helge Lunde står i spissen for en gruppe gårdbrukere fra Øvre Eiker som ønsker å dra i gang en dugnad for å redusere tallet på ulykker i landbruket. For å komme et eventuelt påbud i forkjøpet, foreslår de at bransjen tar tak i problemet selv. Kort sagt går forslaget ut på at traktoreiere får muligheten til å tegne en serviceavtale med et verksted. I serviceavtalen forplikter traktoreieren seg til å levere traktoren til regelmessig service.
Svakheten med et slikt opplegg er selvsagt at det er frivillig, og at det koster. Som gulrot for å tegne serviceavtaler og bedre sikkerheten, foreslår bøndene i Øvre Eiker at forsikringsselskapene premierer dem som tegner serviceavtale. Tanken er at forsikringsselskapene har en egeninteresse i å redusere tallet på ulykker, fordi det reduserer utbetalinger til både personskader og til materielle skader.
Utgangspunktet for debatten må være at ord må omsettes i handling dersom vi skal greie å redusere ulykkestallene i landbruket. Dersom ikke feil og mangler blir fulgt opp og utbedret, men i stedet skjult med noen kryss og kommentarer i KSL, blir HMS bare tre bokstaver.
Vi verken vil eller kan leve med at så mange liv går tapt hvert år. Samtidig vet vi at industriens superbyråkratiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ikke vil gi resultater i landbruket. Vi må finne tiltak som stimulerer og motiverer.
Undertegnede er ikke i tvil om at han foretrekker en frivillig ordning med gulrot, i stedet for tvang, for å få rustet opp traktorparken, men det gjenstår å se om man får med både myndigheter og forsikringsselskaper på en slik ordning.











lurer mer på hvorfor ikke HiNT er tatt med ? UMB er ikke det eneste stedet her i landet som utdanner kvalifiserte landbruksrådgivere.
Behov for landbruksrådgivere med spisskompetanse