BLOGGEN

Avgjøres elitemelka av dyktighet eller flaks?


Geir Ove Rettedal fra Forsand kommune har levert elitemelk i ti år, men får likevel ikke Tines 10-årsplakett. Rettedal kan vise til et gjennomsnittlig celletall på 60, han er kjent som en dyktig gårdbruker og har fullt fokus i fjøset. Problemkyr er de første som utrangeres, og hygienen rundt melkinga er på topp.

Rettedal er et klassisk eksempel på en gullkandidat for Tine. Men selv om alt er på topp i fjøset, har privatlivet skapt problemer for gårdbrukeren. I 2005 begjærte ekteparet separasjon, spørsmål om oppløsing av felleseie kom på banen og den videre drifta sto i fare. Da gården endelig ble sikret, døde faren til Rettedal mens han var på sauesanking.

- Dødsfallet kom uventet og var et stort sjokk for familien. Det var også en fryktelig skuffelse å endelig ha orden på eierforholdene rundt gården, uten å kunne dele gleden med faren min. I slike tragiske tilfeller mister mange kontrollen på fjøsdrifta. Men selv om alt så svart ut, jobbet jeg like iherdig i fjøset. Etter ti år med elitemelk svir det å ikke få utdelt plaketten. Jeg har ikke vært klar over KSL-kravet og har et par ganger levert KSL-egenrevisjonen for seint. Alle vet at KSL ikke har noe å gjøre med melkekvaliteten, og man kan heller ikke jukse seg til elitemelk. Hvorfor tildeles ikke jeg da plaketten, undrer gårdbrukeren.

Ifølge Johan Arnt Skrettingland, Tines distriktssjef på Jæren, mistet Rettedal elitemelktilskuddet i fire måneder i 2007 og fem måneder i 2009 på grunn av avvik fra KSL.

- Plakettene tildeles de som tilfredsstiller plakettkravene, og som har godkjent KSL i alle kalendermånedene. Rettedal har fått trekk enkelte måneder for manglende KSL. Selv om han fikk tidsfrister på å levere eller rette opp KSL, ble det ikke gjort i tide. Ved ett tilfelle klagde han på dette. Jeg valgte da å gå tilbake på vedtaket og trakk elitemelka for to måneder i stedet for flere måneder. Det er en stor bragd å levere elitemelk med lavt celletall, men Tine har regler som må oppfylles for å få plakettene. Hvis det viser seg at vedkommende har slitt med private hendelser som har forsinket leveringa av KSL-revisjonen, kan utfallet av saken endres. Dette må i tilfellet tas opp med Tine BA, forteller Skrettingland.

Etter mitt syn premierer ikke alltid Tine de beste melkeprodusentene med plakettene. Når så dyktige melkeprodusenter som Rettedal ikke får plakett, selv om melkekvaliteten er på topp, er det på tide å endre regelverket. I plakettkravene bør melkekvaliteten veie tyngst. At gårdbrukerne følger opp drifta med KSL er bra, og bør stimuleres, men det bør ikke være avgjørende for elitemelktillegget. Og når plakettene skal deles ut, bør gårdbrukere som Rettedal, som har levert utmerket melkekvalitet i hele perioden, være blant dem som hedres. Og det selv om de enkelte ganger har levert KSL-revisjonen for seint.

«Alle vet at man ikke kan jukse seg til elitemelk.»

Nina bilde

Si din mening: På folkemunne har KSL blitt til en papirmølle, som ofte omtales for jukselappen. Hva mener du om KSL?


13 kommentarer til denne artikkelen

Det er viktig å holde fast på prinsippene.Reglene må følges nøye .Da har alle våre gode byråkrater nok å henge fingrene i.KSL er et fantastisk redskap i så henseende,vi får sysselsette utrolig mange på denne måten.Hva skulle de gjort ellers.? Kanskje de måtte brukt tida på å lage nye produkter eller reise rundt for å hjelpe bønder i onna. Nei ,byråkratene er våre viktigste menn.Dessuten har de like mange hoder som trollet ,så en skal ha rikeig med mot og krefter om en vil ta opp kampen.Nei finn dere en vedaskog og ta ut aggresjonen der. 

nilsen - 26.04.2010 19:32

Takk til Norsk Landbruk og Nina Lunde som her har "kledd av" KSL.Det vesentlege i denne saka er etter mi meining ikkje dei private hendingane til bonden Geir Ove Rettedal frå Forsand,men det faktum at han har levert melk av topp kvalitet.Distriktsjef Johan Arnt Skrettingland "gøymer "seg bak KSL og eit regelverk for å kunna trakkassera denne bonden.Kva om same problemstillingen hadde vore hjå eit større samdriftsfjos,sentralt på Jæren?Det er vel ingen som trur at dei hadde fått brev frå den same Skrettingland? 

Arvid Jøssang - 02.05.2010 14:15

Jeg er i samme situasjon som Geir Ove Rettedal. Jeg har hatt elitemelk siden 2000, men fikk trekk i to måneder i 2006 fordi HMS-punktet ikke ble oppfylt i KSL. HMS-rådgiveren hadde ikke anledning til å se på saken innen fristen. Vedkommende foreslo at jeg skulle krysse av for ok på HMS i KSL-egenrevisjonen, men jeg valgte å være ærlig. Jeg sa at dette punktet ikke var utbedret, fordi HMS-rådgiveren var i pappa-permisjon. Jeg rakk heller ikke å utbedre det aktuelle gulvet i melkerommet innen tidsfristen til TINE. Som svar fikk trekk, og ingen forståelse for problematikken. I ettertid har jeg prøvd å rette opp feilen, men fikk til svar at jeg burde ha lest medlemshåndsboken. Hvis dette hadde vært Nortura, hadde visen vært annerledes. Det virker som om Nortura har en bedre sevice og tar dette mer offensivt. De er mer interessert i å hjelpe folk.  

Ola Rokkones - 04.05.2010 15:22

En liten oppsumering så langt. 1. Tine har i sine vedtekter anledning til å premiere, men KSL-trekkene må ansees som straff til bonden. Kan ikke se at Tine har anledning til det. 2. I jordbruksavtalen er det ikke hjemlet adgang til å ilegge KSL-avgift. 3. I KSL-kontrollen brukes forskrifter for hold av storfe helt ut. Men loven sier også at det er bare Mattilsynet, dyrevernet og politiet som har anledning til å håndheve dette. KSL har ingen slik myndighet, og opptrer derfor uten tillatelse, noe som gjør hele KSL-ordninga ulovlig. 4. Bonden som lyver for å få kryssene på rett plass ved utfylling av egenrevisjon får full pris, men hvis vedkommende er ærlig vil han få stort økonomisk trekk på utbetalingsprisen.  

Arnstein Tømmerås - 04.05.2010 21:50

Akkurat som eg frykta.No er det fleire "skjelett" som kjem for ein dag.Underteikna fekk for mange år sidan ein 5 års "plakett for levering av sers god mjølk".Altså ei premiering av målbar kvalitet!.Kva tid fekk KSL og HMS noko å seie for kvalitet?Alle melkebønder veit at TIne sit med heile dokumentasjonen på kvaliteten.Å "sausa" KSL og HMS inn i dette,høyrer ingen plass heime! Kva blir neste "stunt" frå Tine?Kan manglande medlemskap i Senterpartiet vera nok til at elitemelka ryk? Eller kanskje "feil" kraftforleverandør?  

Arvid Jøssang - 04.05.2010 23:51

Hvis en gårdbruker leverer dårlig melk og ikke får elitemelktillegget trekkes med 0,27 kr/liter. Men sender han inn jukselappen til rett tid, vil han faktisk få høyere melkpris enn en som leverer elitemelk, men ikke er med i denne hyklerske KSL-ordninga. Og Tine får da for det første topp melk og samtidig trekkes 0,40 kr/liter i straff. Og han med den dårligste melka får bedre betalt. Når det gjelder Nortura var det en bonde som ble tatt for dyremishandlig av Mattilsynet, da mange kalver døde, men sendte inn jukselappen til rett tid. Han fikk full kjøttpris av Nortura, da Mattilsynet ikke er inkludert i KSL-ordninga. 

Arnstein Tømmerås - 05.05.2010 08:47

Juks førekjem overalt,men har ulike navn.I landbruket heiter jukset KSL og Nyt Norge,i idretten heiter det dop,på fotballbanen heiter det "filming",i diverse organisasjonar heiter det triksing med medlemstal,i politikken blir det kalla valløfter osv.osv.Slik kan ein halda på og setja ord på jukset.Skilnaden går mellom landbruket og dei "andre".Når bønder protesterer mot juks,blir dei kalla kverulantar som endå ikkje har forstått.Dei "andre" derimot ,blir kalla "varslerar"!! 

Arvid Jøssang - 06.05.2010 00:06

Jeg har måttet lese det flere ganger-ja det står faktisk at ELITEMELKTILLEGGET er trukket for manglende ksl,istedet for ksltrekket.Er virkelig TINE så feig at de ikke tør å bruke ksltrekket nettopp fordi de vet at dette er ulovlig,og for å unngå å komme i konflikt med Mot-kslaksjonen.Måten melkebønder blir ivaretatt på er for meg helt avskyelig. Det er bra at slike forhold kommer på trykk,men aller helst skulle denne type forhold vært tatt opp i de store mediene. 

Inge Andreassen - 10.05.2010 00:01

Hvorfor ikke avskaffe hele ordningen med plaketter og sølvtine? Da blir ingen forbigått. Flere bønder med endring i driften opplever i dag å ikke motta "premie" for elitemelk. For går du i kompaniskap viser terningen "rykk tilbake til start". Utvikler du driften med å gå i passiv samdrift med naboen, rykker du igjen tilbake til start. Dette vil si, vil du ha en premie til å henge på veggen eller en fin pynt på bordet må du gjør minst mulig endring i driften. Konklusjon -fortsett som du alltid har gjort. Å holde styr på bønder i "elitesystemet" tar tid, og tid er penger -melkeprodusentene sine penger. Disse midlene burde blitt fordeles på produsenter som leverer E-melk. En rettferdig løsning ser ut til å være umulig, hvis melkemottaker ikke klarer å belønne bonden for god melkekvalitet, er det kanskje beste å legge ned hele ordningen.  

May Ann - 11.05.2010 11:21

Kvifor gjera dette vanskeleg? Geir Ove Rettedal skal ha "plakett for levering av særs god mjølk" dei 10 siste åra.Det er Tine og distriktsjef Skrettingland som no prøver å gjera dette om til ein "snill gutt" plakett.Kvifor ikkje heller laga til ein eigen "pris" der forhold som ikkje direkte går på kvalitet blir trekte inn?Døme på det kan vera: Medlemskap i KSL,Forsøksring,Avløysarlag,Bondelag,Senterpartiet osv,osv. 

Arvid Jøssang - 11.05.2010 23:17

Jeg har fått mange konstruktive og spennende tilbakemeldinger på Bloggen om elitemelk. Er det flere som er i samme situasjon som Geir Ove Rettedal? Hvis ja, oppfordrer jeg gårdbrukere til å kommentere Bloggen. Det hadde vært interessant å lage en lengre reportasje om temaet.  

Nina Lunde, husdyrjournalist i Norsk Landbruk - 20.05.2010 09:14

Her blandes det godt! Kravene til premiering fra TINE er klare og for å oppnå det må KSL være på plass og egenrevisjonene være utført innen fristen. 10-års plaketten får han jo ett år senere da han der kan misse på ett og annet år om han klarer kravene. Men sølvtina rykker tilbake til start. Men elitetillegget i utbetalingsprisen får han jo for alle måneder det er oppnådd. Når det gjelder eventuelt trekk for manglende KSL eller innrapportering av egenrevisjon så er det en sak for seg når det gjelder avregninga og er uavhengig av elitemelktillegget. Melkoppgjøret består av mange trekk og tillegg som tilslutt utgjør utbetalingsprisen. Og når det gjelder KSL eller "krav til dokumentert produksjon" så er det en del av leveringsvilkårene til TINE og andre vi selger våre produkter til. Det har nok kommet for å bli, så det er det bare å innrette seg etter. Med en fornuftig bruk så skal det være en hjelp til å sikre en ønsket kvalitet over tid, for eksempel elitemelk. Og Arnstein Tømmerås, når det gjelder jordbruksavtalen så har vel den aldri regulert leveringsvilkåra til hverken meierisamvirke eller andre som tar imot og foredler landbrukets produkter. TINE, Nortura og dets like har i hvertfall vedtekter og et valgt styre i motsetning til din aksjon mot KSL som er et enkeltpersonforetak uten demokratisk styre eller vedtekter, men kun en tillegsnæring for personlig vinning. Og til slutt, generelt om bloggen til Norsk Landbruk. Den blir vel "tabloid" i sine oppslag til å komme fra et, som jeg trodde, seriøst fagblad.  

A I E - 02.06.2010 20:32

Juks er juks og kvalitet er kvalitet.Når Tine ikkje vil gje 10-års plakett for "levering av særs god mjølk" pga manglande innsending av KSL eigenrevisjon(jukselappen),då er det Tine som i realiteten juksar.Dette kunne ikkje skjedd sentralt på Jæren pga konkurransesituasjonen.Ein plakett var iallefall før ein honnør for kvalitet og ikkje ein "snill gutt" utmerkelse som aie hevdar det skal vera.Styret i Tine gjer klokt i å rydda opp .Det er gledelg at Norsk Landbruk vågar setja fokus på "feil" saker.Sensuren og "ut av tunet" reportasjane i bondebladet er ikkje lenger noko å skriva stil om.Til slutt! Aie,ditt anonyme "spark" til AnstenTømmmerås var ufint!Alle bønder har mykje å takka han og grasrotaksjonen Mot-KSL for.Mykje er oppnådd,men meir må gjerast! 

Arvid Jøssang - 21.06.2010 00:29

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Etter 13 års kamp om å få kjøpt gården og barndomshjemmet Hakloa Vestre, vant Jo Arne Ødegård endelig fram i Høyesterett. Men gleden ble kortvarig. En statlig tabbe gjør at Ødegård må starte søknadspr…

Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

En dag i november var jeg på landbruksminister Lars Peder Brekk sitt kontor sammen med noen av finalistene til tittelen «Årets unge bonde». De har valgt gårdbrukeryrket fordi de vil være sin egen herr…

Får vi redskapene vi har bruk for?

Norge er et lite land. Vi er relativt få bønder, og antallet minker fra år til år. Økonomien er presset, og kostnadene øker nådeløst. Noen velger å satse, andre velger å gi seg fordi både tida og nødv…

Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å bli sunnere og tynnere ved å spise mer godteri, tjene mer ved å jobbe kortere dager, redusere strømregningen ved å dusje lenger, redde klimaet ved å kjøre mer bil …

En kan’ke irritere seg over det!

Å bo i bynære strøk eller der byfolk ferdes, kan til tider teste selvbeherskelsen. Spesielt når enkelte synes det er helt greit å gå tvers gjennom åkeren din. Noe denne historien viser.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

Frå venstre: Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk, Norge, Jerry Cross, East Malling Research, United Kingdom,Atle Wibe (koordinator),Bioforsk Økologisk, Ilze Priekule, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia, Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse, Anna-Karin Borg-Karlson, KTH, Sverige, Catherine Baroffio, Agroscope Changins-Wädenswil ACW, Switzerland, Lene Sigsgaard, University of Copenhagen, Denmark og Ilze Apenite, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia. Foto: Anita Land, Bioforsk

Skal forske på duftfelle for jordbærsnutebille og hårete engtege

Norge, England, Sverige, Sveits, Danmark og Latvia satsar til saman over 6,5 millionar kroner for å bli kvitt farlege sprøytemiddel i dyrking av jordbær og bringebær.

Landbruket bidrar sterkt til økte eksportinntekter i Danmark

Storfeskolen gir nå studiepoeng

Rekordpriser under årets første pelsauksjon

Skogbruket merker krisen i Europa

Mer meitemark der grønnmassen blir liggende

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.