Til sammenligning går det rimelig greit i isolerte fjøs med en utetemperatur ned mot minus 25 grader. Ved så mange kuldegrader må man imidlertid ta ekstra hensyn, sørge for daglig ettersyn av tilluftsventilene og justere ned ønsket temperatur i fjøset, for å holde luftfuktigheten nede. Likevel skal det mye til før alt stopper opp, som i kaldfjøs.
For Trond Vestad, daglig leder i Landbruksbygg AS, er det uforståelig at så mange er ivrige på kaldfjøs, nå som robotmelking er høyaktuelt. Når folk spør Vestad om å bygge kaldfjøs til melkekyrne, sier han nei til oppdraget. I stedet går han for ordinære fjøs til melkekyr og kaldfjøs til kjøttfe.
Vestad mener kaldfjøs i dagens høymekaniserte melkeproduksjon hører mer hjemme i mildere klima. Hvis klimakrisen gir varmere vær i Norge, kan det bli mer aktuelt med kaldfjøs for melkeproduksjon.
- Men enn så lenge er det viktigere å bruke tida på fôring, melking og ettersyn av dyra, enn å knote med en ikke-fungerende teknikk, fyring og kreativ glykolbruk, sier Vestad.
Det er ikke vanskelig å forestille seg scenarioet med kaldfjøs som stopper opp. Hvis det er gummi i skrapegangen, klarer gjødselskrapa seg ned mot minus 15 grader ved kontinuerlig bruk. Verre blir det med melkeroboten eller melkeanlegget som slutter å virke, og vannet som fryser.
For å avlaste trykket hos kyrne, må melka ut før det går for lang tid. Man kan enten melke manuelt eller få tak i et eksternt melkesystem. I en kort periode kan det også gis mindre vann- og fôrforsyninger, for å redusere melkeytelsen. Uansett hva man velger, teller hver eneste time, og man må pent brette opp ermene for å unngå jurbetennelse i besetningen.
For dem som har slitt med kaldfjøs i januar og februar, hadde det hjulpet mye med isolerte tak. I tilfelle ville 30 kuldegrader ute, blitt til ti kuldegrader inne. Og så lenge temperaturen holder seg under 15 kuldegrader inne, holdes i det minste gjødseltrekket operativt.
Først ved svært kalde vintrer blir man klar over sammenhengen mellom investeringer i fjøset og den årlige drifta. Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.
Når det blir mildere igjen, og vannet kommer tilbake, har kulda ofte satt sine spor i besetningen: Kyrne har nedsatt melkeytelse, fordøyelsen i vomma er i ubalanse og dyrehelsen er satt på en prøve.
«Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.»

ENGASJER DEG: Hvis du har erfaringer fra kaldfjøs, oppfordres du til å kommentere Bloggen.











Synes det er svært skuffende at de gir opp på denne måten, dette er et utstillingsvindu for norsk landbruk, og med litt godvilje kunne de selvsagt fortsatt
Kronprinsen gir opp gårdsdrifta