BLOGGEN

Billige kaldfjøs blir dyre


For mange melkeprodusenter med uisolerte kaldfjøs, har vinterens kulde vært en dyr erfaring. Så snart gradestokken viser under 15 kuldegrader eller mer, oppstår problemene.

Til sammenligning går det rimelig greit i isolerte fjøs med en utetemperatur ned mot minus 25 grader. Ved så mange kuldegrader må man imidlertid ta ekstra hensyn, sørge for daglig ettersyn av tilluftsventilene og justere ned ønsket temperatur i fjøset, for å holde luftfuktigheten nede. Likevel skal det mye til før alt stopper opp, som i kaldfjøs.

For Trond Vestad, daglig leder i Landbruksbygg AS, er det uforståelig at så mange er ivrige på kaldfjøs, nå som robotmelking er høyaktuelt. Når folk spør Vestad om å bygge kaldfjøs til melkekyrne, sier han nei til oppdraget. I stedet går han for ordinære fjøs til melkekyr og kaldfjøs til kjøttfe.

Vestad mener kaldfjøs i dagens høymekaniserte melkeproduksjon hører mer hjemme i mildere klima. Hvis klimakrisen gir varmere vær i Norge, kan det bli mer aktuelt med kaldfjøs for melkeproduksjon.

- Men enn så lenge er det viktigere å bruke tida på fôring, melking og ettersyn av dyra, enn å knote med en ikke-fungerende teknikk, fyring og kreativ glykolbruk, sier Vestad.

Det er ikke vanskelig å forestille seg scenarioet med kaldfjøs som stopper opp. Hvis det er gummi i skrapegangen, klarer gjødselskrapa seg ned mot minus 15 grader ved kontinuerlig bruk. Verre blir det med melkeroboten eller melkeanlegget som slutter å virke, og vannet som fryser.

For å avlaste trykket hos kyrne, må melka ut før det går for lang tid. Man kan enten melke manuelt eller få tak i et eksternt melkesystem. I en kort periode kan det også gis mindre vann- og fôrforsyninger, for å redusere melkeytelsen. Uansett hva man velger, teller hver eneste time, og man må pent brette opp ermene for å unngå jurbetennelse i besetningen.

For dem som har slitt med kaldfjøs i januar og februar, hadde det hjulpet mye med isolerte tak. I tilfelle ville 30 kuldegrader ute, blitt til ti kuldegrader inne. Og så lenge temperaturen holder seg under 15 kuldegrader inne, holdes i det minste gjødseltrekket operativt.

Først ved svært kalde vintrer blir man klar over sammenhengen mellom investeringer i fjøset og den årlige drifta. Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.

Når det blir mildere igjen, og vannet kommer tilbake, har kulda ofte satt sine spor i besetningen: Kyrne har nedsatt melkeytelse, fordøyelsen i vomma er i ubalanse og dyrehelsen er satt på en prøve.

«Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.»

 

Nina bilde

ENGASJER DEG: Hvis du har erfaringer fra kaldfjøs, oppfordres du til å kommentere Bloggen.


6 kommentarer til denne artikkelen

Elendig artikkel av et blad jeg trodde var av det seriøse slaget. Her blir prinsippet med kaldfjøs slaktet totalt, og dei som er så dumme at dei bygger med den metoden kommer til å tape millioner av kroner. Det er vel gjort flere forsøk med uisolerte fjøs i nord som sier at det gir bedre protein i melka og bedre dyrehelse. Hva med å lage en reportasje der en intervjuer bønder med kaldfjøs og spør etter erfaringer dei har gjort seg etter denne litt utenom det vanlige vinteren. De aller fleste plassene har det gått meget bra, og får me ein slik periode igjen har man lært av sine feil.og alt vil gå så mye bedre neste gang. Med en besparelse på 10-20 % på byggekostnaden ved kaldfjøs, blir det for dumt å si at å bygge isolert er det eneste rette på grunn av en frost periode på ei veke og to. For det er det som er faktum.....det er først når det passerer minus 15 det blir problemer i en kaldfjøs....og hvor ofte er det så kaldt over lenger tid langs kysten? 

Knut - 14.03.2010 18:03

Vi har hatt en tøff vinter, og mange har ringt meg for å høre hvordan det går i kaldfjøset. Enkelte ganger har jeg lurt på hvordan det ville gå i de kaldeste vinterdagene, men det meste har gått bra. Roboten står på varmekabler, for å unngå problemer med kulden. Litt møkk har fryst, men det har ikke skapt særlige problemer. Dyra er friske og fine, og dyrhelsen er helt super. Det eneste som hastet i vinter, var å ta ekstra hensyn ved kalving og sette opp varmelamper i kalvebingene. Hvis vinteren fortsetter å være så kald i årene som kommer, skal jeg vurdere å etterisolere taket. Jeg vet om en del som ikke har klart seg så bra med kaldfjøs, og dette gjelder særlig folk på Jæren som ikke pleier å ha kalde vintre. Generelt for hele Norge er det ikke lett å holde alt operativt når kulden er nede i minus 15 i fjøset. Hos meg har vi kun hatt minus 7,5 grader inne på det kaldeste.  

Per - 15.03.2010 13:00

Her var det mye synsing og fantasi. Hva med å heller lage en reportaje fra virkeligheten. F.eks fra melkeprodukjon i Canada med kaldfjøs og enda kaldere vintere enn her. Ikke rart det går dårlig med buuikken til Vestad nå han nekter å tegne framtidas fjøs.  

Candadian - 16.03.2010 00:14

Alle med kaldfjøs har hatt et visst problem i vinter, mens enkelte har klart å berge seg bedre enn andre. En samdrift i Rogaland hadde blant annet ti mann i arbeid i fire døgn for å få sirkulasjon i vannet. Også stoppet robottrafikken opp. En del av folkene måtte jage kyr hele dagen fordi de satte varme på i roboten. Det likte ikke dyra, som ikke ville melkes i roboten.  

Gunnar - 16.03.2010 12:11

Artikkelen bærer preg av at Én entrepenør ikke vil bli saksøkt for det ferdige produktet Han leverer. Han vil sikre seg at hns produkt kan garantert virke under alle forhold..... En slik frammstilling av løsnningen kaldfjøs er mildt sagt ensidig og fordummende.. Det nevnes at når temperaturer kommer ned i -25 grader er det store problemer.. Har ikke journalisten eller entrepenøren løftet blikket noe de siste årene ? Det har hvært og ER forskning på området, knyttet opp mot annerkjente forsknings miljøer i Norge og andre land. Landbruksbygg i Arktis er et prosjekt som kom med sluttraporten desember 2008. Her er resultater knyttet opp mot erfaringer på fjøs i Nordland, Troms og Finnmark. Flere faktorer må være tilstede for et vellykket "kaldfjør", akkurat som et "varmfjøs". I perioden til prosjektet (2000-2008) har man erfaring med temperaturer ned til -40, uten at alt stoppet helt opp. Men det var ikke problemfritt. Erfaringene fra det er at dimensjonering og valg av type utstyr, hyppighet i bruk osv. er avgjørende for en tilnærmet problemfri hverdag.. Hvorfor må alle gjøre feilene på nytt hvis det er gjort forskning på det allerede? Bruk de raportene som finnes om temaet og man vil spare bonden og ikke minst dyra for ubehagelige situasjoner i hverdagen. Kontakt UMB for ytterliggere innformasjon. 

Jon Nikolaisen - 18.03.2010 09:38

Jeg har studert rapporten Landbruksbygg i Arktis, og sågar invitert meg selv til professoren på UMB som hadde ansvaret for den. Det var en selsom erfaring. Det ble ikke bedre av at professoren, på direkte spørsmål fra meg om hva vi skal lære av denne rapporten, valgte ikke å svare. Det var dog etter at han hadde forstått at undertegnede har mer erfaring fra byggevirksomhet, enn den jevne bonde. Her tror jeg vi må konludere med at professorer noenganger er mer interessert i forskningsmidlene enn forskningsresultatene. Mvh Lite imponert bonde med byggeplaner 

Gjest - 11.05.2010 20:42

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Feilaktige beskyldninger fra Bedre Gardsdrift!

Hvert år presenterer Norsk Landbruk sin liste over leiekjørings- og maskinleiepriser og Bedre Gardsdrift kommer med sin liste over maskinleiepriser. I de to sesongene jeg har holdt på med listene har …

Eit lyspunkt i jordbruksavtalen

Sjølv om totalen i det nye jordbruksoppgjeret ikkje var noko å rope hurra for, så finst det trass alt noko der som det er verd å heise flaget for: Etableringa av ei uavhengig maskinteknisk rådgjevings…

Husdyrkontrollen lurer systemet

Jeg har nettopp snakket med en gårdbruker fra Rogaland som er lei av manglende innrapporteringer til Husdyrkontrollen. Gårdbrukeren har fått nok av «fasaden» i landbruket, som ikke tåler dagens lys.

Har landbruket rygg til å takle kapitalkostnadene?

At landbruket har hatt svak inntektsutvikling over lengre tid, kombinert med et stadig høyere låne- og leasingnivå i landbruket gjør meg bekymret.

Avgjøres elitemelka av dyktighet eller flaks?

Geir Ove Rettedal fra Forsand kommune har levert elitemelk i ti år, men får likevel ikke Tines 10-årsplakett. Rettedal kan vise til et gjennomsnittlig celletall på 60, han er kjent som en dyktig gårdb…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Det er ikke lenger lønnsomt for danske gårdbrukere å slakte i Tyskland. Foto: Pernille Mengshoel

Danske svineprodusenter dropper slakting i Tyskland

Svineprodusentene som var så misfornøyd med Danish Crown at de valgte å danne et eget selskap og slakte grisene sine i Tyskland, leverer igjen slaktegris til danske slakterier.

Vil ha krisefond til Troms-jordbruket

Flertall av bondelagsledere ikke enige i kongehuskritikk

Felleskjøpet moderniserer kraftfôrlinjene sine

SSB skal telle landbruket

Mer støtte til økologisk kornproduksjon

Gårdsdrift

Nå telles landbruket

Nå telles landbruket

Den 31. juli gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) Landbrukstelling 2010. Dette er en fulltelling der alle landets 50 000 jordbruksbedrifter er med. SSB bruker både registre og skjema for å gjennomføre undersøkelsen.

Mot normalt i Norsk Gartnerforbund

Offentliggjør gårdbrukernes antibiotikabruk

Varmen hindrer jakt på farlig bjørn i Snåsa

Jordrotteskader for 3,8 millioner

Forbud mot sauebjeller i Sveio

Næringsutvikling

OPPRØRER MANGE: Mange er imot dei nye mastene i Hardanger. Fleire næringstoppar på Vestlandet, som Johan Fredrik Odfjell, Margareth Øvrum i Statoil og Øystein Michelsen i Hydro, har også gått ut med eit klart nei. (Arkivfoto frå Fykse i Kvam)

Det ulmer i Hardanger

Engasjementet rundt kraftlinja i Hardanger går svært høgt på Vestlandet denne sommaren. Fylkesordførar i Hordaland, Torill Selsvold Nyborg frå KrF, meiner lokaldemokratiet er blitt valsa ned.

Gir ikke opp laftevirksomheten

Nå kan man ta bachelorgrad i bygdeutvikling

Nå kan du studere bygdeutvikling på Jæren

Tomatsaken - en vekker for grøntprodusentene

Jobber for økt næringsutvikling

Traktor og teknikk

Green Clipper 5 har 30 kniver og total bredde på 10,2 meter. For å dra den trengs det en traktor med minimum 100 hestekrefter.

Se Norges største gressklipper

Og du trodde at du at du har en fet plentraktor hjemme? Denne monsterklipperen feier over 600 dekar om dagen.

Slik er reglene for tilhengervekt

Økende puls i maskinbransjen

Her er finalistene til årets traktor

Gutt omkom i traktorulykke i Eidskog

Forventer europeisk nedgang

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.

Web Statistics