BLOGGEN

Billige kaldfjøs blir dyre


For mange melkeprodusenter med uisolerte kaldfjøs, har vinterens kulde vært en dyr erfaring. Så snart gradestokken viser under 15 kuldegrader eller mer, oppstår problemene.

Til sammenligning går det rimelig greit i isolerte fjøs med en utetemperatur ned mot minus 25 grader. Ved så mange kuldegrader må man imidlertid ta ekstra hensyn, sørge for daglig ettersyn av tilluftsventilene og justere ned ønsket temperatur i fjøset, for å holde luftfuktigheten nede. Likevel skal det mye til før alt stopper opp, som i kaldfjøs.

For Trond Vestad, daglig leder i Landbruksbygg AS, er det uforståelig at så mange er ivrige på kaldfjøs, nå som robotmelking er høyaktuelt. Når folk spør Vestad om å bygge kaldfjøs til melkekyrne, sier han nei til oppdraget. I stedet går han for ordinære fjøs til melkekyr og kaldfjøs til kjøttfe.

Vestad mener kaldfjøs i dagens høymekaniserte melkeproduksjon hører mer hjemme i mildere klima. Hvis klimakrisen gir varmere vær i Norge, kan det bli mer aktuelt med kaldfjøs for melkeproduksjon.

- Men enn så lenge er det viktigere å bruke tida på fôring, melking og ettersyn av dyra, enn å knote med en ikke-fungerende teknikk, fyring og kreativ glykolbruk, sier Vestad.

Det er ikke vanskelig å forestille seg scenarioet med kaldfjøs som stopper opp. Hvis det er gummi i skrapegangen, klarer gjødselskrapa seg ned mot minus 15 grader ved kontinuerlig bruk. Verre blir det med melkeroboten eller melkeanlegget som slutter å virke, og vannet som fryser.

For å avlaste trykket hos kyrne, må melka ut før det går for lang tid. Man kan enten melke manuelt eller få tak i et eksternt melkesystem. I en kort periode kan det også gis mindre vann- og fôrforsyninger, for å redusere melkeytelsen. Uansett hva man velger, teller hver eneste time, og man må pent brette opp ermene for å unngå jurbetennelse i besetningen.

For dem som har slitt med kaldfjøs i januar og februar, hadde det hjulpet mye med isolerte tak. I tilfelle ville 30 kuldegrader ute, blitt til ti kuldegrader inne. Og så lenge temperaturen holder seg under 15 kuldegrader inne, holdes i det minste gjødseltrekket operativt.

Først ved svært kalde vintrer blir man klar over sammenhengen mellom investeringer i fjøset og den årlige drifta. Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.

Når det blir mildere igjen, og vannet kommer tilbake, har kulda ofte satt sine spor i besetningen: Kyrne har nedsatt melkeytelse, fordøyelsen i vomma er i ubalanse og dyrehelsen er satt på en prøve.

«Kalde og rimelige fjøs blir ikke like kostnadseffektive når produksjonen stopper opp.»

 

Nina bilde

ENGASJER DEG: Hvis du har erfaringer fra kaldfjøs, oppfordres du til å kommentere Bloggen.


7 kommentarer til denne artikkelen

Elendig artikkel av et blad jeg trodde var av det seriøse slaget. Her blir prinsippet med kaldfjøs slaktet totalt, og dei som er så dumme at dei bygger med den metoden kommer til å tape millioner av kroner. Det er vel gjort flere forsøk med uisolerte fjøs i nord som sier at det gir bedre protein i melka og bedre dyrehelse. Hva med å lage en reportasje der en intervjuer bønder med kaldfjøs og spør etter erfaringer dei har gjort seg etter denne litt utenom det vanlige vinteren. De aller fleste plassene har det gått meget bra, og får me ein slik periode igjen har man lært av sine feil.og alt vil gå så mye bedre neste gang. Med en besparelse på 10-20 % på byggekostnaden ved kaldfjøs, blir det for dumt å si at å bygge isolert er det eneste rette på grunn av en frost periode på ei veke og to. For det er det som er faktum.....det er først når det passerer minus 15 det blir problemer i en kaldfjøs....og hvor ofte er det så kaldt over lenger tid langs kysten? 

Knut - 14.03.2010 18:03

Vi har hatt en tøff vinter, og mange har ringt meg for å høre hvordan det går i kaldfjøset. Enkelte ganger har jeg lurt på hvordan det ville gå i de kaldeste vinterdagene, men det meste har gått bra. Roboten står på varmekabler, for å unngå problemer med kulden. Litt møkk har fryst, men det har ikke skapt særlige problemer. Dyra er friske og fine, og dyrhelsen er helt super. Det eneste som hastet i vinter, var å ta ekstra hensyn ved kalving og sette opp varmelamper i kalvebingene. Hvis vinteren fortsetter å være så kald i årene som kommer, skal jeg vurdere å etterisolere taket. Jeg vet om en del som ikke har klart seg så bra med kaldfjøs, og dette gjelder særlig folk på Jæren som ikke pleier å ha kalde vintre. Generelt for hele Norge er det ikke lett å holde alt operativt når kulden er nede i minus 15 i fjøset. Hos meg har vi kun hatt minus 7,5 grader inne på det kaldeste.  

Per - 15.03.2010 13:00

Her var det mye synsing og fantasi. Hva med å heller lage en reportaje fra virkeligheten. F.eks fra melkeprodukjon i Canada med kaldfjøs og enda kaldere vintere enn her. Ikke rart det går dårlig med buuikken til Vestad nå han nekter å tegne framtidas fjøs.  

Candadian - 16.03.2010 00:14

Alle med kaldfjøs har hatt et visst problem i vinter, mens enkelte har klart å berge seg bedre enn andre. En samdrift i Rogaland hadde blant annet ti mann i arbeid i fire døgn for å få sirkulasjon i vannet. Også stoppet robottrafikken opp. En del av folkene måtte jage kyr hele dagen fordi de satte varme på i roboten. Det likte ikke dyra, som ikke ville melkes i roboten.  

Gunnar - 16.03.2010 12:11

Artikkelen bærer preg av at Én entrepenør ikke vil bli saksøkt for det ferdige produktet Han leverer. Han vil sikre seg at hns produkt kan garantert virke under alle forhold..... En slik frammstilling av løsnningen kaldfjøs er mildt sagt ensidig og fordummende.. Det nevnes at når temperaturer kommer ned i -25 grader er det store problemer.. Har ikke journalisten eller entrepenøren løftet blikket noe de siste årene ? Det har hvært og ER forskning på området, knyttet opp mot annerkjente forsknings miljøer i Norge og andre land. Landbruksbygg i Arktis er et prosjekt som kom med sluttraporten desember 2008. Her er resultater knyttet opp mot erfaringer på fjøs i Nordland, Troms og Finnmark. Flere faktorer må være tilstede for et vellykket "kaldfjør", akkurat som et "varmfjøs". I perioden til prosjektet (2000-2008) har man erfaring med temperaturer ned til -40, uten at alt stoppet helt opp. Men det var ikke problemfritt. Erfaringene fra det er at dimensjonering og valg av type utstyr, hyppighet i bruk osv. er avgjørende for en tilnærmet problemfri hverdag.. Hvorfor må alle gjøre feilene på nytt hvis det er gjort forskning på det allerede? Bruk de raportene som finnes om temaet og man vil spare bonden og ikke minst dyra for ubehagelige situasjoner i hverdagen. Kontakt UMB for ytterliggere innformasjon. 

Jon Nikolaisen - 18.03.2010 09:38

Jeg har studert rapporten Landbruksbygg i Arktis, og sågar invitert meg selv til professoren på UMB som hadde ansvaret for den. Det var en selsom erfaring. Det ble ikke bedre av at professoren, på direkte spørsmål fra meg om hva vi skal lære av denne rapporten, valgte ikke å svare. Det var dog etter at han hadde forstått at undertegnede har mer erfaring fra byggevirksomhet, enn den jevne bonde. Her tror jeg vi må konludere med at professorer noenganger er mer interessert i forskningsmidlene enn forskningsresultatene. Mvh Lite imponert bonde med byggeplaner 

Gjest - 11.05.2010 20:42

Lurer du på kaldfjøs? Aldri om jeg gjør den tabben igjen! Er på nippet til å legge ned drifta pga STORE driftsutgifter og dårlig kvantitet og kvalitet på vintermelka. Frosne gjødselkanaler og frossent vann. Gulv og vann er oppvarmet. Sirkulerende drikkevann og varmekabler i gulv og vannrør. Men holder ikke unna kulden. Skrapeannleggning stopper pga møkka er frosset i gulvet. Grovfôr fryser fast i fôrbrett og blir frysetørret. Mere fôr går til oppvarming av kukroppen og dermed mindre energi til melk.  

Kenneth - 01.02.2012 21:58

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Etter 13 års kamp om å få kjøpt gården og barndomshjemmet Hakloa Vestre, vant Jo Arne Ødegård endelig fram i Høyesterett. Men gleden ble kortvarig. En statlig tabbe gjør at Ødegård må starte søknadspr…

Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

En dag i november var jeg på landbruksminister Lars Peder Brekk sitt kontor sammen med noen av finalistene til tittelen «Årets unge bonde». De har valgt gårdbrukeryrket fordi de vil være sin egen herr…

Får vi redskapene vi har bruk for?

Norge er et lite land. Vi er relativt få bønder, og antallet minker fra år til år. Økonomien er presset, og kostnadene øker nådeløst. Noen velger å satse, andre velger å gi seg fordi både tida og nødv…

Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å bli sunnere og tynnere ved å spise mer godteri, tjene mer ved å jobbe kortere dager, redusere strømregningen ved å dusje lenger, redde klimaet ved å kjøre mer bil …

En kan’ke irritere seg over det!

Å bo i bynære strøk eller der byfolk ferdes, kan til tider teste selvbeherskelsen. Spesielt når enkelte synes det er helt greit å gå tvers gjennom åkeren din. Noe denne historien viser.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

KJØRER OVER ROVVILTNEMDENE: - Miljøverndepartementet svekker dei regionale myndigheitene, stikk i strid med intensjonane til Stortinget, seier Åsmund Ystad. (Foto: siri Juell Rasmussen)

Kutt i gaupejakta provoserer

Miljøverndepartementet har på nytt kutta i fellingskvotane for gaupe, frå 157 til 118 dyr. Ei kraftig markering frå MD, meiner dagleg leiar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad.

Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

- Nye investeringsmidler må til

Reduserte tilskudd til flisprodusenter

Splittede bønder er kjedenes drøm

Enklere modell for erstatningsberegning ved klimabetinget skade

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.