BLOGGEN

For dårlige NRF-kviger


Jeg får mange henvendelser fra gårdbrukere som forteller om NRF-kviger som ikke holder mål. De samme problemene er gjennomgående i store deler av landet: Jurene er harde, og spenene spriker.

Med et slikt jureksteriør kommer problemene på løpende bånd både i robotfjøs og i båsfjøs.

Særlig er problemene store i forbindelse med melking i robot, hvor roboten ikke finner spenene. Det er heldigvis noe enklere å melke i båsfjøs. Men da må man holde fast i melkeorganet, for å unngå at det faller av.

Melkeprodusentene Ole Tom Eikeland fra Songdalen og Ragnar Vikingstad fra Karmøy, sliter begge med vanskelige NRF-kviger. De forteller om jurbånd som brekker, spener som står til siden og dårlige melkeegenskaper. For Eikeland er det kun 20 til 30 prosent av kvigene som holder mål. Av de siste 12 kvigene som har kalvet, har åtte allerede blitt utrangerte. Den samme trenden foregår hos Vikingstad. Melkeprodusenten avler opp kalver og kjøper livdyr. Av de fem livdyrkvigene som er kjøpt i år, har tre blitt utrangerte. Det samme problemet går igjen i egen avl og hos livdyra: Spenene står for langt ut på juret, og melkeytelsen er for dårlig. Ei av kvigene som er igjen, lekker til og med melk etter melking. Og det er ikke lenge før hun er nestemann ut av fjøset.

Ifølge Hans Storlien, markedsansvarlig i Geno, jobber Geno aktivt for å bedre jurkvaliteten. Storlien mener det er spesielt viktig å bruke okser med høye avlsverdier på jur og melk, for å sikre en best mulig melkekvalitet på gården.

- Ikke alle er bevisste når de velger egenskaper på jur i avlsarbeidet. For å sikre en større avlsmessig framgang, har vi nå 60 rådgivere fra Tine og Q-meierier på kurs i eksteriørbedømming. Hvis rådgiverne får bedre kunnskap om jur og bein, kan de gi en mer nøyaktig eksteriørvurdering når de er hos melkeprodusentene. Dette er særlig viktig i robotfjøs, hvor det stilles store krav til jur og spener, sier Storlien.

Når det gjelder NRF-kviger, må likevel Geno bli flinkere på jur og spener.  NRF har gode skussmål og kjennetegnes med gode fruktbarhetsegenskaper, høy produksjon av melk og et funksjonelt eksteriør. Men selv om Geno kontinuerlig jobber med avl for best mulig jur og spener, får de en del negative tilbakemeldinger fra melkeprodusenter.

- I robotfjøs er det svært viktig at det ikke blir for tett mellom bakspenene. Speneplasseringen må være riktig, og det må være god balanse i juret, sier Storlien.

Genos råd er klare: For dem med robotfjøs som avler opp selv, bør Genos nye utvalg av eliteokser med gode egenskaper på melk og jur benyttes. Og for å være på den sikre siden, lønner det seg å avle opp egne kviger. Det er kun da man vet hva man får.


5 kommentarer til denne artikkelen

Her ser vi resultatet av kun skryt, verdens beste har alti vert sakt om NRF. Verdens beste har jeg forlengst begynt å vanet ut med det resultat at jur, jur helse, klauver, lynne og slakte utbetalinga er betydelig forbedret, jeg sparer og en del kraftfor til stor forargelse for Mattilsynet. Geno sin forlengede arm insiminørene, jeg gikk over til melkesimental dabegynte insim. og sabotere som igjen førte til at jeg skaffet okse til det arbeidet. Du får betydelig forbedringer på 1 og 2 krysing, spentråkk har ikke forekommet på mange år, disse sekkejur er borte.  

Oddvar Wallstad - 09.10.2010 09:44

synes også at kvigene i NRK var bedre før. mye dårlige jur nå for tiden :-) 

NRK-veteran - 11.10.2010 13:48

He, he. Det ble visst en liten skrivefeil her. Forkortelser er ikke alltid like enkelt. Det skal selvfølgelig være NRF-kviger i overskriften. 

Marianne Røhme - 12.10.2010 17:33

Som melker i 365 dager pr år skulle det vært en intresan avveksling å melke NRK kviger noen dager 

Oddvar W - 13.10.2010 10:20

Over til Dagsnytt: For dårlige NRF-kviger? Beklager skrivefeil, men nå er den retta opp. 

Sigbjørn Høidalen - 14.10.2010 14:45

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste blogger

Veterinæren sitt ansvar

Frå tid til anna blir landbruket og lokalsamfunn rista av skandalar. Skandalar der gardbrukarar har late dyr stå til buken i skit og vansmekte. Dyretragediar kan ikkje unnskyldast, sjølv om dei ofte k…

Logistikkens fall

Nå når våren er i anmarsj, gjøres det opp status for Tines smørproblemer før jul. Jeg kunne ha valgt den enkle løsningen med å kaste meg inn i klagestormen og kritisere Tine for dårlig planlegging og …

Lyset under skjeppa

– Vi har det greit her på gården, men det må du ikke finne på å skrive, sa en bonde jeg kom i snakk med da han fant ut at jeg var landbruksjournalist. Han var redd politikerne skulle lese om bønder s…

Så lenge helsa holder ...

Jeg er så glad jeg er frisk. I alle fall så frisk jeg kan være – alderen tatt i betraktning. Jeg har selvfølgelig mine skavanker, men de er ikke verre enn at jeg trygt kan leve med dem i mange år til.…

Når selvforsyninga svikter

Kjøttproduksjonen i Norge er i stor grad basert på melkeproduksjonen. Fjorårets sommer var svært nedbørsrik, og grovfôrkvaliteten ble for mange et sørgelig kapittel. For å opprettholde avdråtten, valg…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag takka bøndene for innsatsen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Bøndene oppheva blokkaden av møllene

Transporten av matmjøl får igjen fraktast fritt. - Ein vellukka aksjon, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Hilleren leverte landbruksmeldinga attende til staten

- Brudd var det eneste rette

- Melaksjonen rammer bøndene selv

Slakter dyrene i protest

Feil å aksjonere mot bakerne

Traktor og teknikk

Illustrasjonsfoto: Christian Juel Jørgensen

Når giret har låst seg

En leser lurer på hva han kan gjøre når giret for høg/lav og revers har låst seg i høygir. Vår traktorekspert Kjell Mangerud gir råd.

Traktoraksjon langs E6

Problemer med stikkesylinderen på Case-graver

Hvordan manipulere LS-styreporten

Skogsmaskinførere - en utsatt arbeidsgruppe

Det spirer og gror hos Väderstad

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.