For store utfordringer

Kvifor er det urimeleg å sidestille enkeltbruk og samdrifter med samme antal dyr?? Det er då akkurat like mykje arbeid og det krevst akkurat like mykje kapital å drifte eit gardsbruk om du kallar det enkeltbruk eller samdrift! Og større enkeltbruk har gjerne leigd kvote og areal, so argumentet med at samdrifter sparar staten for pengar er ikkje meir sant enn at enkeltbruk sparar staten for pengar. Lik "løn" for likt arbeid! No må samdriftene slutte med gnålet om at dei fortenar meir pengar enn enkeltbruk. Er heilt samd i at det ikkje er staten som skal stikke av med pengane, men rasjonaliseringsgevinsten ved strukturendringar SKAL delast ut på alle bønder, ikkje kun samdrifter.  

Ikkje berre legg skulda på staten!Det er like viktig å halda fokus på milliardoverskotet i Tine som dei ikkje vil dela med eigarane.Det er vel ikkje meir enn eit år sidan det blei kjent at Tine hadde tapt 4-500 millionar kroner på Diplom-is satsinga i Sverige.Eg har framleis tilgode å lesa nokon plass at konsernstyret i Tine har teke den nødvendige oppryddinga i organisasjonen etter eit slikt sløseri med eigarane sine pengar. 

Kjell P: Selv om det er samme type arbeid og samme antall timeforbruk i et enkeltbruk som i en samdrift, blir utbytte ulikt for eierne. i et enkeltbruk er det en eier som får gevinsten, mens hos samdrifter må mange dele utbyttet. Da reglene for samdrift ble endret, fikk eierne kun det samme tidskuddet som enkeltbruk. Resultatet ble mange samdrifter med høye lån, som ikke fikk økonomien til å gå opp. Eierne har ikke belagt seg på redusert støtte, og heller ikke tatt dette med i driftskalkylene da samdriften ble etablert. Det må da være mulig å forstår dette? Resultatet har blitt mange samdrifter som jobber på dugnad, i tillegg til 100% jobb ved siden av. Hvor mange enkeltbruk gjør det samme i Norge?  

Det er jo klart at i ei samdrift må deltakarane dele på overskotet, men dei deler jo på arbeidet og. Kan jo ikkje forvente at redusert arbeidsinnsats likevel skal resultere i full lønn. Ein enkeltbonde må gjerne leige inn ekstrahjelp(dersom han ikkje vil jobbe 24 timar i døgnet) og deler soleis "gevinsten" sin med den innleigd hjelpa. At staten reduserar eit allereide lova tilskot, jfr. ekstra samdriftstilskot, er jo kanskje ikkje bra og at dette kan skape eit pittelite problem, kan eg ha ein viss forståing for, men at økonomien i ei samdrift skal gå overende på grunn av dette, kan eg ikkje forstå. Poenget mitt er at likt arbeid bør resultere i lik lønn, og her har samdrifter vore forfordelte enkeltbruk og det er berre på sin plass at dette vert avvikla. Ein bør kjempe for betre inntekter for ALLE bønder, ikkje berre samdrifter.  

Jeg er glad du innser problemene som kommer i kjølevann av redusert støtte. Et annet problem er alle samdriftene som fikk forespeilet bedre inntekt og laverer utgifter av inkompetente rådgivere. Selvfølgelig er alle selv ansvarlige for sine handlinger. Men det er vel ikke for mye forlangt å få realistiske kalkyler - i stedet for en dans på røde skyer? Rådgivere som planlegger storfjøs og samdrifter, må bli flinkere til å sjekke alle fakta. Dessuten må alle i samdrifter ha bedre fokus på drifta. Ofte kommer dette i siste rekke, fordi økonomien er så dårlig. Og da skorter det på alle ledd. I enkeltbruk er bonden flinkere til å følge med. Jeg er også overbevist om at celletallet stort sett er lavere i enkeltbruk, enn i samdrifter. Eller hva? 

Til nå har de store samdriftene vært i fokus, selv om det er flest av de små. Den rasjonaliseringsgevinsten som samdriftene har hatt, veier ikke opp bortfallet av tilskuddet som ble fjernet av staten. Hva med de små samdriftene, som består av to eiere, men med hver sin kvote? Blir det også urettferdig for slike som oss, å klage over tilskudd for ett bruk, når vi er to eiere med hver vår kvote? Vi har slått sammen fjøset for å spare utgifter, men må legge inn den samme arbeidsmengden som før. Hvis ikke forholdene blir bedre for små samdrifter, er det ingen som vil ta over gården vår. Hva skjer da med landbruket i Norge? 

I ein gransking av Nilf som vart presentert her for nokre veker sidan var konlusjonen at samdrifter hadde betre økonomi enn enkeltbruk, med same storleik. Difor meinar eg at større enkeltbruk har større grunn til å klage på økonomien enn samdrifter. I same undersøkinga sa dei at bruk av mjølkerobot gav betydeleg dårlegare økonomi enn bruk av mjølkestall, og at store bruk har dårlegare økonomi enn mindre bruk. Vi må slutte å tru at til større bruk vi har til betre vert økonomien. Det visas her til Jådårmelk Øst, men det er også ei samdrift som heitar Jådårmelk Vest. Det er 12 bønder som saman driv Jådårmelk med ein skiljevegg som delar fjøsen Øst og Vest. Planen er vel at når kvotetaket på 750 000 liter forsvinn, forsvinn også skiljeveggen. Trur de då at økonomien skal verte så mykje betre?  

Det er det same kor store eller små samdrifter er. Ei samdrift kontra eit enkeltbruk av lik størrelse( i antal dyr/kvote og areal) fortenar IKKJE meir pengar enn eit enkeltbruk. Slik er det berre. Det beste hadde jo vore om enkeltbruk fekk like mykje pengar som samdrifter. Eg har ingen interesse av at samdrifter skal få mindre pengar. Enkeltbruka treng pengane også, dette er ikkje noko unikt for samdrifter.  

Når jeg intervjuer samdrifter som sliter med røde tall, sier de fleste det samme: De føler seg lurt, fordi de ble oppfordret til å gå i samdrift, i stedet for å legge ned melkeproduksjonen. Før tilskuddet ble redusert, ble man belønnet for å samarbeide, spare kostnader og effektivisere drifta. Selv i samdrifter med velfungerende mangagment, turnusordninger, god kunnskap om produksjonen og et godt samarbeid med rådgivere, har økonomien blitt vanskelig. Når pengene uteblir, og gjelden ikke nedbetales, synker arbeidsmoralen. Dårlig oversikt og arbeidsvilje i fjøset går ut over produksjonen. Man kommer inn i en ond sirkel, som tilslutt ender opp i dugnadsarbeid. Dessverre er det vanskelig å gå ut av en samdrift, når man sitter med mye gjeld. For svært mange blir det for dyrt å bygge ut eksisterende fjøs på gården, eller bygge nytt. Resultatet blir nedleggelse, og starten på et nytt yrkesvalg. For å hindre nedleggelse av samdrifer, må samdriftene få bedre betingelser. Hvis ikke vil stadig flere samdrifter krype til korset, fordi de ikke lenger makter å jobbe "gratis".  

Enig med Arvid, Norsk Landbruk og Bedre gardsdrift er di eneste som taler bondens sak, for øvrig er det glansbilder og sten til til byrde for bonden. Det eneste som vokser i hurti tempo er kontrolører, di vokser som ugras og intet sprøytemidel er brukenes på disse. 

Staten og Bondelaget fører en politikk som ikke kommer samdriftene til gode. Myndighetene er redde for at landbruket skal få en strukturutvikling mot stordrift. Det underlige er at de samme beslutningstakerne aksepterer at enkelbruk blir større. Hva er logikken? Hva vil man med landbruket i Norge? Er ikke målet det samme for alle, å skaffe nok mat?  

Flott og interessant artikkel, Nina! Vet det er mange som setter stor pris på deres fokus på dugnadslandbruket!  

Samdrifter på fire ,fem eller kanskje flere deltakere som har slått sammen kvotene sine har gjort en stor tabbe hvis de tror at de alle skal kunne ta ut ei lønn til å leve av og vedlikeholde eksisterende gårder. Det er ikke lønn til mer en en eller to det tror jeg de fleste har erfart. Skal man gå i samdrift må man øke den eksisterende produksjonen for å betale det nye driftsapperatet. Er selv i samdrift og har fri annenhver helg og trives med det, for ferie og fritid er det størrste argumnetet for å gå i samdrift ikke økonomi. Vi dobla den kvota vi hadde og tjener penger.  

Om tre brukere som hver for seg ikke finner det regningssvarende å koste på to millioner på eget fjøs, finner ut at de skal gå inn i samdrift å bygger nytt fjøs til 6-8 millioner så kan en vel ikke forvente bedret økonomi når det er de samme melkelitrene som skal betale det? I tillegg vil den første som blir effektivisert bort være avløseren. Han gir relativt lav lønnskostnad pga. refusjonsordningen. Det gir liten innsparing. De neste som blir overflødig er brukerfamilien som jobber gratis. Det gir ingen innsparing. Så begynner brukerne å mekanisere bort seg selv. Det gir kanskje høyere timefortjeneste, men det blir jo ingen timer så inntekta blir fortsatt lav. Så blir det kanskje passive deltakere. De moderne "kårkallene", som får (for?) godt betalt for kvote og areal. Det gir igjen redusert lønnsevne til "Svarteper" som må gjøre jobben. Han sitter da igjen med samme dugnadsarbeide som enkeltbrukere har hatt i mange år nå. Helt siden opptrappingsvedtaket førte til et mettet marked, overproduksjon og lave priser. Men i motsetning til enkeltbrukeren som jobber dugnad for seg selv og forbrukerne, må "Svarteper" i tillegg gjøre dugnadsarbeidet for nære og fjerne naboer som sitter i godt betalte stillinger og fem uker ferie. Så beklager, men samdrifter har ikke min dypeste medfølelse. Men jeg forstår jo ønsket om å ta ut stordriftsfordeler og beholde smådriftsfordelene... 

Siden tidlig på 80- tallet har samdrifter hatt store økonomiske fordeler i forhold til enkeltbruk på samme størelse.Dette resulterte etterhvert i at større enkeltbruk begyndte å legge ned produksjonen.Tidlig på 2000 tallet innså forhandlingpartene i landbruket at ingen var tjent med at de som produserte med minst tilskudd pr. produsert enhet skulle forsvinne.Derfor ble det vetatt en nedtrapping av tilskudd til samdrifter over tid,og ei tilnærming til like vilkår for samdrifter og enkeltbruk. Derfor bør ingen hevde at de vilkår en etterhvert har fått for samdrifter har kommet overaskende. En kan ikke operere med ulike vilkår for bruk med likt produksjonsvolum avhengig av eierform. 

Hva med dem som gikk i samdrift like før reglene ble endrer? Har ikke de grunn til å føle seg urettferdig behandlet? Jeg lurer også på om mange samdrifter har hatt elendige rådgivere, som har kalkulert med for gode kalkyler? Det er rart at så mange samdrifter sliter med økonomien. Alle kan jo ikke gjøre alt galt... 

Planøkonomi og kommunisme er ute. Når skal bønder forstå det..... 

For å bedre forholdene for oss i samdrift, foreslår jeg å være mer raus med tilskudd på dyrket mark. Det er ingen forskjell på å slå arealet mellom 250 og 300 dekar. For meg blir dagens tilskuddsornding på areal helt ulogisk. Denne endringen ville gjøre et stort utslag for samdrifter. Men vi bør beholde tilskudd på dyretall. Vikan ikke få i pose og sekk. 

Ja, jeg synes synd på samdriftsbøndene. Men jeg synes mere synd på de enkeltbruk som har satset. Nå viser jo også nyere regnestykker at det er samdriftsbøndene og de bøndene som sitter på en gammel, utslitt fjøs som tjener mest penger i landbruket. Enkeltbruk som har ekspandert og bygd nytt sliter mye mere enn samdrifter. Så problemet her er jo egentlig økonomien i hele næringen og i så måte er det jo faktisk samdriftene som kommer best ut selv om det er for dårlig der også. De med gamle fjøs som tjener like mye som samdriftene lever farlig fordi mesteparten av de ikke greier kravene til dyrevelferdsloven og må i praksis legge ned så snart mattilsynet kommer på en kontroll der de bruker loven. 

Rune er inne på det helt vesentlige her, lønnsomheten må økes! Det er uinteressant å diskutere samdrift eller enkeltbruk. Tallenes tale er klare, det er de store bruka som har dårligst lønnsomhet. Det må en forholde seg til når en skal utforme framtidig politikk. Om en ikke kan ta ut mer på pris, kan en heve, eller fjerne, taket for arealstøtte på grovfor. Det eksisterer i praksis ikke et slikt tak for korn, da er det fullstendig ulogisk at vi har det for grovfor. Det er ikke mye stordriftsfordeler å høste grovfor, men det er betydelig på korn er min påstand. Denne skjevheten virker og uheldig inn på konkurransen om leiejord. En bør og etterhvert få til en utflating av dyretilskudd oppover. Gi et flatt tilskudd pr dyr opp til 100 kyr, og kompenser fullt ut i bunn første år, med en nedtrapping over 10 år.  

Til Spørrende; Du har helt rett i at kapitalkostnadene (faste kostnader generelt) har stor betydning for bunnlinja, men da må du huske at det er bunnlinja som utgjør "lønna" til brukerne. 8-10 tonn pr ku er en bra produksjon på norsk grovfor det. 

Til AIE: Er oppti ti tonn per ku godt nok på norsk grovfor? Hvorfor lykkes svenskene og danskene så mye bedre med grovforet? Er ikke nordmenn opptatt av å tjene penger?  

Til AIE: En samdrift er en bedrift der du må ta med lønnskostader når du lager budsjetter/kalkyler. Hvis du bare ta ut det som blir igjen når alt annet er betalt som lønn, er det fare for mye gratisarbeid. I tillegg må du også regne avkastning på innsatt kapital. Til Kristian: Ti tonn må vel kunne ises å være godt nok på norsk grovfôr. Men hvor mange klarer det? Det fleste som ligger på det nivået har vel da store kostnader til kraftfôr i tillegg til grovfôr?  

Kristian; Grovforproduksjon er basert på sukkerproduksjon ved hjelp av sollyset, også kalt fotosyntese. Det krever sol og en viss temperatur. Danmark og (sør)Sverige har betydelig lengre vekstsesong, og beitesesong, enn vi har i Norge. Det gir større sukkerproduksjon på forvekstene og også mulighet for andre vekster som krever lengre vekstsesong enn det er her. Det gir en høyere FE-konsentrasjon i foret noe som igjen gir et høyere grovforopptak. Derfor kan du se at svenske og danske kyr også oppgis til 12-14000l i avdrott. Det har ikke noe med at norske bønder ikke vil tjene penger, men ganske enkelt at vi har mindre sol. Til Spørrende. Ideelt sett er jeg helt enig med deg. Enten det er samdrift eller enkeltbruk. En kan god ta ut tarifflønn også, men resultatet vil være konkurs etter ett til tre år. Det er virkeligheten i norsk melkeproduksjon i dag. I og med at en stor del av kapitalen er lånt så vil jo den bli dekket først. Det er vel bare futen som går foran. Da er det godtgjøringa til eget arbeid som blir salderingsposten ilag med forrentninga på (den lille) egenkapitalen. Dermed får en som du sier, mye gratisarbeid og den realiteten at melkeproduksjon drives på dugnad og veldedighet fra ektefeller og andre feller. Når det ikke lengre er tilstrekkelig må også brukeren selv ut for å hente inn lønnsinntekter eller det startes med såkalte tilleggtsnæringer. Så norsk landbruk og melkeproduksjon subsidieres mer av brukerens ektefelle og andre næringer enn norske skattebetalere.  

LOUVST , [url=http://njyhannntmlm.com/]njyhannntmlm[/url], [link=http://klcjlvcktsmg.com/]klcjlvcktsmg[/link], http://vxpxafjosxsv.com/