BLOGGEN

Husdyrkontrollen lurer systemet


Jeg har nettopp snakket med en gårdbruker fra Rogaland som er lei av manglende innrapporteringer til Husdyrkontrollen. Gårdbrukeren har fått nok av «fasaden» i landbruket, som ikke tåler dagens lys.

Han mener hovedproblemet til Husdyrkontrollen er politikernes manglende landbruksinteresse. For man må ikke lenger enn til Danmark, før innbyggerne og politikerne har et annet syn på landbruket. Landbruket i Danmark består av en større næringsgruppe enn i Norge. Gårdbrukerne får derfor større plass i media, og det er ikke så enkelt å komme unna med juks.

Rogalendingen har et lite gårdsbruk med 100 000 liter i melkekvote. For å få økonomien til å gå rundt, har han 25 vinterfôra sauer, noe storfeslakt og en deltidsjobb i byggnæringa. Han er opptatt av ærlighet og har i sine 20 år som melkeprodusent, skrevet dagbøker fra produksjonen hver eneste dag. Alt som skjer på gården, dokumenteres i bøkene, for at gårdbrukeren skal vite hva som har blitt gjort.

Gårdbrukeren er nøye med sin egen dokumentasjon, men stiller seg tvilende til Husdyrkontrollen. Han mener kvalitetssikringa stadig blir dårligere.

- De fleste som driver gård, jobber deltid andre steder, og til tider kan det gå litt kjapt i svingene. Jeg hører stadig historier om melkeprøver som ikke blir tatt etter forskriftene: For ikke så lenge siden var en melkesjåfør fra Jæren hos en produsent for å hente melk. Siden melkeprodusenten ikke hadde rukket å ta prøver, hentet han et beger fra tankbilen, for å få unna melkeprøvene i en fei. Sjåføren så hva som skjedde, og har en rekke ganger vært oppe i lignende situasjoner.

Før eller siden vil ballongen sprekke, og sannheten komme for dagen. Husdyrkontrollen sliter på grunn av manglende og til dels feil innrapporteringer. For å bedre situasjonen og råvareproduksjonen i Norge, må man ta tak i problemene. Hvilke utfordringer sliter Husdyrkontrollen med? Og hvorfor skjer det så mange feil? Etter min mening begynner folk å gi blaffen i både Husdyrkontrollen og KSL-egenrevisjonen.

Begge instansene blir på folkemunne kalt for «jukselappen», og man trenger ikke å grave dypt for å finne episoder som burde ha vært unngått: Tor Egil Berge er melkeprodusent fra Jæren og har jobbet som tankbilsjåfør i 23 år. Han har sett det meste og har nok av dokumentasjon på melkeprodusenter som tilfører litt ny melk om morgenen på kveldens melkeprøver. Og han har «vært borti» gårdbrukere som henter melkeprøver rett fra tanken.

- For å få rett melkepris, må vel også barnas deltakelse på søndagsskolen dokumenteres, avslutter Berge spøkefullt.

«Etter mitt ståsted begynner folk å gi blaffen i både Husdyrkontrollen og KSL-egenrevisjonen.»

Nina bilde

Oppfordring: Kommenter Bloggen hvis du har noe på hjertet om KSL-systemet og prøvetaking av melk.

 


12 kommentarer til denne artikkelen

De som lurer systemet sørger for rist til egen bak! Husdyrkontrollen er et hjelpemiddel for meg, og ikke for Husdyrkontrollen. Det er ingen hjelp for meg, hvis ikke systemet brukes som det er tiltenkt. Hvis Husdyrkontrollen brukes riktig, er det et fantastisk hjelpemiddel: Den forteller meg hvor mye hver enkelt ku melker, og hvilken kvalitet melken har. Hvis ei ku har problemer med høyt celletall, får jeg vite det av melkeprøven. Da er det enkere å vite hvilke kyr som skal utrangeres. Sist men ikke minst, vi får ikke utbetalt fra egenkontrollene. De har ingenting med lønnen å gjøre. 

Kristian - 01.06.2010 11:57

Jeg ønsker en presisjon til min kommentar: Det er mulig å lure KSL-systemet når det gjelder melkepris, men melkeprøvene som leveres til Husdyrkontrollen kan ikke påvirke min melkepris.  

Kristian - 01.06.2010 12:12

Spikersuppe! ! Mangelfull og feil rapportering til Husdyrkontrollen er å lage "ris til egen bak". Eneste en lurer er seg selv og sine kolleger. Og utslaget kommer på avlsmaterialet. Blir det de rette oksene som blir utvalgt? Men det er jo klart, "Kontrollassisteneten" er forsvunnet og systemet er basert på tillit og egenkontroll. Husdyrkontrollens "hovedoppgave" er innsamling av data til GENOs avkomstgranskninger, så hva har det med politikerenes manglende landbruksinteresse å gjøre?  

A I E - 01.06.2010 18:28

Hvor viktig er kravet om minst ti melkeprøver for at statistikken skal fungere? I praksis jukser folk med melkeprøvene på gården, for å få godkjent KSL. Hvor stort problem er dette for Tine? Hva er nødvendig for å få en god statistikk? Jeg ønsker svar på dette.  

Bjørn - 02.06.2010 11:25

Viser til oppslag i både Nationen og Norsk Landbruk om kontroll av fjørfebesetninger i Trøndelag, der juks er blitt avslørt. Etter 10 til 15 år med KSL byrjar ein no og hausta fruktene. Håper du skjønar meg endå betre no? 

Arvid Jøssang - 07.06.2010 23:23

Det som er kommet frem om noen fjørfebesetninger i Trøndelag kan ikke samenlignes med innrapportering til husdyrkontrollen. Det går på produksjon ut over konsesjonsgrensene (eller rettere sagt, de konsesjonsfrie grensene) KSL er ingen kontroll på produsert mengde, men hvordan produksjonen foregår. 

A I E - 08.06.2010 20:02

Alle,inkludert aie gjer klokt i å sjå hendelsar i sin rette samanheng.Når juks i fjørfebesetningar i Trøndelag blir avdekka,må ein gå utifrå at dette også kan gjelda andre dyreslag og ikkje minst,andre stader i landet.Dette kan ikkje skje utan at kraftforleverandørar og varemottakarar iallefall må ha ein mistanke.Juks har med haldningar å gjera.Då kan ein anten gjera som bondebladet,sensurera meiningar og fortsetja med meiningslause "ut av" tunet reportasjar,eller som Norsk Landbruk,begynna å setja ord på jukset,anten det skjer i husdyrkontrollen,i Tine eller på norske gardsbruk.Slagordet til Bondelaget:"Ein haustar det ein sår" har plutseleg fått eit innhald. 

Arvid Jøssang - 12.06.2010 23:33

Viss ein berre haustar det ein sår så skjønar eg at ein må ty til juks får å få det til å gå rundt.  

A I E - 13.06.2010 13:46

Det går fremover! Viser til Tine-sida i siste Bondeblad som refererer konsernstyret som nå har bestemt at "krav om medlemskap i ku eller geitekontrollen tas ut av TINEs KSL-krav.Endringen gjøres gjeldende fra 1.1.2011".Neste målsetting må være å ta KSL ut av "respiratoren"! I klartekst betyr det at alle offentlige midler til denne organisasjonen strykes slik at den blir selvfinansierende og økonomiske sanksjoner mot bønder som ikke vil være med på organisert bløff blir fjernet. 

Arvid Jøssang - 04.07.2010 21:28

KSL er bare juks!  

Arne - 03.01.2012 20:00

KSL er bare juks!  

Arne - 03.01.2012 20:02

Då KSL var ungt var her ein som sa: ...mykje av dette gjorde eg før, og eg syntest det var morosamt! -Heilt til eg vart nøydd! Eg meiner å sjå at når rommet mellom eit minstekrav, og det ein har ressursar til å makte, skrumpar og forsvinn, skjer følgande: Ein går frå ein situasjon der ein sett eigne mål og brukar kreativitet til å gjer ting betre enn kravet, og opplever tilfredsstillelse ved det. -Til å bruke kreativiteten til å finne fram smutthol, jukse, spare ressursar og likevel få ting til å sjå ut til å vere på stell. Eg trur det første fremmar produktivitet og livskvalitet, det andre er destruktiv, stel arbeidsglede og hemmar produktivitet; eg er redd monge er der. Det hjelper ikkje å ta stadig meir av det ønskelege og prisverdige inn i minstekravet; påbuds- og forbudssonen: Der kan det fort fortrenge det viktige og nødvendige og iallefall arbeidsgleda. 

AH - 27.01.2012 13:51

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Etter 13 års kamp om å få kjøpt gården og barndomshjemmet Hakloa Vestre, vant Jo Arne Ødegård endelig fram i Høyesterett. Men gleden ble kortvarig. En statlig tabbe gjør at Ødegård må starte søknadspr…

Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

En dag i november var jeg på landbruksminister Lars Peder Brekk sitt kontor sammen med noen av finalistene til tittelen «Årets unge bonde». De har valgt gårdbrukeryrket fordi de vil være sin egen herr…

Får vi redskapene vi har bruk for?

Norge er et lite land. Vi er relativt få bønder, og antallet minker fra år til år. Økonomien er presset, og kostnadene øker nådeløst. Noen velger å satse, andre velger å gi seg fordi både tida og nødv…

Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å bli sunnere og tynnere ved å spise mer godteri, tjene mer ved å jobbe kortere dager, redusere strømregningen ved å dusje lenger, redde klimaet ved å kjøre mer bil …

En kan’ke irritere seg over det!

Å bo i bynære strøk eller der byfolk ferdes, kan til tider teste selvbeherskelsen. Spesielt når enkelte synes det er helt greit å gå tvers gjennom åkeren din. Noe denne historien viser.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

Frå venstre: Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk, Norge, Jerry Cross, East Malling Research, United Kingdom,Atle Wibe (koordinator),Bioforsk Økologisk, Ilze Priekule, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia, Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse, Anna-Karin Borg-Karlson, KTH, Sverige, Catherine Baroffio, Agroscope Changins-Wädenswil ACW, Switzerland, Lene Sigsgaard, University of Copenhagen, Denmark og Ilze Apenite, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia. Foto: Anita Land, Bioforsk

Skal forske på duftfelle for jordbærsnutebille og hårete engtege

Norge, England, Sverige, Sveits, Danmark og Latvia satsar til saman over 6,5 millionar kroner for å bli kvitt farlege sprøytemiddel i dyrking av jordbær og bringebær.

Landbruket bidrar sterkt til økte eksportinntekter i Danmark

Storfeskolen gir nå studiepoeng

Rekordpriser under årets første pelsauksjon

Skogbruket merker krisen i Europa

Mer meitemark der grønnmassen blir liggende

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.