Selv om det er stor etterspørsel etter prosjektets rådgiving, sitter ikke alle igjen som vinnere. Ifølge en frustrert sameier fra Sogn og Fjordane har samdrifta hans brukt et helt årsverk mer enn Melke- og storfeprosjektets antatte timeforbruk i drifta.
Organisasjonssjefen ønsker ikke å kommentere påstanden til innringeren, men oppfordrer vedkommende til å ta kontakt med Tine for å vurdere driftsopplegget i samdrifta.
- Ut ifra tilbakemeldingene vi får, er brukerne av prosjektet fornøyde med prosjektets rådgiving. Tilbakemeldingene har vært avgjørende for prosjektets stadige forlengelse. På planleggingsstadiet er det avgjørende med et best mulig samspill mellom rådgiver og bruker, sier Fauske. Han presiserer også at prosjektet er opptatt av lønnsomhet i drifta etter ferdigstillelse av nybygg. I denne prosessen er det avgjørende å benytte seg av det øvrige rådgivingsapparatet for å lykkes best mulig.
Selv om prosjektet har som mål å få en lønnsom produksjon av melk og kjøtt, er ikke alltid grunnarbeidet hos gårdbrukerne godt nok. For samdrifta som bruker et ekstra årsverk i drifta, kan man ikke si «at enkelte klarer seg bedre enn andre».
Tine må begynne å lytte til gårdbrukerne hvis den økonomiske gevinsten skal gå begge veier. Det burde ikke være så vanskelig å regne ut et estimert timeforbruk? Tine har tross alt brukt kalkulatoren en rekke ganger tidligere ved utarbeidelse av driftsanalyser.
Nina Lunde
Journalist i Norsk Landbruk
«Tine må begynne å lytte til gårdbrukerne hvis den økonomiske gevinsten skal gå begge veier»
Synes det er svært skuffende at de gir opp på denne måten, dette er et utstillingsvindu for norsk landbruk, og med litt godvilje kunne de selvsagt fortsatt
Kronprinsen gir opp gårdsdrifta