Mange gaper for høyt

Hva er alternativet? Skal du satse på melkeproduksjon framover må du investerte 6-8 millioner kroner i fjøs, i-mek, robot m.m. Da bør du produsere 350-400 tonn melk per år for å forrente investeringen. Ikke mange som løfter det på egen kjøl. Alternativene er altså samdrift eller ingenting.  

Me er ei samdrift med 3 aktive og 2 passive deltakara, som starta opp i nytt vms fjøs i 2005, har kjøpt mjelkekvote og opplever akkurat det som står skrive i denne artikkelen. Staten ranar oss for fleire hundre tusen i året p.g.a samarbeid. Dette fører til dårleg økonomi og at samtlige deltakarar må ut i arbeid for å overleva. Driftsutgiftene berre aukar utan at inntektene fylgjer etter. Dersom det ikkje vert forandringer på dette, vil det få katastrofale fylgjer for landbruket framover. Det vert stadig meir fokus på dyrevelferd, men kva med velferden for bonden? Det heng saman. Trur mange vegrar seg for å stå fram, då ein vert uthengd som sutrekopp 

Sannheten er selvsagt at samdriftene er en slags frivillig tvang. Produksjonen må økes,(betraktelig), for å forsvare et moderne nybygg. Det er mange problemer med samdriftskonseptet som det er satt for lite fokus på. Jeg trur mange opplever dårligere lønnsomhet enn det som ble budsjettert. Grunnene er mange, men mangel på kontinuitet i ledelse og utføring av ulike arbeidsoppgaver synes for meg å være noe ugreit. Hvordan kan man lede en millionbedrift med ny direktør hver uke? For lite eierskap til drifta gjør og at anstrengelsen for å lykkes blir mindre, og ansvar pulveriseres trur jeg. Stor uenighet om valg av løsninger og anskaffelser ville ihvertfall ikke jeg synes var særlig motiverende. Må man hver dag gå å kompromisse med det en sjøl synes er optimalt blir vel humøret og arbeidsgleden og deretter. Ofte er heller ikke alt med i samdrifta, men grovfor og annen produksjon skal skje hos den enkelte med hvert sitt utstyr og hver sin traktor. Noen ganger også kvigeoppdrett og annen husdyrdyrproduksjon. Da er en ihvertfall sikker på ikke å dra med seg mulig rasjonaliseringsgevinst. Hovedproblemet er sjølsagt at lønnsomheten i mjølkeproduksjon er for dårlig. Samtidig mener jeg det må kreves at samdrifter greier å ta ut samme rasjonaliseringseffekt som enkeltbruk som bygger for samme produksjon. Slik sett var forfordelinga av tilskudd til samdrifter tidligere urettferdig. Reglene for samdrifter og enkeltbruk bør bli like både med tanke på kvotetak, mulighet for leie av kvote og tilskuddsordninger. Kvotetaket bør økes vesentlig, f.eks dobles til 1500 mill ltr. Da vil mange kunne utnytte den kapitalen som er lagt ned i bygg og anlegg. For at ei næring skal kunne være interessant for unge folk å gå inn i må det være mulighet for å utvide og utvikle produksjonen. Det bør bygges mer til ku, men mange kvier seg, med god grunn. Det er ikke plass til alle i framtida, (sjøl om senterpartiet later som), og det er hykleri å lure noen til å tru at en kan leve av å jobbe tredjehver uke. Men de som blir igjen må få rammer og produksjonsmuligheter som er til å leve av. Rammene til Innovasjon norge må økes. Tilskudd og rentestøtte som bys idag har på ingen måte hengt med i utviklinga av byggekostnader. Jeg trur ikke framtida vil vise at den voldsomme etableringa av samdrifter var særlig klok. Det er for mange ulemper, og mistrives en på jobb er alt håpløst. Jeg er redd det er mye advokatmat i vente for mange, men det er jo å håpe jeg tar feil.  

Eg og mine naboar har i fleire år laga planar for vidare drift, skal vi drive for oss sjølve eller gå i samdrift. Eg har ein gammal fjøs frå 1938 ombygd litt i 1972 å treng ein by fjøs. Naboane mine har fjøsar få 1980 – 90 og kan halde på ei stund til. Planar som har vorte endra etter kvar som dyreholdsreglar, tilskotsordningar o.l. har endra seg. Og det har vore mykje endringar dei siste åra, nokre år fekk bøndene betaling for å drive samdrift, ei tid var det om å gjere å bygge størst mogeleg, og no ser det ut til at det ikkje vert krav om lausdrift heller. Mykje av problema er at ein ikkje kan planleggje for framtida, når føresetnadane stadig vert endra, lønsomheita i mjølkeproduksjonen er heller ikkje god så ein vel heller å halde ut i gamle fjøs så lenge som mogeleg. Eg kan ikkje vente lenger, det vert bygging i år eller nedlegging. Eg prøvar å vere optimistisk og har planane klar for å bygge på ein del, og bygge om den gamle fjøsen. Satsar på ei dubbing av produksjonen opp mot 300 000 liter. Eg prøver å ikkje gape for høgt, eg vil halde kostnadane nede på under 3 mil, eg må ikkje ha robot for å kunne halde fram som bonde, har også planar om å kjøp ein del pent brukt på i-mek. I dag synst eg denne løysinga er best, naboane mine hald fram i sine forholdsvise nye fjøsar, eg få ein betre kvardag i fjøsen. Ingen har gapa for høgt å teke på seg ei gjeld som ikkje kan forsvarast. Det vert framleis 5 bønder i grenda, i motsetning til 1 på heiltid, 2 på deltid og 2 stk kasta ut av næringa, slik det hadde vorte med ei samdrift. Dette er den beste løysinga i dag, men kva morgondagen seier viser erfaring frå dei siste årar at er høgst uvist. 

Som vestlandsbonde i bratt lende,er eg i samme bås som deg Oddgeir,ser ikkje akkurat så lystig på det ,sjøl om eg berre er 48 år,ein får bygge med vet i pannen og prøve å holde ut i grenda fortsatt. 

Jeg er overrasket over at ingen har kommet på dette før. Slår man sammen gårdsdrifter øker bare gjelden, ikke inntektene. Det er enkel matematikk. Skal samdrifter lønne seg må minst en av to brukere trekke seg ut og få seg annet arbeid. De som fortsetter bør helst være relativt unge mennesker som er godt motiverte. Å drive samdrift som en nødløsing er håpløst. Da kan man like godt slutte med en gang. 

Den eneste måten å tjene penger på innen mjølkeproduksjon i dag er å redusere kostnadene, slik artikkelen får frem. Hovedtanken bak en samdrift er jo således å opparbeide stordriftfordeler noe man kan lykkes med dersom man kan utnytte hver krone av investert kapital. Dette er jo i dag totalt utenkelig for de fleste! Gitt at en mjølkerobot har kapasitet på 600 tonn (100 tonn under grensen) og antall medlemmer er 5 stykker må jo en av to ting være på plass: 1. brukerne må i utgangspunket være store nok til å utnytteroboten (600 tonn) eller 2. samdriften kan leie kvote opp til 600 tonn. Sistnevnte er jo ikke tillatt så da gjenstår at brukene er store nok. I praksis vil jo dette medføre at kun de som er relativt store fra før er tiltenkt samdrift med stordriftfordeler. Oss andre må nøye oss med "kosligere" bruk. Jeg nevnte ikke kjøp av kvote siden dette blir alt for dyrt for de fleste. I virkeligheten vil samdrifter ha mye uutnyttet kapital som sliter på økonomien. Man har en triveligere hverdag, men lønnsomhet? Da må man skaffe seg en annen jobb.