BLOGGEN

På konkursens rand


Selv om det utøves et omfattende dugnadsarbeid i mange samdrifter, er de færreste klar over hvor mange som er på randen av konkurs. Både nye og gamle samdrifter sliter for å holde hjulene i gang. Det står ikke på inntektene, men den formidable kostnadsveksten.

Det nytter ikke å drive samdrifter på dugnadsånd. Svært få andre yrkesgrupper «må» ha flere jobber for å få endene til å møtes. I lengre tid har gårdbrukerne i Norge vært optimistiske når det gjelder framtida, og stolte av yrket sitt. Nå spørs det om vi får en ny generasjon som er villig til å ta over dagens mange samdrifter som har store økonomiske utfordringer.

Oppringeren forteller om en nyetablert samdrift i lokalmiljøet, som har byggekostnader oppover pipa. Han synes det er ufattelig at folk våger å ta opp store millionlån, uten å ta høyde for den stigende renta. Selv om rentenivået er gunstig nå, må vi ikke mange år tilbake før vi så titallet.

Og når det gjelder kostnadene, er det alltid optimalt å dele på flere. Den store utfordringen kommer når inntektene også skal deles. For det skal mye til å skape like mye inntekt som det man satt igjen med som enslig næringsdriver.

Gårdbrukeren, som er bekymret for utviklinga, har lang fartstid i bransjen. Han har vært melkeprodusent i 22 år og klarer seg godt som gårdbruker. Som mange andre fedre ønsker han å anbefale et sikkert og godt yrke til den av barna som skal ta over gårdsbruket. Inntil de siste årene ønsket flere av barna hans å ta over, men nå er det ikke like gjevt lenger.

- Man klarer kanskje å lure én generasjon til å drive på denne måten, men etter det kan det bli stopp. Nå er det kun datteren min og hennes mann som vil bli gårdbrukere, sier han oppgitt.

Gårdbrukere fortviler over blant annet kraftfôr- og gjødselpriser som flyr til himmels. De stadig økende kostnadene har spist opp rentenedgangen det siste halvannet året, og gårdbrukerne sitter nok en gang igjen som svarteper. Hvis trenden fortsetter, blir det lite lukrativt å være gårdbruker.

Økonomisk forutsigbarhet blir stadig viktigere. Så lenge forholdene ikke ligger til rette for et bærekraftig landbruk i Norge, vil dagens gårdbrukere anbefale barna sine trygge yrker - med faste inntekter.

Nina Lunde

 


7 kommentarer til denne artikkelen

Tilskuddene til samdriftene henger ikke på greip. Etter min mening lurer staten samdriftsbøndene. Hadde vi drevet hver for en, hadde vi endt opp med et bedre økonomisk resultat.  

Sigbjørn - 25.11.2009 11:34

Eg er einig i at samdriftene har vorte lurte på tilskotsida av staten, med god hjelp frå Bondelaget og Småbrukarlaget. Men samdriftene mottek like mykje i tilskot som enkeltbruk av same storleik og byggekostnader. Det er ikkje berre samdriftene som slit, dei aller fleste mjølkebruka slit like mykje, det meste av norsk landbruk er på konkursens rand, dugnaden er stor på alle bruka. Dei aller fleste bruka må ha inntekt utanfrå bruket for å greie seg. Det er organiseringa av samdriftene som gjer at dei enklare kan slåast konkurs enn det vil vere med eit enkeltbruk. Det er eit positivt moment med samdriftene, meir fritid. Spørsmålet er kor mykje skal fritida koste?  

Oddgeir - 30.11.2009 01:27

Hvorfor skal ei samdrift ha mer i tillskudd enn ett annet bruk med lik produksjon?? Nei, slutt og surve. 

Jens - 04.12.2009 22:50

Heilt enig med Jens, ingen som ha pressa noen til å gå i samdrift. likt tillskudd på lik produksjon , urimeligt att samdriftsbønder skal ha full lønn for 1/4 jobb. vi med relativt stor produksjon får ikke tillskudd for dei siste dyra vi heller . slutt å klag , dere kan ikke få i pose å sekk. 

lars - 12.12.2009 10:54

Nå gjelder jo dette ikke bare samdrifter, det gjelder nok i stor grad alle melkeprodusenter. Så lenge en sitter med et gammelt nedbetalt fjøs er det grei økonomi i driften hvis en driver godt, men da har en gjerne en tungvindt, slitt fjøs som ikke holder mål i forhold til krav fra mattilsyn og lover/regler. Med en gang det investeres i en utbygning/ombygning/nybygg raser økonomien og timelønnen blir veldig lav. Jeg regner selv på flere alternativer og det eneste som gir brukbar timebetaling er å fortsette å slite på gammelfjøset fra 1975. Med en startsituasjon helt uten gjeld og et godt fungerende driftsapparat (bortsett fra gammeldags og slitt fjøs) der jeg regner på nybygg med oppkjøp til 400 tonn kvote vil jeg sitte igjen med rundt 150.000 i årsinntekt. Hvem vil finne på å sitte med 6 millioner i gjeld og 150.000 i driftsinntekt og være kjemisk fri for ferie? Noen få gjør det, men da har de som regel noen gammelpenger å spytte inn. Den samme situasjonen er i samdriftene, det er kort og godt ikke økonomi, og jeg mener det er helt rett at samdrifter skal få de samme tilskuddene som et enkeltbruk, det vil si omtrent som idag. Husk at i de fleste samdrifter er det bare en eller to som driver, de andre deltakerne er passive og stiller bare opp på ett og annet bilde. Skal da den ene som driver samdriften få tilskudd til 4 enkeltbruk? En kan jo tenke liknende på et vanlig enkeltbruk, hvorfor kan ikke kona drifte halve fjøset slik at mann/kone får hver sitt tilskudd, dette selv om kona er i full jobb utenfor? Egentlig samme greia det. Det sies jo at når krybba er tom så biter hestene, og det er nok dette som skjer. Økonomien i melkeproduksjonen er helt elendig og et vanlig familiebruk er avhengig av gratishjelp fra kårfolk/egne unger/venner for å få det til å gå rundt. En modernisering av driften som tilfredstiller dagens krav gir en så lav timebetaling at det i de fleste tilfeller ikke går og det er nok flere og flere som tenker seg om, 50 kroner timen og jobb hver helg, hver sommerferie, hver juleferie og hver påske er jo ikke akkurat fristende. Det er bare det som er så synd at bortsett fra økonomien så trives jeg godt som bonde... 

Rune - 22.12.2009 09:56

Nei selvfølgelig skal ikke vi som driver i samdrift få i både pose og sekk.... Det er bare få et flatt tilskudd på areal og husdyr, slik at vi får like mye for ku nr. 100 som for ku nr. 1 og like mye pr. daa. om en har 100 eller 1000 daa. 

TMG - 01.01.2010 21:55

Jeg synses det er rart at mange samdrifter sliter økonomisk i disse tider, med så lav rente vi har nå og har hatt. Det tyder på at mange ikke har hatt god nok kontroll i planleggingsfasen og at dermed byggekostnaden og produksjonsvolumet og hvor mye som skal tas ut i lønn ikke står i stil med hverandre. Økonomien i næringa er IKKE på ett bunnnivå nå tror jeg.  

Hans - 17.01.2010 11:59

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Billige kaldfjøs blir dyre

For mange melkeprodusenter med uisolerte kaldfjøs, har vinterens kulde vært en dyr erfaring. Så snart gradestokken viser under 15 kuldegrader eller mer, oppstår problemene.

Styrt avvikling

Per Nesmoen Rognstad fra Tynset mener gårdbrukere innen storskala melkeproduksjon må få langt bedre forhold. Han etterlyser bedre vilkår som er til å leve med, i stedet for den styrte avviklinga som h…

Ser ikke bjørn for bare trær

Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.

Det er marginene vi lever av

I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det …

Nytt år med nye muligheter

På denne tida av året pleide alltid bestefaren min å komme sliten hjem fra skogen om ettermiddagen. Han hadde ikke bare jobbet hardt, men han hadde også hatt en prat med julenissen, kunne han fortelle…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

SAMVIRKEVERDIER: Landbrukssamvirket genererer mange av de arbeidsplassene som er så viktige for at ungdom skal velge bygda framfor byen, sier bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, Anders Klaseie.

Bygdeungdommen på banen for landbrukssamvirket

Norges Bygdeungdomslag går nå på banen for å få unge bønder til å slutte opp om landbrukssamvirket. Samtidig mener bygdeungdommen at samvirket må bli bedre på kommunikasjon med eierne og markedsføring av egne produkter.

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Brekk vil ha råd fra deg

Landbruksmeldinga må få reell betydning

Gårdsdrift

Store kull: Forsking viser at det er lam fra store kull som er mest utsatt for å gå tapt. Foto: Marianne Røhme.

Intensiver fôringen

Rett fôring og stell av produktive søyer er viktig for å oppnå god tilvekst på lamma, lite lammetap og friske søyer.

Penicillin for 47,3 millioner

Tilbyr leie av dieseltanker

Ny markør letter påvisningen av mastitt

Halvert nitrogenforbruk i Danmark

Nydyrking skader miljøet?

Næringsutvikling

Foto: Karl Erik Berger.

Utvikler poteter som krever mindre vann

For å bedre tilpasse poteten et tørrere klima, letes det nå etter sorter som bedre tåler tørke og som utnytter vannmengdene de får tilført bedre enn dagens poteter.

Ny vind over vidda

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Grønt nummer for byggeråd

Traktor og teknikk

Enkel vertikalmikser

Enkel vertikalmikser

Besetninger som bruker vertikalmikseren kun til å blande ulike kvaliteter surfôr, og dermed har mindre nytte av veiesystem på blanderen har nå fått et nytt alternativ: Mullerup Balehandler.

Får gps-signal over mobilnettet

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Hjullaster reddet to traktorer

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.