Styrt avvikling

Leser med undring Bloggen i Norsk Landbruk nr.3. Det står at makskvote for samdrifter på 750 000 hindrer lønnsomhet og bosetting og distriktspolitiske hensyn hindrer effektiv og lønnsom drift. Samdrifta det vises til ligger på Tynset, som ikke akkurat kan kalles sentralt. Hvis landbrukspolitikken slippes fri er det ikke liv laga for landbruk på Tynset i det hele tatt. Hvis det ikke er mulig å drive lønnsomt med 750 000 i kvote vil det nok heller ikke lønne seg med 1 250 000. Kanskje de har overinvestert og kanskje det ikke er så lønnsomt med melkerobot. Skal man bygge nytt fjøs er det nok en fordel med en del egenkapital og slik har det alltid vært.Driver sjøl med ei kvote på 145 000 + 50 okser, og får dette utrolig nok til å gå rundt. Jeg etterlyser bare litt mer realisme og nøkternhet i landbruket.  

Det er ikke bare å skylde på staten når man kommer dårlig ut økonomisk. Man kan takke seg selv hvis man investerer i egenkapital og kvote som ikke kan fylles. Det er bedre å bygge slik at man kan utvide den dagen reglene endres. 

Melkekvoter over 750 000 liter samsvarer ikke med areal og grovfôrdyrkingen i Norge. Hvis vi blir for mange melkeprodusenter, ødelegges landbruket i Norge. Det er viktig å opprettholde bygdene i Norge, og da kan man ikke lansere teorier om 1 200 000 liter i melkekvote.  

Når man som Engtøve Samdrift her har gjort, nemlig å bygge 60 prosent større enn hva kvotetaket tillater, kan man ikke regne med å "drive butikk". Det var ingen signaler for to år siden, like lite som det er det i dag, om at kvotetaket skulle økes. At de dermed går uten overskudd forundrer ikke meg, det bør heller ikke forundre journalisten. En kan argumentere mye for og i mot kvotetak på 1,2 mill liter, som f.eks. at da trengs faktisk ikke mer enn en tidel av melkebruka her i landet, men at noen har overinvestert og planlagt så dårlig som her synes jeg ikke bør være et argument i debatten. 

Syns det burde bli slutt på klaginga fra Nesmoen Rognstad. Han burde heller innrømme at de har overinvestert, og at det ble for kostbart å ha et fjøs med to roboter der den ene går på tomgang.Kvotetaket var de vel klar over da de bygde. Det hadde vært en bedre vei å gå å gi samdrifter anledning til å leie kvote framfor å øke kvotetaket. 

Hvorfor er så mange redd for å prøve noe nytt ? Det hadde vært interessant å sett om det faktisk er mulig å få til lønnsom drift på Tynset med en kvote på 1.250.000 liter. Og så burde det undersøkes om man klarer å drive rimeligere under norske forhold med slike kvoter. Landbruket i Norge har et kostnadsproblem, og vi burde bruke mer ressurser på å se hvilke effektiviseringer det er mulig å ta ut under våre naturgitte forhold. Istedet for å utnytte moderne teknologi, bruker landbrukets representanter og byråkrater mye mer tid på å diskutere tilskudd og reguleringer. Et robust landbruk bør investere i mer kunnskap om hvordan mulighetene utnyttes bedre både økonomisk og miljømessig. Da ha vi behov for både større og mindre enheter. Større variasjon gir grunnlag for ny kunnskap. 

Jeg er helt enig med Rolf Hillestad her, og det er merkelig hvor lite forståelse en møter for saklig argumenter. De store enhetene på ku, enten det er samdrifter eller enkeltbruk sliter økonomisk mer enn andre slik regelverket er idag. Svært mye av tilskuddene på dyr, areal og avløser ligger på de første produserte enhetene, og utover ca 30 årskyr forventes det en rasjonaliseringsgevinst som ikke står i forhold til de faktiske forhold. De store har og store kapitalkostnader som det ikke kompenseres for. Når en da heller ikke har utsikter til å utnytte investeringene optimalt til større produksjon, blir dette bilde selvsagt enda verre. 750 tonn i makskvote kan da ikke være et hellig statisk tall det ikke engang er stuerent å diskutere? Når de fleste idag bygger ut med robot av ulike grunner, er jo 750 tonn litt hverken eller. For mye for en og for lite for to roboter. Det er selvsagt i de færreste områder der det er hensiktmessig med såpass store enheter, men hvorfor kan ikke de som har forutsetninger for det ha muligheten? Her på Romerike er jo problemet at det snart ikke er kubruk igjen, da må det være riktig at de som vil satse får mulighet til å optimalisere produksjoinsvolum i forhold til areal, bygninger og arbeidskraft. I tida som kommer er det mye som tyder på at det vil bli mangel på mjølk, det bør aktualisere økning av kvotetaket.  

Det er vel ikke bare Engetøve,som ønsker seg større kvote.Engetøve får slutte å klage.Dette gjelder forøvrig de fleste samdrifter.Mener at samdrifter og kvote utleie ødlegger for oss andre melkeprodusenter, som vil sattse.Slik det er i dag ender mesteparten av utleiekvotene til de høyere liggende sonene, som får vesentlig mer i distrikstilskudd og kan betale mer.Lurer også på seriøsiteten hos innovasjon norge og diverse andre støtteordninger som blir brukt på slik overinvesteringer,som det viser seg gang på gang at disse samdriftene er.Har forøvrig selv et fjøs som går på halv kapasitet av makskvote. 

kvifor ikkje bygge eit fjos med plass til 10 mill i kvote ogso byrje å klage for at dei ikkje får meir enn 750.000 liter i kvote. Realisme er eit fenomen som mange bønder burde tenkje litt på. 

Enig i at folk må bli mer realistiske. Det nytter ikke å kun bruke i-mekselgere og Tine som rådgivere når man bygger nytt, man må tenke selv og få med uavhengige rådgivere. I-mekfolkene vil selge mest, og Tine vil ha størst mulig enheter. Det blir ikke stas for neste generasjon å ta over et fjøs som produserer 1,5 mill liter melk, dersom man må kjøre en time for å komme til nærmeste melkeprodusent. Vi er avhengige av gode produksjonsmiljøer for å få en sterk matproduksjon. Har ei bygd igjen kun en stor produsent så er produksjonen i den bygda sårbar når han gir seg, eller når ingen vil overta drifta. Nedlegging er smittsomt, det ser man godt i Buskerud og Agder, der det snart ike er melkeproduksjon igjen.  

Om ikke 750 000 liter er nok, så burde man sett dette før man bygde opp et driftsapparat til det dobbelte. Det er etter min mening galmannsverk og stormannsgalskap. Jeg er selv i samdrift i melkeproduksjon, og fra mitt ståsted er det ikke mangel på kvotelitere som er problemet, for kostnadene med å produsere melkeliteren blir ikke mye mindre av å produsere mer.Ser da bort fra de som har bygd til dobbel kapasitet en det myndighetene har satt som tak. Lønnsomheta kan kun bedres gjennom tiltak gjennom jordbruksoppgjøret, som driftstilskudd, melkepris etc. En annen sak som trekker ned lønnsomheta i mange samdrifter er overinvestering på foringslinja, her er det mange som går i kostnadsfella, det samme kan vel sies om melkeroboter .Å investere i 2 stk , når man bare har behov for 1 er vel også lite smart. Det hadde sikkert vært mer lurt å tilpasse kutallet til maksgrensa for 1 robot, i stedet for at nr 2 bare trenger å betjene 5-6 kyr. Jeg må si at jeg personlig stusser over den ukritiske investeringskåtheta mange samdrifter viser. 

Det er med stor interesse eg har lese denne bloggen til Norsk Landbruk, eg held sjølv på med ei utviding av fjøsen, og håpar at eg har gjort dei rette vala. Eg prøvar å bygge for meg og min arbeidsplass, ikkje for i-mek konsulentane. Eg einig i det dei fleste skriv her, det er galskap å bygge med så stor overkapasitet som Engtøve har gjort. Det er bra å bygge for med tanke på at landbruket er ei næring i stadig endring, men å bygge for å endre regelverket er stormannsgalskap. Landbruket er ei politisk næring i Norge, det er ikkje alltid like bra, men alternativet hadde vore mykje verre. Per Nesmoen Rognstad seier at hadde dei 5 aktive medlemmane i Engtøve Samdrift bygt kvar for seg hadde dei kunne fått ein mjølkekvote samla på 2 millionar og fått betre økonomisk. Ja det er rett med dagens regelverk, men kvifor har dei ikkje gjort dette? Hadde Rognstad håpa på ei regjering av Høgre og FRP ved siste val? Rognstad seier og at han må arbeide 200 % for å sikre familien økonomisk, ja men det er ikkje han å åleine om. Dei aller fleste bøndene arbeider minst 200 % på for klare seg økonomisk. Nei det går ikkje i det lange løpet, økonomien i landbruket må opp. Nina Lunde skriv at det må leggast til rette for store samdrifter for å unngå at maten vert langreist og kulturlandskapet gror att. Mi kjennskap til store samdrifter seier det motsette, det er i dei store samdriftene som maten vert langreist, mykje transport av fôr og gjødsel. Og kulturlandskapet gror att, då dei skaffar seg større redskaper som ikkje er laga for det norske landskapet og beite som gror att fordi dei ligg for langt vekke frå fjøsen. Norsk Landbruk har reportasjar frå bønder som nettopp har bygt ut, der vert det og vist til forskjellige reknestykke og planar, der dei må gjere eit val. Eg vil gjerne lese korleis dette har gått etter 5 år, 10 år osv etter utbygging, har dei teke dei rette vala? Kunne eit anna alternativ vore betre? Er store samdrifter framtida, eller bygger dei for ei styrt avvikling?  

Hovedproblemet i norsk mjølkeproduksjon for tida er faktisk ikke at mange bygger for stort, men at alt for få ser seg tjent med å satse videre. Det som er utfordringen for de som satser er at det er svært lite å hente av tiskudd og overføringer når du har passert 26 kyr. Den økte kapitalkostnaden ved nybygg og evt. økt behov for arbeidskraft som følge av å gå fra 20 til 60 kyr, må derfor stort sett dekkes av mjølkeprisen og lite annet. At mange samdrifter sliter er resultatet av denne politikken, store bruk kommer dårlig ut enten det er samdrifter eller enkeltbruk. Så kan en alltid si at noen bygger for stort ift. det de kan betjene av kapitalkostnader. Nå har det alltid lønt seg å bygge noe større en det som trengs, nettopp forde marginalkostnaden er betydelig mindre enn gjennomsnittskostnaden ved nybygg. Det er da vel heller ingen grunn til å tro at strukturendringen har stoppet opp idag. Kan noen si meg hva som er regler for makskvoter og overføringer i neste stortingsperiode om Høyre og Frp får reint flertall og danner regjering? Vi bønder har alltid måttet forholde oss til ulike politiske signaler, og hva som er situasjonen om 20 år er det få som kan spå. Dette er jo forde vi har demokrati, med skiftende politikk og prioriteringer. Så lenge politikken er helt avgjørende for økonomin vår er nok dette bare noe vi må innstille oss på i fortsettelsen og. Vi trenger store og små mjølkeprodusenter i hele landet framover, økonomien for store bruk må bli bedre om mange nok skal se eg tjent med å investere i næringa.  

Godt at noen reflekterer over situasjonen som den er .Jeg håper at vi får en konstruktiv debatt fremover mot jordbruksoppgjøret og at vi selv om det ikke går veien kan forsette diskusjonen og kanskje se på andre løsninger for framtiden.Siden Nina Lunde dro igang denne debatten synes jeg at hun også bør følge opp med artikler som tar utgangspunkt i de innleggene som er kommet.Vi trenger absulutt en tenketank for hva som er framtidig bærekraftig jordbruksdrift i Norge.Nina Lunde sett igang! 

Jeg ønsker å skrive en reportasje om kommentarene fra Bloggen om styrt avvikling. Hvis noen har forslag til hvilke emner som bør belyses, er det en fordel å stå frem med fullt navn. Jeg ønsker også å rette fokuset på hvordan lønnsomheten i melkeproduksjonen kan bedres. 

Driver selv i samdrift med 750 tonn i kvote. Det burde vere mulig bygge for både 150 og 750 tonn i kvoter, det vi trenger er at noen satser så vi kan oppretholde det volumet vi trenger. Med det tempoet som fornyingen har i dag blir det ikke lenge før vi som har satset og har mulighet får produsere det vi kan. At den generelle økonomien i mjølkeproduksjonen og spesielt for de med store volum er for dårlig er vel i grunnen udiskuterbart!! det skal mye til for å erstatte noen hundre tusen i tilskudd med netto fra produksjonen. Vi får bare håpe at det blir noen forandringer i årets jordbr.forhandlinger. tenker først og fremst på utflating av areal og dyretilskudd, likt kvotetak samdrift/enkeltbruk og kvoteleie for samdrifter. kvotetaket blir nok forandret etter hvert som det blir underskudd på melk i Norge.... Men husk!! Vi blir alle små eller minst en dag.... uansett hvor stort vi bygger... :-) 

Hvorfor klarer svenske gårdbrukere å produsere så mye høyerer avdrått enn nordmenn? Og hva er poenget med to roboter i Tynset når kvoten kun er 750 tonn? Så lenge fjøset er stort nok og man har nok årskyr, er det ikke behov for mer enn en robot. Når man har råd til å kjøpe to roboer, selv om makskvoten kun er 750 tonn, blir det feil å klage over dårlig økonomi i samdrifta. Folk må begynne å bruke hodet før de kjøper I-mek og dyre traktorer.