BLOGGEN

Tapene kan bli store


Selv om virussykdommen blåtunge herjer i store deler av Europa, er det relativt få gårdbrukere i Norge som er redde for sykdommen. Jeg synes det er underlig at ikke flere er på vakt. Blåtunge smitter drøvtyggere som storfe, sau og geit, pluss ville dyr, som elg og hjort, via ulike arter av sviknott.

Norge har hele 75 typer sviknott, men så langt har ingen dyr blitt smittet i Norge. Man skal derimot ikke dra langt for å oppdage tilfeller av blåtunge. Per medio november har Sverige 27 påviste tilfeller av blåtunge. Danmark får også stadige nye utbrydd av sykdommen. Spørsmålet er om når blåtunge kommer til Norge.

Dersom det innføres importerte dyr med smitte til Norge, kan sviknotten få smittestoffet i seg. Landbruksminister Lars Peder Brekk oppfordrer folk til å gjøre det som er mulig for å forhindre at sykdommen kommer hit i 2009.

 - Det viktigste tiltaket er å avstå fra å importere levende drøvtyggere, sier han til NTB.

Det siste tilfellet av blåtunge i Sverige befinner seg kun 45 kilometer fra grensen til Norge. Dette betyr ikke at smitten er i ferd med å spre seg hit. Årstiden i Norge og Sverige hindrer sviknotten i å spre smitten. Gjennomsnittstemperaturen er for lav for virusoppformering i sviknott, som er en forutsetning for å smitte dyr. Ifølge Veterinærinstituttet har de siste tilfellene av blåtunge i Sverige og Danmark, trolig blitt smittet tidligere i høst. Dette har også skjedd i andre europeiske land, hvor man har påvist positive dyr hele fire til fem måneder etter at dyra ble smittet.

Blåtunge vil trolig koste Sverige 130 millioner kroner. De høye utgiftene er blant annet knyttet til målet om å vaksinere 760 000 dyr. Ifølge Bengt Larson, smittevernssjef i det svenske jordbruksdirektoratet, tar det to til tre år å utrydde sykdommen. Hvis det er mulig å utrydde blåtunge.

Inntil videre vurderer Veterinærinstituttet at sannsynligheten er liten for at blåtunge blir påvist i Norge i 2008. Temperaturen må være over 10 grader celsius for at viruset skal kunne formere seg i sviknott. Optimalt spredning er 20 til 30 grader, derfor må man være på vakt mot våren og sommeren. Mye kan dermed endre seg når sviknotten har høysesong om sommeren. Leder for Helsetjenesten for storfe, Kerstin Plym Forshell, oppfordrer folk til å være oppmerksomme på unormale symptomer i besetningen. Det er vanskelig å beskytte seg mot sviknott, og man kan heller ikke isolere besetningen. Det eneste hjelpemiddelet er å vaksinere dyra. 

Blåtunge fører til store lidelser hos dyr som blir syke. Allerede nå bør gårdbrukere innføre rutiner i fjøset hvor dyra blir sjekket for sår i eller rundt munnen, kraftig sikling, halthet eller feber. Sau får de mest tydelige symptomene, mens storfe og geit viser mindre tydelige tegn på blåtunge. Dette kan resultere i friske smittebærere, som kan skape store problemer i besetningen. 

De sørligste delene av Norge har større risiko for å få blåtunge enn de øvrige delene av landet. Mattilsynet følger sykdommen nøye og har blant annet igangsatt testing av tankmelk fra 50 prosent av alle storfebesetninger i Østfold, Akershus og Vestfold.

Mitt beste råd i kampen mot blåtunge er å følge med på informasjon om sykdommen, samtidig som besetningen holdes under oppsyn. Hvis infisert sviknott først finner veien til Norge, er det lite man kan gjøre for å unngå blåtunge.

Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

 

«Blåtunge fører til store lidelser hos dyr som blir syke»


Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Nina Lunde
Nina Lunde

Journalist i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Etter 13 års kamp om å få kjøpt gården og barndomshjemmet Hakloa Vestre, vant Jo Arne Ødegård endelig fram i Høyesterett. Men gleden ble kortvarig. En statlig tabbe gjør at Ødegård må starte søknadspr…

Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

En dag i november var jeg på landbruksminister Lars Peder Brekk sitt kontor sammen med noen av finalistene til tittelen «Årets unge bonde». De har valgt gårdbrukeryrket fordi de vil være sin egen herr…

Får vi redskapene vi har bruk for?

Norge er et lite land. Vi er relativt få bønder, og antallet minker fra år til år. Økonomien er presset, og kostnadene øker nådeløst. Noen velger å satse, andre velger å gi seg fordi både tida og nødv…

Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å bli sunnere og tynnere ved å spise mer godteri, tjene mer ved å jobbe kortere dager, redusere strømregningen ved å dusje lenger, redde klimaet ved å kjøre mer bil …

En kan’ke irritere seg over det!

Å bo i bynære strøk eller der byfolk ferdes, kan til tider teste selvbeherskelsen. Spesielt når enkelte synes det er helt greit å gå tvers gjennom åkeren din. Noe denne historien viser.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

KJØRER OVER ROVVILTNEMDENE: - Miljøverndepartementet svekker dei regionale myndigheitene, stikk i strid med intensjonane til Stortinget, seier Åsmund Ystad. (Foto: siri Juell Rasmussen)

Kutt i gaupejakta provoserer

Miljøverndepartementet har på nytt kutta i fellingskvotane for gaupe, frå 157 til 118 dyr. Ei kraftig markering frå MD, meiner dagleg leiar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad.

Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

- Nye investeringsmidler må til

Reduserte tilskudd til flisprodusenter

Splittede bønder er kjedenes drøm

Enklere modell for erstatningsberegning ved klimabetinget skade

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.