Usikre på framtida

Nina Lunde, journalist i Norsk Landbruk.

Fjøset ble noe oppgradert da de tok over gården på slutten av 1970-tallet, men det blir aldri aktuelt å gå over til løsdriftsfjøs. Hvis løsdriftskravet iverksettes 1. januar 2024, må gårdbrukerne enten legge ned drifta eller begynne med en annen driftsform.

Siden Landbruks- og matdepartementet ønsker et bærekraftig landbruk i Norge, synes jeg det er underlig at de stadig lager nye lover og regler. Jeg har alltid gått ut ifra at staten gjør sitt ytterste for å ta vare på melkeprodusentene i landet. Selv om fokus på dyrevelferd er bra, og landbruksstøtten sørger for matsikkerhet, distriktsbosetting og velpleide kulturlandskap, skaper alle regelendringene usikkerhet for gårdbrukeren. Allerede nå er det full forvirring om når det nye løsdriftskravet innen melkeproduksjon trer i kraft. Dette er uheldig i forhold til alle dem som lurer på om de skal legge ned produksjonen, og ta ut en real sluttpakke i form av salg av melkekvota.

For mange gårdbrukere blir det uaktuelt å bygge nytt fjøs for å tilpasse seg de nye forholdene, mens andre sitter på gjerdet og venter på den endelige datoen for regelendringen.  

Etter en telefon til både Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet, ble det konstatert at ingen vet når løsdriftskravet iverksettes, eller at regelendringen er til høring. Jeg snakket blant annet med Eva Otterstad, seniorrådgiver og veterinær i Mattilsynet, som undersøkte saken. Hun ringte meg opp igjen for å fortelle at regelendringen var mer komplisert enn antatt.

I skrivende stund er forslaget til høring. Det er foreslått å utsette krav om løsdriftsfjøs fra 2024 til 2034, som gir gårdbrukerne noe ekstra tid på å omstille seg. Den komplette forvirringen skjer hvis man har mindre enn 34 melkekyr. Siden kravet til dyrevelferd i konvensjonell drift ikke kan være strengere enn for økologisk drift, vil de med færre enn 34 kyr kunne fortsette med båsfjøs under visse betingelser. Kravet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaurering vil imidlertid opprettholdes.

Selv om de stadig nye kravene stort sett er bedre for samfunnet og dyra, er det svært vanskelig for gårdbrukerne å forholde seg til endringene.

De stadige politiske endringene hindrer en stabil og forutsigbar landbrukspolitikk. Folk synes det er vanskelig å satse penger på gården når de ikke vet hva rammebetingelsene blir i den nærmeste framtid. I tillegg er de fleste smertelig klar over hvilke partier på Stortinget som ikke er interessert i å støtte landbruket. Resultatet blir færre melkekyr, mens kjøttproduksjonen innen storfe, svin og slaktekylling økes.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 12 538 melkeprodusenter i 2008. Dette er åtte prosent færre enn året før. Til sammenligning har antall gårdbrukere som driver med melk, blitt redusert med 20 prosent siden 1999.

For å hindre en masseflukt fra melkeproduksjonen, må det bli slutt på stadig skiftende rammebetingelser. I stedet må man legge forholdene bedre til rette for gårdbrukeren, slik at vi kan fortsette å spise og drikke sunne kvalitetsråvarer fra Norge.