Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Det er ikke hverdagskost at Fremskrittspartiet stiller landbrukspolitiske spørsmål i spørretimen, men for noen uker siden hadde de tydeligvis bestemt seg for å sette matproduksjon og gårdbrukere på dagsorden.

Stortingsrepresentant Per Roald Bredvold fra Elverum var bekymret for at antall gårdsbruk i Hedmark var blitt omtrent halvert i løpet av de siste ti årene. Kanskje synes han det var trist å se driftsbygninger som ikke får de malingsstrøkene de så sårt trenger, landskap som gror igjen og tomme beiter der det før var sauer og kyr? Bredvold så ingen utsikter til at trenden skulle snu, og ville vite hvordan statsråden skulle få flere til å produsere mat her i landet.

Partikollega Torgeir Trældal hadde i samme spørretime en annen bekymring. Han hadde funnet ut at hjemlige landbruksprodukter er 91 prosent dyrere enn importerte varer, og at offentlig støtte utgjør over 60 prosent av inntekten i landbruket.

- Når vi ser at verden opplever tidenes råvarepriser og statsgjeldkriser, er statsråden enig i at det er på tide å kutte i landbruksstøtten? lurte Trædal fra Gjøvik på.

Kort oppsummert ønsket de to fremskrittspartimennene fra hver sin side av Mjøsa seg et samfunn med flere hedmarksbønder og mindre statsstøtte til landbruket.

Det er mange kompliserte sammenhenger i politikken, men sammenhengen mellom antall gårdsbruk og landbruksstøtten er ikke en av dem. Norske fabrikkarbeidere er dyrere enn kinesiske, og norske bønder er dyrere i drift enn de aller fleste av sine utenlandske yrkesbrødre og -søstre. Sånn er det når man lever i et land med et svært høyt kostnadsnivå. Skal man på død og liv ha billig importert mat og mindre landbruksstøtte, er en reduksjon i antall norske bønder en uunngåelig bieffekt. 

At det er mulig å opprettholde for eksempel samme melkemengde med færre bønder og økt effektivisering, har historien allerede vist oss. At man på grunn av de høye kostnadene konkluderer med at man ikke vil ha noe landbruk her i landet, er for så vidt også en ærlig sak. Men når en Frp-representant lurer på hvorfor det stadig blir færre gårdbrukere i Hedmark, kan han jo starte med å spørre kolleger i sitt eget parti. Det er med gårdbrukere som med sykehjemsplasser, man får ikke flere enn man er villig til å betale for.

«Det er mange kompliserte sammenhenger i politikken, men sammenhengen mellom antall gårdsbruk og landbruksstøtten er ikke en av dem.»