Norsk Landbruk ble etablert i mars i 1882 av sigdølen L. K. Ramstad. Kunnskapsformidlingen skjedde på den tida stort sett gjennom møter og personlige kontakter. Landbruket hadde et stort behov for å få tilført ny kunnskap, og Ramstad bestemte seg for å etablere fagbladet Norsk Landbruk, som de første åra het «Norsk Landmannsblad». Han drev bladet i samarbeid med K.K. Heje, og da Ramstad døde, tok Heje over og drev det for egen regning fram til 1918. Siden den gang har det vært navnebytte, og flere redaktørskifter, men det har alltid vært det faglige som har stått i fokus.

Norsk Landbruk var allerede fra starten av opptatt av å formidle faglige artikler innen landbruk, i tillegg til priser på ulike jordbruksvarer. Vi hadde også mange annonser som viste hva folk var opptatt av på den tida. I tillegg til annonser for landbruksredskap var også Den Norske Amerikalinje en stor annonsør. De reklamerte med rimelig transport til håpets land USA, og stod sentralt i forbindelse med norsk utvandring på slutten av 1800-tallet.

Den Norske Amerikalinje annonserer ikke lenger i Norsk Landbruk, men vi er fortsatt et viktig organ for dem som har maskiner og redskap å tilby norske gårdbrukere. Likedan er det også nå viktig for oss med formidling av fagstoff som er relevant for gårdbrukere som driver plante- og husdyrproduksjon.

Målet vårt er at vi i våre reportasjer skal bidra med nyttige tips, fra gårdbruker til gårdbruker, som direkte kan bidra til økt lønnsomhet på det enkelte bruk.

Vi mener det ikke lenger er nok at de som tar over et bruk, kun lærer gårdsdrifta av sine foreldre. Foreldregenerasjonen kan bidra med mye god kunnskap. De kjenner jorda, klimatiske forhold og rutinene på gården, men den framtidige generasjonen må også se utenfor gården for å tilegne seg framtidas kunnskap. Her ønsker vi i Norsk Landbruk å være en viktig bidragsyter. Gjennom bladet vil vi presentere trender, nyheter og mange dyktige gårdbrukere som oppnår god lønnsomhet i egen drift. 

Under stoffområdet «Gårdsdrift» får du møte gårdbrukere som har oppnådd gode resultater innenfor sin produksjon, slik at også du kan få nyttige tips til å oppnå økt lønnsomhet.

I teknikkdelen gir vi deg siste nytt fra maskinbransjen, messer og utstillinger. Vi gir deg også tips til vedlikehold og enkle reparasjoner. Vi gjør dette for at du skal sitte med nødvendig kjøpsinformasjon den dagen du står foran en investering, og for at du skal få råd og tips til hvordan du kan foreta rimelige reparasjoner av det utstyret du allerede har.

I tillegg er «Nøkkeldata» og «Idéhjørnet» tilbake i bladet. Nøkkeldata var i en tid kun tilgjengelig på våre nettsider, norsklandbruk.no. Flere lesere savnet sidene i bladet, og nå er de igjen tilbake for å gi deg nødvendig kjøpsinformasjon på nytt utstyr, eller om du ønsker å bla i gamle nøkkeldata for å finne nyprisen på brukt utstyr.

«Idéhjørnet» har fått nytt navn til «Tips og triks». Her er det i hovedsak gårdbrukere som deler sine gode løsninger med oss for at også du skal få ta del i dem.

Økonomi i Norsk Landbruk omfatter både produksjonsøkonomi, jus, ledelse og markedsføring. Dette har alltid vært viktige fagområder for oss, og vi vil fortsette å legge vekt på dem gjennom økonomiske analyser av drifta og ressursgrunnlaget på gården. Serier som «Markedsføringsskolen», artikler rundt juridiske temaer og ledelse er andre eksempler på relevante økonomisaker.

I den bakre delen av bladet finner du dybdeartikler og siste nytt fra forskningen. Vi ønsker å gi deg økt innsikt i teoretiske problemstillinger, og har valgt å samle disse sakene i en egen forskningsdel.

Vi er svært spente på om du liker bladet, og vi vil gjerne ha tips fra deg på de valgene vi har gjort og på nye saker til bladet. Send oss gjerne en kommentar nedenfor, eller skriv en epost eller et brev.

Lykke til med lesinga!

Med vennlig hilsen
Marianne Røhme
Ansvarlig redaktør

Mitt inntrykk er at de fleste ikke er så opptatt av å skulle budsjettere framtidige inntekter og kostnader. Budsjettering har ikke vært vanlig i gårdsdrifta tidligere, og de fleste kommer i mål likevel ved regnskapsårets slutt.

I en budsjettprosess tvinges en til å gå gjennom de ulike postene av inntekter og kostnader. I denne prosessen kan en ta stilling til om budsjettet og resultatet er akseptabelt, bra eller om det er punkter som ønskes forbedret. Avvik mellom budsjett og regnskap vil også oppdages raskt, og en får mulighet til å justere seg inn der det er rom for det. Det er marginene vi lever av. Derfor er det viktig å synliggjøre disse, slik at en også kan finne områder der det er rom for forbedringer.

Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige gårdbrukere som har god greie på det de driver med, er opptatt av detaljer og som oppnår gode resultater. De ulike produksjonene stiller ulike krav til oppfølging. Innen svineproduksjonen er det for eksempel stor forskjell på hvordan en kan påvirke økonomien i smågris- og slaktegrisproduksjonen. Mens det i slaktegrisproduksjonen er mye å hente på å unngå fôrspill, må en i smågrisproduksjonen også ha stor kunnskap rundt reproduksjon. Her er det vesentlige forskjeller i resultatene til de gode og de dårlige produsentene.

Jeg har inntrykk av at det er nettopp lønnsomheten i å bygge kompetanse i alle ledd i produksjonen, som gjør at mange synes det er ekstra spennende å drive med smågris. De forbedringsområdene de avdekker, og de tiltakene de setter inn, får direkte betydning for driftsresultatet og lommeboka.

Den samme nytteverdien mener jeg vi kan få av budsjetteringsarbeidet. Dersom en skal lage et godt budsjett, må en ha god oversikt over drifta. God oversikt avdekker også forbedringsområder, og dermed er vi allerede i gang med å øke lønnsomheten.

Vi står nå foran et nytt år med nye muligheter. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre alle som ennå ikke har laget et budsjett for 2010, om å invitere regnskapsføreren på en kaffekopp, og komme i gang.

 Marianne Røhme

- Jo, sa bestefaren min. - Nissen spurte om det var noen snille barn nede på gården.

- Hva svarte du da, spurte vi, og klarte ikke helt å skjule hvor forventningsfulle vi var.

- Tja, tja, tja, svarte bestefar.

Vi ble temmelig frustrerte og oppgitte over at han alltid var så vag når han samtalte med nissen.

- Du må jo si «Ja», svarte vi. - Hvis ikke er det jo ikke sikkert han kommer på julaften.

Men like sikkert som at det ble jul, så kom også nissen - hvert år enten vi var snille eller ikke. Og like sikkert som at jula brakte forventningene inn i huset, kom nyttår med nyttårsforsetter og nye målsettinger.

Nissen har jeg etter hvert sluttet å tro på, men nyttårsforsettene følger meg fremdeles. Jeg synes det er noe befriende ved å skulle starte et nytt år med blanke ark og uante muligheter. Egentlig er det utrolig hva en kan få til ved å stokke litt om på ressursgrunnlaget.

Norsk Landbruk forteller stadig om gårdbrukere som har foretatt økonomiske analyser av ressursgrunnlaget på gården, og funnet nye veier for produksjonen som har gitt økt lønnsomhet og trivsel.

I nummer 19-2009 kan du lese om Maj Britt og John Nordtorp som kuttet ut ammekua og heller utvidet med flere melkekyr, fordi det ga 38 prosent økt dekningsbidrag.

I forrige nummer var det saueprodusent Martin Opsal som viste oss sine beregninger. Han kom fram til at full satsing på sau var bedre enn både det å fortsette som før, å kutte ut sauen eller det å arbeide mer utenfor bruket og kun drive grasdyrking.

Vi er ofte i kontakt med gårdbrukere som er flinke til å analysere egen drift og sette seg mål som de arbeider etter, men jeg vet at det også finnes mange som ikke tar seg tid til dette.

Jeg vil derfor oppfordre til å sette av noen timer hver uke til godt, gammeldags kontorarbeid i det nye året. Sett deg produksjonsmål, og evaluer disse regelmessig. Gå gjennom produksjonen på gården, og se om du utnytter ressursene dine godt nok eller om du kommer bedre ut ved å foreta små eller større endringer. I dette arbeidet kan det være lurt å engasjere regnskapsføreren til å hjelpe til i analysearbeidet. Kanskje kan du i 2010 løfte driftsresultatet opp til nye høyder?

En ting er i alle fall sikkert: Nissen finnes ikke, men det gjør du - og mulighetene er mange.

Marianne Røhme 

«Jeg synes det er noe befriende ved å skulle starte et nytt år med blanke ark og uante muligheter»

Som krav for å bli godkjent, og oppnå minst ett kornaks, har juryen krevd at produktet, eller deler av produktet, skal være nytt. Dersom det er en videreutvikling av et eksisterende produkt, skal produktet inneholde en vesentlig endring i funksjon, design, tekniske spesifikasjoner eller lignende. I tillegg må produktet vises på Agroteknikk 2009.

For å få to aks, må produktet i tillegg bidra til økt effektivitet eller lønnsomhet, en forbedring av arbeidssituasjonen for bonden, miljøet eller sikkerheten eller ha et nytt og innovativt design. Mens det for å oppnå tre aks, blir stilt strengere krav til økt effektivitet, lønnsomhet og så videre.

I tillegg kan vi gi tre aks til et produkt dersom landbruket har store forventninger til det, eller produktet inneholder teknikk eller teknologi som er ny i markedet. Det samme gjelder om produktet har en funksjon som ikke er sett tidligere, eller bidrar til å løse en oppgave som ikke er løst tidligere eller løse en eksisterende oppgave på en ny måte.

Hvor mange som kvalifiserer til henholdsvis ett, to eller tre kornaks, vil vi ikke offentliggjøre før ved messestart. Vi vil ved messestart også dele ut tre spesialpriser: «Arbeidsmiljøprisen», «Sikkerhetsprisen» og prisen for «Årets norskproduserte produkt».

I forbindelse med messa vil også du som leser og publikum på messa, få mulighet til å være med på å bestemme hvem som skal få «Publikumsprisen».

> Her kan du allerede nå stemme på det du mener er det beste produktet.

Den store deltakelsen og kvaliteten på påmeldingene viser at vi har en maskinbransje som helt klart ligger i forkant når det gjelder produktutvikling. Her skjer det hele tida mye både når det gjelder utvikling av nye produkter for å gjøre arbeidsdagen til den norske gårdbrukeren mer effektiv, og når det gjelder å tilpasse maskiner og utstyr slik at vi sparer miljøet mest mulig.

Marianne Røhme
Ansvarlig redaktør
Norsk Landbruk

«Jeg har vært så heldig å få være juryleder i arbeidet med godkjenningen av nyhetene både i år og i 2006.»