BLOGGEN

All honnør til maskinbransjen


Agroteknikk 2009 nærmer seg med stormskritt. På årets messe vil publikum få presentert hele 78 godkjente Agroteknikk-nyheter. Dette er 32 flere enn til Agroteknikk 2006.

Det kom inn 80 påmeldinger, og selv om kriteriene for å bli godkjent har vært strenge, tilfredsstilte de fleste minimumskriteriene til minst ett aks. Til sammenligning var det 100 som var påmeldt i 2006. Den gang stilte juryen som krav at produktet ikke skulle ha vært presentert for pressen eller markedsført i Norge før 1. oktober samme år. I år var fristen 1. januar. Dette har nok bidratt til at flere produkter har gått gjennom nåløyet denne gangen.

Som krav for å bli godkjent, og oppnå minst ett kornaks, har juryen krevd at produktet, eller deler av produktet, skal være nytt. Dersom det er en videreutvikling av et eksisterende produkt, skal produktet inneholde en vesentlig endring i funksjon, design, tekniske spesifikasjoner eller lignende. I tillegg må produktet vises på Agroteknikk 2009.

For å få to aks, må produktet i tillegg bidra til økt effektivitet eller lønnsomhet, en forbedring av arbeidssituasjonen for bonden, miljøet eller sikkerheten eller ha et nytt og innovativt design. Mens det for å oppnå tre aks, blir stilt strengere krav til økt effektivitet, lønnsomhet og så videre.

I tillegg kan vi gi tre aks til et produkt dersom landbruket har store forventninger til det, eller produktet inneholder teknikk eller teknologi som er ny i markedet. Det samme gjelder om produktet har en funksjon som ikke er sett tidligere, eller bidrar til å løse en oppgave som ikke er løst tidligere eller løse en eksisterende oppgave på en ny måte.

Hvor mange som kvalifiserer til henholdsvis ett, to eller tre kornaks, vil vi ikke offentliggjøre før ved messestart. Vi vil ved messestart også dele ut tre spesialpriser: «Arbeidsmiljøprisen», «Sikkerhetsprisen» og prisen for «Årets norskproduserte produkt».

I forbindelse med messa vil også du som leser og publikum på messa, få mulighet til å være med på å bestemme hvem som skal få «Publikumsprisen».

> Her kan du allerede nå stemme på det du mener er det beste produktet.

Den store deltakelsen og kvaliteten på påmeldingene viser at vi har en maskinbransje som helt klart ligger i forkant når det gjelder produktutvikling. Her skjer det hele tida mye både når det gjelder utvikling av nye produkter for å gjøre arbeidsdagen til den norske gårdbrukeren mer effektiv, og når det gjelder å tilpasse maskiner og utstyr slik at vi sparer miljøet mest mulig.


Marianne Røhme
Ansvarlig redaktør
Norsk Landbruk

 

«Jeg har vært så heldig å få være juryleder i arbeidet med godkjenningen av nyhetene både i år og i 2006.»

 

 


2 kommentarer til denne artikkelen

Norsk Landbruk er et uavhengig fagblad. Da forstår jeg ikke hvordan bladets redaktør kan påta seg et verv som juryleder på en slik messe som Agroteknikk. Burde ikke bladet heller fulgt denne messen - og denne bransjen - på avstand, med et kritisk, journalistisk blikk? Mange av nyhetene som det refereres til i lederen, vil ikke vise sin verdi før de er brukt av landbrukets utøvere over tid. Dette er hva Norsk Landbruk som fagblad burde se som sin oppgave: sjekk hva man får for pengene, når man som bonde handler utstyr og driftsmidler. Man vet f.eks. ikke om en traktor er verd sin pris før den har bevist driftsikkerhet og egnethet gjennom mange tusen timers drift. Norsk Landbruk burde ha den nødvendige avstand til maskinbransjen for å fortelle sine lesere dette, på nøkternt og helt uavhengig vis. Maskinbransjens hensikt med en messe er økt salg. Bønder - som andre - lar seg påvirke. Dersom Norsk Landbruk mener alvor med teksten på sin bloggside - "Vi ønsker å bidra til bedre økonomi på det enkelte gårdsbruk" - burde man holde seg helt unna et samarbeid som medfører at man fremstår som mikrofonstativ for landbrukets leverandører. I stedet burde man dekke maskinbransjen med et kritisk blikk. Det er masse å ta tak i. Norsk Landbruk hadde i fjor en artikkel hvor en fagmann tok til orde for forskning på maskiner. Jeg vil tilføye: Behovet for en kritisk journalistikk er enda større. Min oppfordring til deg som redaktør er å la Norsk Landbruk bli et virkelig fagblad. Slutt med gratisreklame i form av ukritisk omtale av produkter. Spør heller om landbruket trenger dem, om de er verd sin pris, om de fører til en bedret situasjon for næringen. Ta det ansvar dere beskriver i bladets tittelhode. Maskinbransjen får ta ansvar for seg selv. 

Hans Røed - 19.11.2009 20:28

Slik jeg ser det er det ingen konflikt i å være leder i juryen som kårer nyheter på Agroteknikk og det å være redaktør i et fritt og uavhengig blad som Norsk Landbruk. Jeg kan forsikre deg om at både juryen og redaksjonen i Norsk Landbruk arbeider på et fritt grunnlag, at vi er kritisk i våre vurderinger og at vi legger bondens beste til grunn. I Norsk Landbruk er vi opptatt av å gi kjøpsinformasjon til leserne. Vi presenterer derfor relevante nye produkter som kommer på markedet. Disse prøver vi ut og tester for å gi en så grundig å god vurdering som mulig. Vi er også opptatt av å bringe andre gårdbrukeres erfaringer på trykk - enten det gjelder erfaringer med traktorer, maskiner og redskap eller det er erfaringer med bygg- og produksjonsløsninger. Vi tilstreber alltid å være kritiske på vegne av våre lesere. Også i juryarbeidet har vi hatt bondens beste for øyet. Mandatet for juryen var å godkjenne de nyhetene som var påmeldt til kåringen som tilfredsstilte kriteriet til å være Agroteknikknyhet. Videre ble disse rangert etter hvor stor nytteverdi de hadde for gårdbrukeren. Vurderingskriteriene var hvilke produkter som bidro til økt effektivitet, økt lønnsomhet for bonden, forbedring av bondens arbeidsmiljø osv. Her fikk de produktene som bidro mest til disse kriteriene den høyeste utmerkelsen. Juryen var bredt sammensatt av fagpersoner fra næringa, og alle arbeidet på et fritt og uavhengig grunnlag. Jeg var leder av juryen, som nestleder satt fagredaktør Magnus Østby i Bedre Gardsdrift, førsteamanuensis John Morken fra UMB, teknisk oversetter og gårdbruker, Tor Rustad, 3-årsstudent i landbruksteknikk fra Blæstad, Marius Østerås, og produktsjef Tor Anders Høgaas i Eikmaskin som var Agroteknikkomiteens representant. Jeg håper dette var oppklarende. Avsluttningsvis vil jeg oppfordre alle til å sende oss tips på gårdbrukere som har prøvd alt fra maskiner, byggløsninger eller ulike driftsløsninger - enten deres erfaringer har vært gode eller dårlige. Dette er nyttig lesestoff for andre gårdbrukere og vi bringer det gjerne videre på trykk i bladet. Med vennlig hilsen Marianne Røhme ansvarlig redaktør 

Marianne Røhme - 22.11.2009 18:02

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Vondt å svelge

Det er ikke lett å være gårdbruker på Jæren når jordbruksavtalen straffer dem som gjør det bra, ved å sette en strek over årets driftstilskudd på melk og gris.

Feilaktige beskyldninger fra Bedre Gardsdrift!

Hvert år presenterer Norsk Landbruk sin liste over leiekjørings- og maskinleiepriser og Bedre Gardsdrift kommer med sin liste over maskinleiepriser. I de to sesongene jeg har holdt på med listene har …

Eit lyspunkt i jordbruksavtalen

Sjølv om totalen i det nye jordbruksoppgjeret ikkje var noko å rope hurra for, så finst det trass alt noko der som det er verd å heise flaget for: Etableringa av ei uavhengig maskinteknisk rådgjevings…

Husdyrkontrollen lurer systemet

Jeg har nettopp snakket med en gårdbruker fra Rogaland som er lei av manglende innrapporteringer til Husdyrkontrollen. Gårdbrukeren har fått nok av «fasaden» i landbruket, som ikke tåler dagens lys.

Har landbruket rygg til å takle kapitalkostnadene?

At landbruket har hatt svak inntektsutvikling over lengre tid, kombinert med et stadig høyere låne- og leasingnivå i landbruket gjør meg bekymret.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Mat og marked

En stor kyllingprodusent som fyrer med propan må nå ut med rundt 5.000 kroner hvert år i CO2-avgift. Tomatprodusentene slipper avgift. Fotomontasje

Kyllinghus får karbonavgift - veksthus slipper

Fjørfenæringa må fra 1. september betale CO2-avgift på gass til oppvarming, mens veksthusnæringa slipper. Kyllingprodusenter stiller seg undrende til forskjellsbehandlinga.

Ustabilt grønnsaksmarked

Øyafestivalen vant økopris

Coop lanserer egen melk

Coop bryter Tines økomelkmonopol

Tidlig start på lammesesongen

Næringsutvikling

En eller flere gode ambassadører for svinenæringa skal etter Hamar-kongressen kunne smykke seg med nåla Godgrisen (innfeldt). Fotomontasje

Hvem fortjener Godgrisen?

Norsvin ber om forslag til hvem som bør få hedersbevisningen Godgrisen, som skal deles ut under den store svinekongressen på Hamar 11. til 12. november.

Valle videregående med internasjonal konferanse

Arbeider videre med slakteriplanene

Klager Tine-reklame inn for Forbrukerombudet

Satte norgesrekord i lammeklassifisering

Ber Brekk inkludere likestilling i stortingsmeldinga

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.

Web Statistics