BLOGGEN

Det er marginene vi lever av


I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det ikke. Hele to av tre sier de vil lage budsjett.

Dersom dette hadde vært en større undersøkelse, ville jeg blitt imponert. I «3 på jordet» spør vi imidlertid kun tre gårdbrukere, slik at det er nok mer tilfeldighetene som har gitt oss en så høy andel av budsjett-utformere i denne «undersøkelsen».

Mitt inntrykk er at de fleste ikke er så opptatt av å skulle budsjettere framtidige inntekter og kostnader. Budsjettering har ikke vært vanlig i gårdsdrifta tidligere, og de fleste kommer i mål likevel ved regnskapsårets slutt.

I en budsjettprosess tvinges en til å gå gjennom de ulike postene av inntekter og kostnader. I denne prosessen kan en ta stilling til om budsjettet og resultatet er akseptabelt, bra eller om det er punkter som ønskes forbedret. Avvik mellom budsjett og regnskap vil også oppdages raskt, og en får mulighet til å justere seg inn der det er rom for det. Det er marginene vi lever av. Derfor er det viktig å synliggjøre disse, slik at en også kan finne områder der det er rom for forbedringer.

Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige gårdbrukere som har god greie på det de driver med, er opptatt av detaljer og som oppnår gode resultater. De ulike produksjonene stiller ulike krav til oppfølging. Innen svineproduksjonen er det for eksempel stor forskjell på hvordan en kan påvirke økonomien i smågris- og slaktegrisproduksjonen. Mens det i slaktegrisproduksjonen er mye å hente på å unngå fôrspill, må en i smågrisproduksjonen også ha stor kunnskap rundt reproduksjon. Her er det vesentlige forskjeller i resultatene til de gode og de dårlige produsentene.

Jeg har inntrykk av at det er nettopp lønnsomheten i å bygge kompetanse i alle ledd i produksjonen, som gjør at mange synes det er ekstra spennende å drive med smågris. De forbedringsområdene de avdekker, og de tiltakene de setter inn, får direkte betydning for driftsresultatet og lommeboka.

Den samme nytteverdien mener jeg vi kan få av budsjetteringsarbeidet. Dersom en skal lage et godt budsjett, må en ha god oversikt over drifta. God oversikt avdekker også forbedringsområder, og dermed er vi allerede i gang med å øke lønnsomheten.

Vi står nå foran et nytt år med nye muligheter. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre alle som ennå ikke har laget et budsjett for 2010, om å invitere regnskapsføreren på en kaffekopp, og komme i gang.

 Marianne Røhme

 


1 kommentar til denne artikkelen

Kan vi få se noen eksempler på budsjetter for noen gårder? kanskje dere tilogmed kan ta med noen "proffer" å sette opp et budsjett for en gård eller to?  

Arne - 01.02.2010 17:26

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Styrt avvikling

Per Nesmoen Rognstad fra Tynset mener gårdbrukere innen storskala melkeproduksjon må få langt bedre forhold. Han etterlyser bedre vilkår som er til å leve med, i stedet for den styrte avviklinga som h…

Ser ikke bjørn for bare trær

Hva skjer når sauen i Hedmark, Telemark og andre steder med store rovvilttap, forsvinner? Min erfaring er at landskapet raskt gror igjen.

Det er marginene vi lever av

I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det …

Nytt år med nye muligheter

På denne tida av året pleide alltid bestefaren min å komme sliten hjem fra skogen om ettermiddagen. Han hadde ikke bare jobbet hardt, men han hadde også hatt en prat med julenissen, kunne han fortelle…

På konkursens rand

Selv om det utøves et omfattende dugnadsarbeid i mange samdrifter, er de færreste klar over hvor mange som er på randen av konkurs. Både nye og gamle samdrifter sliter for å holde hjulene i gang. Det …

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Ap vil ikke prioritere bøndene

Ap vil ikke prioritere bøndene

Ap-nestleder Helga Pedersen signaliserer at årets jordbruksoppgjør blir «moderat», tross beskjed fra partiets landbrukspolitiske eksperter om høyere temperatur enn tidligere.

Vil flytte tømmertransporten til jernbanen

Bygdeungdommen på banen for landbrukssamvirket

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Frp-invitt til Bondelaget

Nedover med svensk melkeproduksjon

Gårdsdrift

Fire hester brant inne i låve på Jeløy

Fire hester brant inne i låve på Jeløy

Fire hester, to griser og noen andre dyr mistet livet i en låvebrann på Røed gård på Jeløy utenfor Moss natt til torsdag.

Lik brennverdi uavhengig av høyde over havet

Intensiver fôringen

Penicillin for 47,3 millioner

Tilbyr leie av dieseltanker

Ny markør letter påvisningen av mastitt

Næringsutvikling

Foto: Kari M. Frøyland.

Slik oppstod våre høner og kyllinger

Selv om høner kan se svært forskjellige ut har de mye av den samme arvemassen. Alle tamhøns i verden stammer fra en rød hønserase i Sør-Asia.

Utvikler poteter som krever mindre vann

Ny vind over vidda

Reorganisering i Nortura

Sats på det du er flink til

Trygt å spise bearbeidet mat

Traktor og teknikk

Ny Tigercat med åtte hjul

Ny Tigercat med åtte hjul

Med dører i helglass har Tigercat 1135 et spesielt utseende og føreren god sikt ned til bakken.

Enkel vertikalmikser

Får gps-signal over mobilnettet

Agco i samarbeid med Trelleborg

Prøvekjør Dutra i Skåne

Lanserer ny polsk skålkultivator

Tun Media

Tun Medias publikasjon sporte folije retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.