BLOGGEN

Det er marginene vi lever av


I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det ikke. Hele to av tre sier de vil lage budsjett.

Dersom dette hadde vært en større undersøkelse, ville jeg blitt imponert. I «3 på jordet» spør vi imidlertid kun tre gårdbrukere, slik at det er nok mer tilfeldighetene som har gitt oss en så høy andel av budsjett-utformere i denne «undersøkelsen».

Mitt inntrykk er at de fleste ikke er så opptatt av å skulle budsjettere framtidige inntekter og kostnader. Budsjettering har ikke vært vanlig i gårdsdrifta tidligere, og de fleste kommer i mål likevel ved regnskapsårets slutt.

I en budsjettprosess tvinges en til å gå gjennom de ulike postene av inntekter og kostnader. I denne prosessen kan en ta stilling til om budsjettet og resultatet er akseptabelt, bra eller om det er punkter som ønskes forbedret. Avvik mellom budsjett og regnskap vil også oppdages raskt, og en får mulighet til å justere seg inn der det er rom for det. Det er marginene vi lever av. Derfor er det viktig å synliggjøre disse, slik at en også kan finne områder der det er rom for forbedringer.

Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige gårdbrukere som har god greie på det de driver med, er opptatt av detaljer og som oppnår gode resultater. De ulike produksjonene stiller ulike krav til oppfølging. Innen svineproduksjonen er det for eksempel stor forskjell på hvordan en kan påvirke økonomien i smågris- og slaktegrisproduksjonen. Mens det i slaktegrisproduksjonen er mye å hente på å unngå fôrspill, må en i smågrisproduksjonen også ha stor kunnskap rundt reproduksjon. Her er det vesentlige forskjeller i resultatene til de gode og de dårlige produsentene.

Jeg har inntrykk av at det er nettopp lønnsomheten i å bygge kompetanse i alle ledd i produksjonen, som gjør at mange synes det er ekstra spennende å drive med smågris. De forbedringsområdene de avdekker, og de tiltakene de setter inn, får direkte betydning for driftsresultatet og lommeboka.

Den samme nytteverdien mener jeg vi kan få av budsjetteringsarbeidet. Dersom en skal lage et godt budsjett, må en ha god oversikt over drifta. God oversikt avdekker også forbedringsområder, og dermed er vi allerede i gang med å øke lønnsomheten.

Vi står nå foran et nytt år med nye muligheter. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre alle som ennå ikke har laget et budsjett for 2010, om å invitere regnskapsføreren på en kaffekopp, og komme i gang.

 Marianne Røhme

 


1 kommentar til denne artikkelen

Kan vi få se noen eksempler på budsjetter for noen gårder? kanskje dere tilogmed kan ta med noen "proffer" å sette opp et budsjett for en gård eller to?  

Arne - 01.02.2010 17:26

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Marianne Røhme
Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Staten må rydde opp i Hakloa-saken

Etter 13 års kamp om å få kjøpt gården og barndomshjemmet Hakloa Vestre, vant Jo Arne Ødegård endelig fram i Høyesterett. Men gleden ble kortvarig. En statlig tabbe gjør at Ødegård må starte søknadspr…

Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

En dag i november var jeg på landbruksminister Lars Peder Brekk sitt kontor sammen med noen av finalistene til tittelen «Årets unge bonde». De har valgt gårdbrukeryrket fordi de vil være sin egen herr…

Får vi redskapene vi har bruk for?

Norge er et lite land. Vi er relativt få bønder, og antallet minker fra år til år. Økonomien er presset, og kostnadene øker nådeløst. Noen velger å satse, andre velger å gi seg fordi både tida og nødv…

Kan mindre støtte gi flere gårdbrukere?

Jeg kunne i grunnen godt tenke meg å bli sunnere og tynnere ved å spise mer godteri, tjene mer ved å jobbe kortere dager, redusere strømregningen ved å dusje lenger, redde klimaet ved å kjøre mer bil …

En kan’ke irritere seg over det!

Å bo i bynære strøk eller der byfolk ferdes, kan til tider teste selvbeherskelsen. Spesielt når enkelte synes det er helt greit å gå tvers gjennom åkeren din. Noe denne historien viser.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

KJØRER OVER ROVVILTNEMDENE: - Miljøverndepartementet svekker dei regionale myndigheitene, stikk i strid med intensjonane til Stortinget, seier Åsmund Ystad. (Foto: siri Juell Rasmussen)

Kutt i gaupejakta provoserer

Miljøverndepartementet har på nytt kutta i fellingskvotane for gaupe, frå 157 til 118 dyr. Ei kraftig markering frå MD, meiner dagleg leiar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad.

Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

- Nye investeringsmidler må til

Reduserte tilskudd til flisprodusenter

Splittede bønder er kjedenes drøm

Enklere modell for erstatningsberegning ved klimabetinget skade

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.