BLOGGEN

Det er marginene vi lever av


I spalten «3 på jordet» i Norsk Landbruk nr. 1-2010 har vi spurt tre gårdbrukerne om de skal lage budsjett for 2010. På forhånd regnet vi egentlig med at de fleste ville svare «nei», men slik ble det ikke. Hele to av tre sier de vil lage budsjett.

Dersom dette hadde vært en større undersøkelse, ville jeg blitt imponert. I «3 på jordet» spør vi imidlertid kun tre gårdbrukere, slik at det er nok mer tilfeldighetene som har gitt oss en så høy andel av budsjett-utformere i denne «undersøkelsen».

Mitt inntrykk er at de fleste ikke er så opptatt av å skulle budsjettere framtidige inntekter og kostnader. Budsjettering har ikke vært vanlig i gårdsdrifta tidligere, og de fleste kommer i mål likevel ved regnskapsårets slutt.

I en budsjettprosess tvinges en til å gå gjennom de ulike postene av inntekter og kostnader. I denne prosessen kan en ta stilling til om budsjettet og resultatet er akseptabelt, bra eller om det er punkter som ønskes forbedret. Avvik mellom budsjett og regnskap vil også oppdages raskt, og en får mulighet til å justere seg inn der det er rom for det. Det er marginene vi lever av. Derfor er det viktig å synliggjøre disse, slik at en også kan finne områder der det er rom for forbedringer.

Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige gårdbrukere som har god greie på det de driver med, er opptatt av detaljer og som oppnår gode resultater. De ulike produksjonene stiller ulike krav til oppfølging. Innen svineproduksjonen er det for eksempel stor forskjell på hvordan en kan påvirke økonomien i smågris- og slaktegrisproduksjonen. Mens det i slaktegrisproduksjonen er mye å hente på å unngå fôrspill, må en i smågrisproduksjonen også ha stor kunnskap rundt reproduksjon. Her er det vesentlige forskjeller i resultatene til de gode og de dårlige produsentene.

Jeg har inntrykk av at det er nettopp lønnsomheten i å bygge kompetanse i alle ledd i produksjonen, som gjør at mange synes det er ekstra spennende å drive med smågris. De forbedringsområdene de avdekker, og de tiltakene de setter inn, får direkte betydning for driftsresultatet og lommeboka.

Den samme nytteverdien mener jeg vi kan få av budsjetteringsarbeidet. Dersom en skal lage et godt budsjett, må en ha god oversikt over drifta. God oversikt avdekker også forbedringsområder, og dermed er vi allerede i gang med å øke lønnsomheten.

Vi står nå foran et nytt år med nye muligheter. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre alle som ennå ikke har laget et budsjett for 2010, om å invitere regnskapsføreren på en kaffekopp, og komme i gang.

 Marianne Røhme

 


1 kommentar til denne artikkelen

Kan vi få se noen eksempler på budsjetter for noen gårder? kanskje dere tilogmed kan ta med noen "proffer" å sette opp et budsjett for en gård eller to?  

Arne - 01.02.2010 17:26

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør i Norsk Landbruk

Siste innlegg

Vondt å svelge

Det er ikke lett å være gårdbruker på Jæren når jordbruksavtalen straffer dem som gjør det bra, ved å sette en strek over årets driftstilskudd på melk og gris.

Feilaktige beskyldninger fra Bedre Gardsdrift!

Hvert år presenterer Norsk Landbruk sin liste over leiekjørings- og maskinleiepriser og Bedre Gardsdrift kommer med sin liste over maskinleiepriser. I de to sesongene jeg har holdt på med listene har …

Eit lyspunkt i jordbruksavtalen

Sjølv om totalen i det nye jordbruksoppgjeret ikkje var noko å rope hurra for, så finst det trass alt noko der som det er verd å heise flaget for: Etableringa av ei uavhengig maskinteknisk rådgjevings…

Husdyrkontrollen lurer systemet

Jeg har nettopp snakket med en gårdbruker fra Rogaland som er lei av manglende innrapporteringer til Husdyrkontrollen. Gårdbrukeren har fått nok av «fasaden» i landbruket, som ikke tåler dagens lys.

Har landbruket rygg til å takle kapitalkostnadene?

At landbruket har hatt svak inntektsutvikling over lengre tid, kombinert med et stadig høyere låne- og leasingnivå i landbruket gjør meg bekymret.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Gårdsdrift

UÅR: Melkebonde Andreas Steinnes i Bardu inpiserer nedsnødd grøntfôrblanding av bygg, erter og vikke. FOTO: Solveig B. Steinnes

Dobler erstatninga til Troms-bøndene

Staten dobler satsen for avlingsskadde grovfôrarealer i Troms. - Det hjelper jo, sier melkebonde Andreas Steinnes i Bardu som onsdag fikk førsteslåtten begravd i snø.

Dobler erstatningen til kriserammede bønder

Biskopen tar med Troms-bøndene i forbønna

Reagerer på ulik pris for like egg

Avviser kritikk av landbruksvikar-ordningen

Ny strategi for skogplanteforedling

Mat og marked

MÅ HA MAT: Verden vil snart forstå at mat er uunværlig, lyder rådet fra tre guruer i den internasjonale finansbransjen. FOTO: Pernille Mengshoel

Finansguruer: - Sett penger i jordbruk og gull

Tre internasjonale finansstjerner spår mørke skygger over verdensøkonomien og amerikansk økonomi spesielt. De anbefaler investorer å putte penger i jordbrukssektoren.

Venter over middels eplehøst

Mer fokus på økologisk mat

Russland forlenger eksportforbudet av korn

Nådde målprisen på egg, melk og korn

Nortura vil ha tyngre storfe

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.

Web Statistics