Tjener også miljøet

Verken teglrør eller plastrør varer evig, og det er mange steder på høy tid å gjenoppta arbeidet. Hvis ikke vil jordressursene forringes.

Hovedgrunnen for å grøfte er selvsagt å øke avlingen per arealenhet. Men grøfting kan også være et godt miljøtiltak. Det gir mindre avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til vassdragene ved at mer vann renner ut av jordet gjennom grøftene og mindre vann renner på overflaten. Utslippene av klimagasser reduseres som følge av at det blir mer luft i jorda. Økte avlinger gir også en bedre utnytting av innsatsfaktorer.

«Budsjettnemda for jordbruket har anslått at det grøftes cirka 40 000 dekar årlig. Dette utgjør cirka en halv prosent i året av det norske jordbruksarealet, noe som mest sannsynlig er for lavt for å opprettholde gode avlinger over tid,» heter det i Stortingsproposisjon nr. 75 (2008-2009). Når grøfting både er et bra miljøtiltak og er viktig for å opprettholde og kanskje til og med øke avlingsnivået burde dette være mer enn gode nok grunner til å sette inn effektive tiltak som får fart i grøfteaktiviteten igjen. Det er naturlig å spørre seg hvorfor det grøftes så lite.

Grøfting tynger budsjettet til gårdbrukeren. Det er et stort økonomisk løft for den enkelte. I dette nummeret av Norsk Landbruk gir Atle Hauge i Bioforsk en vurdering av lønnsomheten ved grøfting. Uten grøftetilskudd vil det være anslagsvis fem prosent av den dyrka jorda som det vil være kostnadseffektivt for gårdbrukeren å grøfte, ut fra kostnader og forventet avlingsøkning. Dette til tross for at kanskje så mye som 20 prosent av jorda ville ha gitt bedret avling ved grøfting. Gjeninnføring av grøftetilskudd ville ha bedret økonomien i grøftinga.

Hauge peker på et viktig moment, nemlig at mye av den dyrka jorda drives som leiejord på kortsiktige avtaler i Norge, og at andelen leid jord øker. Det er dermed også andre grunner enn kostnadseffektivitet som hindrer grøfting.

Grøfting er en langsiktig investering, som leietakere sjelden tar seg råd til uten langsiktige kontrakter. Gjeninnføring av grøftetilskudd vil kunne bety mye for å øke grøfteaktiviteten på leiejord, fordi det blir mer lønnsomt for leietaker å grøfte, poengterer Hauge.

Årets jordbruksoppgjør åpner for å fra nyttår av å gi rentestøtte til lån som tas opp i forbindelse med grøfting. Dette er en begynnelse og et skritt i riktig retning. Men det er fortsatt uklart hvilke føringer Landbruks- og matdepartementet vil legge på denne rentestøtten. Og det gjenstår å se hvor aktuell denne muligheten faktisk blir.