Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Styrer lammetall med fôring

GOL: Per Liahagen har ett råd til sauebønder som synes lammetallet på norsk kvit sau er for høyt: Fôr smartere inn mot paringa.

Skifter ikke: På Liahagen starter paringa i starten av desember. Per passer på at han ikke skifter fôr rett før eller i løpet av denne perioden, da dette kan påvirke lammetallet.

Enten du ønsker høyt eller lavt lammetall på søyene dine, kan mye reguleres med fôret inn mot paringa, mener kårkall og tidligere fagsjef for sau i Nortura, Per Liahagen.

– Ønsker du mange lam per søye, gir du fôr med god kvalitet og høyt næringsinnhold. Ønsker du få lam per søye, gir du fôr med lavere næringsinnhold. Så enkelt er det, sier Liahagen.

Men så enkelt er det tydeligvis ikke, skal man tro debatten som hver vår oppstår i forbindelse med lamminga. «For store kull», «dyreplageri» og «saueavl på ville veier» er påstander om norsk kvit sau (NKS) som mange produsenter slutter seg til, enten det er i artikler eller i kommentarfelt på sosiale medier.

Den pensjonerte rådgiveren fra Gol i Buskerud er en nøkkelspiller i saueholdet hjemme på gården, som ble overdratt til datteren for fire år siden. Han mener at lammekullet kan reguleres allerede på høsten, før paringa starter. For Per vet hva han snakker om. Han har omsatt teori til praksis.

STYRER MOT HØYT LAMMETALL

89 søyer, 240 fødte lam og et lammetall på drøyt 2,6 i gjennomsnitt. Dette var resultatet etter fjorårets lamming på gården i Gol.

Mange vil kanskje si et feilslått resultat, men slik er det ikke. Liahagen sikter mot et høyt lammetall i sin besetning.

– Med tanke på at gjennomsnittet ligger på 2,2, vil mange si at dette er i overkant mange fødte lam per søye. Men jeg planlegger slik fordi jeg har mulighet til det. Her i Hallingdal har vi så gode beitområder at vi ikke har noen problemer med å sende ei voksen søye ut på beite med tre lam. Mens andre steder, der beitekvaliteten er dårligere og utfordringene med rovdyr større, kan det være vanskelig, sier Liahagen.

Det er de lokale variasjonene i beitekvalitet som gjør NKS-avlen utfordrende, mener den avtroppede Nortura-rådgiveren.

Drifta på gården

Eies av: Unn Randi Liahagen og mannen Lars Oust, men det er Per Liahagen som fortsatt står for den daglige drifta

Gård: Stuveset

Produksjon: Saueproduksjon med 80–90 vinterfôra søyer og lammetall på 2,6 lam per søye

Areal: 60–65 dekar grasproduksjon, pluss inn- og utmarksbeiter

– Noen ønsker høye lammetall, mens andre ønsker lavere. Derfor bør det justeres individuelt hos hver enkelt bonde. Det blir feil å skjære alle over en kam.

RANGERER UT RØMLINGER

Det er midten av oktober når Norsk Landbruk tar turen til Gol. Liahagen har sendt høstens lam til slakteriet i tre omganger. Inne i fjøset står fortsatt en liten gruppe lam og svetter på grunn av konstant tilgang på kraftfôr og grovfôr, for å få dem opp i vekt.

Dyrene sendes på utmarksbeite i månedsskiftet mai-juni og hentes hjem i månedsskiftet august- september. Da er vanligvis 30–40 prosent av lammene slakteklare.

– V har avla fram en sau som vokser fort. Vi ligger på mellom 20 og 22 kilo i snittvekt på de første vi sender, når de er cirka 120 dager, forteller han.

Liahagen har gått bort fra å sende dyra på høy­fjellet, som var vanlig tidligere. Nå går dyra i lia ovenfor gården, på mellom 700 og 900 meter.

– Sauene går sjelden inn på snaufjellet. Det trenger de heller ikke. Det er mer enn nok mat her. De eneste utfordringene er dårligere sankeforhold, fordi de holder til i skogen. Pluss at noen sauer har en tendens til å trekke ned mot bygda, slik at vi må ut og få dem opp igjen. Derfor bruker vi radiobjeller på alle de voksne, sier Liahagen.

Disse rømlingene blir utrangerte, både søyer og avkom.

– Har lammene først lært slik atferd, er det vanskelig å få dem til å slutte. Derfor blir ingen av disse valgt ut til å bli påsettlam, sier Liahagen.

SLIK ØKER DU LAMMETALL

Arbeidet med riktig fôring er allerede i gang for bonden på Gol. Siden han ønsker mange lam, er det nødvendig å få søyene opp i godt hold etter årets beitesesong. I den første perioden etter hjemkomst går mordyrene ute på et beite med relativt dårlig kvalitet. Fra midten av oktober er de over på rundballer servert i islandshekker inne i fjøset. Både søyene, ettåringene og påsettlamma får i tillegg noe kraftfôr.

– Jeg bruker kraftfôret til de voksne dyra, i hovedsak for å holde oversikt over helsestatusen. Er det ei som ikke reagerer på lyden til kraftfôrbøtta, så vet du at det er noe galt, sier Liahagen.

Liahagen har erfart at det ikke lønner seg å få et fôrskifte rett før eller under paringa, da det kan føre til lavere lammetall enn han ønsker.

Så hva er det egentlig som skjer i søya? Nåværende fagsjef for sau, Finn Avdem i Nortura, forklarer: Eggene i eggstokkene til søya starter å modnes allerede seks måneder før eggløsning. Hvis man greier å fôre godt rundt lamming, slik at søya bare får en moderat holdnedgang, vil flere egg­celler bli løst fra eggstokken. Også søyas tilstand ved paring vil virke inn på lammetallet.

Annonse

– Etter en god beitesommer og høst blir det ofte flere lam, fordi søyene er i godt hold ved paring, forteller Avdem.

SLIK BEGRENSER DU LAMMETALL

Avdems beste tips for å begrense lammetallet, er som følger: Unngå å bruke kraftfôr i forbindelse med paringa, slik at søyene ikke blir «flushet» (overfôring med 40 prosent) og får mange modne egg. Og gi grovfôr med lavere kvalitet.

– Bruk grovfôr som er høstet seint, omtrent ved full skyting. Dette vil gi vedlikeholdsfôring dersom man fôrer etter appetitt, forklarer Avdem.

Et tredje tips er å holde dyra unna de beste høstbeitene:

– Sorter søyer og lam etter sanking, og la søyene pusse kulturbeitene og de dårligste håbeitene, slik at de er i holdgruppe 2,5 til 3 ved paring. Det vil gi signal om at det er knapt med mat, og de bør derfor ikke produsere for mange avkom, sier Avdem.

Liahagen mener at det har blitt mer utfordrende å kontrollere fôrtilgangen i dagens moderne fjøs, som praktiserer appetittfôring med grovfôr.

– Før i tida var det mer vanlig å kontrollere fôrtilgangen ved å fôre to ganger om dagen. Nå som sauen har tilgang på fôr hele tida, er eneste mulighet å begrense ved lavere næringsinnhold, sier Liahagen.

– Vil det ikke føles selvmotsigende å høste fôr med lav kvalitet?

– Det kan så være, men sauen klarer seg godt på fôr med middelmådig kvalitet gjennom vinteren. Det er først i de siste seks ukene før lamminga, at du må øke på med fôr med høyere næringsinnhold, sier Liahagen.

SÅ MYE KOSTER DET Å REDUSERE AnTALLet

På 1970- og 80-tallet ble finsk landrase introdusert i avlen på norsk kvit sau for å øke kullstørrelsene (se undersak på denne siden). Liahagen var én av bøndene som valgte å bruke finsk landrase i besetninga si en god stund etter at Norsk Sau og Geit startet å fase ut bruken.

– Jeg kjøpte min siste halvfinnevær først på 1990-tallet.

Han mener at finsk landrase har tilført den norske kvite sauen mye positivt, blant annet en høyere sau med finere jur og spener.

– Det som har blitt hengende igjen som negativt, er dårligere ullkvalitet og høyt lammetall. Men jeg tror ingen ønsker seg tilbake til den tida vi kun fikk ett eller to lam per søye. Det vil i så fall hemme mulighetene til dem som driver intensiv drift, sier Liahagen.

– Selvfølgelig er det mer arbeid med høyere lammetall, men det er også mer lønnsomt for bonden, legger han til.

Liahagen setter opp et enkelt regnestykke som eksempel:

– Sett at jeg reduserte gjennomsnittlig lammetall om høsten med 0,3, slik at det kommer ned mot snittet i Sauekontrollen. For vår besetning utgjør dette totalt 35 lam. La oss si at slaktevekten er på 20 kilo, og at jeg får betalt 40 kroner kiloen. Det gir omtrent 28 000 kroner totalt.

I tillegg vil Liahagen få 500 kroner i kvalitetstillegg per lam, pluss distrikts- og grunntilskudd.

– Hvis vi reduserer lammetallet fra 2,6 ned til 2,3, vil vi til slutt ende på 50 000-55 000 kroner mindre i inntekt, før utgiftene til fôr er trukket ifra. Det vil få store konsekvenser for økonomien til bonden, sier Liahagen.

Neste artikkel

Shiip har kontroll på sauene på beite