Rådgiverne fordyret nybygget

Kleppe startet planleggingen av det nye løsdriftsfjøset i 1997. I starten jobbet han med egne tegninger, men etter en stund bisto også andre leverandører. Kleppe ønsket å bygge nytt fjøs til kyr, kalver og ungdyr, fordi det gamle fjøset består av dårlig betong. Ønsket hans var å ha melkekyr og kalver på den ene siden av fôrbrettet og ungdyr på den andre siden.

- En rådgivningsgruppe fra ulike organisasjoner, brukte lang tid på å anbefale hva som måtte endres, før jeg sendte søknaden til Innovasjon Norge. I denne gruppen satt blant annet Oddvar Sandal, tidligere ansatt hos Fylkesmannen, men jobber nå som rådgiver i Tine, og Rune Lotsberg, seniorrådgiver i Innovasjon Norge. Gjentatte ganger har jeg måtte bite i det sure eplet, fordi rådgivningsgruppen stadig fordyret utbyggingen. De ble aldri fornøyde med bygningsplanene mine, og fant kontinuerlig ting som måtte utbedres. Hvis rådgiverne hadde gjort jobben sin bra nok, ville kommunen ha godkjent prosjektet med en gang, forteller Kleppe irritert.

Arrogante

Ifølge Kleppe var ikke rådgiverne interessert i et nybygg for alle dyra. De henviste og skylte på reglene, og mente det ikke var mulig å bygge et så stort fjøs.
- Det er trist at man ikke får hjelp og oppfølging av de som skal være våre hjelpere. I en lang periode vurderte jeg å gi meg, men valgte å kjøre løpet ut da rådgivningsgruppen i mars 2001 godkjente bygningen. Da de så det gamle fjøset, beklaget en i gruppen seg, og innrømmet at de hadde gjort en tabbe, sier han oppgitt.

Ord mot ord

Sandal, kan imidlertid ikke huske noe problem fra tiden rundt byggingen av melkefjøset. Han kjenner seg ikke igjen i uttalelsene ovenfor, og poengterer at han ikke har vært med på det omtalte møtet i Førde.
Han har imidlertid hørt en del rykter fra andre, og mener praten ikke stemmer med faktaopplysningene.

 - Det har vært svært mange involvert i prosjektet. Kleppe har hele tiden brukte mange leverandører til bygningstegninger av melkefjøset, og vi fikk stadig nye byggeplaner på bordet. På den tiden var det ikke et tema å inkludere kalvene og ungdyra i melkefjøset. Planen var å bruke eksisterende fjøs til kalver og ungdyr. På dette tidspunktet var jeg ansatt av Fylkesmannen i Landbruksavdelingen for å gi råd og vurdere nye byggeprosjekter. Kleppe kom med en planløsning med to rekkers liggebåsfjøs med melkestall. Planløsningen hadde enkle fasader, og ikke noe særlig mer var presentert. Dette er mindre enn det Innovasjon Norge krever, og vi måtte derfor ha en bedre bygningsplan. Allerede på dette nivået, reagerte Kleppe på en rekke punkter. Han mente søknaden burde bli innvilget med en gang han kom med den. Innovasjon Norge trengte en langt mer detaljert bygningsplan, og foreslo derfor at brukeren skaffet det. Siden det var jeg som foreslo dette, valgte jeg å trekke meg ut. Jeg ønsket ikke å skape noen dobbeltrolle, derfor tok Arve Henden, avdelingsingeniør i Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen, over denne jobben. Dette ble gjort for å gjøre arbeidet mest mulig ryddig, forteller Sandal.

Sandal er også opptatt av å formidle at rådgiverne rundt om i Norge jobber temmelig likt. Han mener at det ikke er vanskeligere å få godkjent prosjekter i Stryn enn i andre kommuner.

- Det kan finnes eksempler på andre fylker som er mer slepphendte med godkjenninger enn Sogn og Fjordane. Vi er i alle fall ikke strengere enn gjennomsnittet i Norge, påpeker han.

Strid om tilskuddet

Sandal mener det i 2001 var relativt vanlig å bygge rene melkefjøs i Norge. Ifølge han var det nesten en "revolusjon" å bygge så store løsdriftsfjøs i fylket. Kleppe fikk 200 000 kroner fra Innovasjon Norge for å bygge fjøset, i tillegg til et rentefritt lån. Dessverre var han to år for tidlig ute, for å få 25 prosent av kostnadsoverslaget i tilskudd. En omordning i fylkestilskuddsordningen ga gårdbrukerne en betraktelig høyere tilskuddsum enn tidligere. I dette tilfellet ville Kleppe ha fått cirka en million kroner i tilskudd.

- Ifølge Lotsberg, som deler ut tilskudd fra Innovasjon Norge, var det på den tiden er hard kamp om midlene. Mange søkte om støtte, men kun noen få ble plukket ut. Kleppe er ikke alene om å være frustrert. Det er vanskelig å planlegge langsiktig, når rammevilkårene stadig endres, sier Lotsberg.

Forlenger fjøset

Kleppe har planer om å utvide melkefjøset for å få plass til ungdyra og utvide antall liggebåser for melkekyr. Hvis kostnadsoverslaget blir godkjent av Sparebanken Sogn og Fjordane, får trolig Kleppe 750 000 kroner i tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge.
Rett over påske var Kleppe og Gunnar Skarstein, daglig leder i Stryn Betongelement AS, på besøk hos Sandal i Tine. Under møtet løste mye seg, og nå er det kun banken som avgjør om det blir bygging eller ikke. Sandal mener han har tøyd seg langt i sluttfasen, for å få en god avslutning på prosjektet. Han har blant annet tegnet nye bygningstegninger etter forespørsel fra Kleppe.

- Sammen med Kleppe og Skarstein, har vi blitt enig om den beste og mest økonomiske planen å bygge etter, sier Sandal.
Ifølge Skarstein, velger nå Kleppe å bygge nytt, ved å forlenge det gamle fjøset.

- Hvis han hadde fått bygge fra starten av, hadde han spart 2 millioner kroner, sier han.
Kleppe sitter igjen som "svarteper", siden han må ut 4,5 millioner kroner for å realisere ønsket om et fjøs for alle dyra. Det har vært en lang kamp for Kleppe, og han vurderer stadig tanken på å legge ned drifta.

Komplisert

Ifølge Lotsberg vurderer Innovasjon Norge til enhver tid hvem som er kompetente nok til å tegne bygningsplanene.

- Det er mange planleggere i fylket. For Innovasjon Norge er det viktigst at bygningsplanene er bra nok. Det er ikke ønskelig med amatørmessige byggeplaner for så kostbare bygg. Byggeprosjekt som får offentlig støtte må tilpasses de kravene som er satt til denne type bygg. Krav fordyrer som regel prosjekt. Vi kan ikke gå på akkord med slike vurderinger, for at det skal bli billigere for bonden, påpeker Lotsberg.