Professor hardt ut mot skognæringen

- Dagens norske skog er så langt unna naturtilstanden at vi knapt nok kan klare å skjønne det. Trærnes biologiske alder kan sammenlignes med snørrunger, eller i beste fall fjortiser, mener Mikael Ohlson, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til forskning.no.

Ohlson var en av innlederne ved Forskningsrådets konferanse «Klima for miljøforskning» som ble arrangert 16. og 17. februar.

- For svært mange utryddingstruede arter er gammelskog en nøkkelbiotop. Enkelt sagt er gammelskogen helt nødvendig for å beholde biodiversiteten i landet vårt, sier Ohlson.

Mikael Ohlson har gjennomført et prosjekt på økosystemer i gammelskogen.

- I prosjektet påviste vi blant annet at gamle trær, store trær og trær med mange greiner er vert for langt flere lavarter enn hurtigvoksende ungskog. Forsøk viste også at det er en klar sammenheng mellom vertstreets vekstrate og forekomsten av lav. Vi har påvist at det er en negativ sammenheng mellom vekstrate og biodiversitet, og det er nytt, forklarer Ohlson.

Fant uidentifisert sopp

Prosjektet gjorde også en overraskende oppdagelse om soppforekomster i levende skogmose. 27 prøver ble tatt ut av tre vanlige skogmoser fra et gammelskogområde i Siljan kommune i Telemark.

Fra alle prøvene ble det dyrket fram mycel, et trådliknende nettverk som er soppens vanlige vegetative tilstand, oftest skjult i jord, mose eller annet vekstsubstrat. Mycelet ble bestemt til art eller slekt ved hjelp av DNA-analyser.

Hele 150 arter ble påvist, noen av dem er ikke beskrevet tidligere.

Prosjektet gjennomførte også fangst av soppsporer i gammelskog, ungskog og på hogstflater.

- Igjen fant vi sporer fra flere arter som ikke er identifisert, og disse ble fanget i gammelskog. Undersøkelsen viste dessuten at det var lite overlapping av arter mellom de ulike skogstypene, sier Ohlson.

Ungskog mindre motstandsdyktig

Mikael Ohlson har også dokumentert at ungskog er mindre motstandsdyktig mot introduksjon av en fremmed art. I dette forsøket ble det satt ut amerikansk honningurt på et hogstfelt, i ungskog og i gammelskog.

Feltarbeidere telte besøk av bier, humler og andre insekter på den introduserte arten og på de stedegne plantene. Sammen med måling av frøsetting fra de ville plantene ga undersøkelsen et klart svar:

- Påvirkning i skogen hadde en klar negativ effekt. Nylig forstyrret skog ble mest påvirket av den introduserte arten, mens gammelskogen var lite mottagelig. Dette er for øvrig første gang effekt av en introdusert art er kvantifisert på denne måten i nordlig barskog, sier Ohlson.