Tar kritikken med knusende ro

Rognstad har nok rett i det at kvotene vil økes eller forsvinne. De brukene som tjener penger nå er nedbetalte, gammeldagse og utslitte gårdsbruk. Disse vil legges ned i løpet av relativt kort tid fordi videre drift krever nybygg og modernisering, blandt annet for å tilfredsstille nyere lover og regler, og gjør en det er økonomien borte. Mange av de større og mange samdrifter vil nok også gå dukken den dagen renten kryper litt oppover. Hittil har et bredt spekter av gårdsbruk kjøpt opp kvotene til de som slutter slik at den samlede produksjon ikke er gått så mye ned. Men nå er de fleste eksisterende fjøs fyllt opp maksimalt og få har kapasitet til å produsere mere uten å bygge ut fjøset. Ved å bygge ut fjøset forsvinner ofte overskuddet og da er det jo liten vits. Dette ser en tydelige utslag på hos aktørene for kvotehandel der prisene er gått ned. Jeg vil tro at det snart kommer et ras av nedleggelser i landbruket, altfor mange har bare sittet på gjerdet og sett an situasjonen, inkludert meg selv. Etterhvert som mine planer tar form og jeg begynner å få klar noen tall ser jeg det at det ikke går å drive moderne landbruk i Norge og samtidlig ha en rimelig timebetaling. Spørsmålet er om det vil hjelpe på situasjonen om en øker makskvoten til f.eks 1,5 millioner liter, jeg vil tro at økonomien vil bli like dårlig for de store som ligger der også. Slik det er idag er det faktisk de som ligger mellom 18-24 årskyr som tjener mest, men dette er nok også et utslag av at disse har nedbetalte bruk. Hvis det ikke skjer en stor politisk snuoperasjon for å berge Norsk Landbruk er det nok over, spørsmålet er om det allerede er for sent? 

Valget til Stortinget er to ting, landbruk over hele landet eller billigst mulig mat. Spør man lederen i småbrukerlaget og finansmannen Trygve Hegnar får man to forskjellige svar. Det hele er et verdivalg om hvordan samfunnet skal være. 

Jeg tror det er alt for kjapt å skrike opp om at det er underdekkning på norsk melk, det er mange bønder som vil utvide og kommer til å gjøre det i nærmeste fremtid. Se bare på situasjonen på storfekjøtt. Jeg tror det er mange melkebønder som faktisk tjener penger og som ikke har nedbetalte fjøs. Hva er grunnen til at så mange er på "randen av konkurs" nå ?? Renta er historisk lav, gjødselprisen er nede på ett akseptabelt nivå, dieselprisen det samme , melkeprisen og tilskuddene har aldri vært høyere ? Kraftforprisen er for høy riktignok men ellers er det gode tider og vi er ikke på ett bunnnivå i næringa. Økonomien har vel aldri vært sånn i næringa at man kan bygge ett nytt fjøs med den nyeste teknologien uten egenkapital i form av enten penger eller egeninnsats?? At samdriften på Tynset smertelig har fått erfare den stadige skiftende landbrukspolitikken stemmer jo ikke. Er enig at grensa for kvotene kan diskuteres og at de ikke er tilpassa feks robot, men vi må være klar over at ved å øke de vil strukturrasjonaliseringa skyte enda større fart. Det er ikke alltid å være større er bedre, det er inntekter minus utgifter som teller. 

Viss det ble aktuellt å øke samdriftskvota fra 750 tusen til 1250 tusen, vil det også være naturlig at enkeltbruka fikk justert opp kvotetaket fra 400 tusen til 550-600 tusen. da vil også et enkelt bruk ha en produksjon som utnytter en robot bedre enn i dag. til de som er sterkt i mot større driftsenheter innenfor landbruket og her innen melkeproduksjonen, er det ikke sikkert at det er alle som vokser som liker utviklingen heller. men de ser at det ikke er en vei utenom siden, viss man ønsker å være melkebonde i framtida. og samtidig å ha en produksjon som forsvarer nødvendige invisteringer som trengs , og som gir en solid inntekt å leve av. 

Hei! Jeg har kjøpt en kjempestor traktor og plog. Jeg får ikke økonomi i denne ekvipasjen. Nå må staten komme på banen og la meg få ordne større jorder slik at dette blir økonomisk. Her har jeg investert for framtida, også skal ikke staten legge til rette for at dette skal bli økonomisk regningssvarende. Dette er URETTFERDIG! som dattera mi på 2,5 år sier. Ja, -for det akkurat slik det høres ut... som små unger som ikke har skjønt spillereglene. Skjerp dere bønder, dere latterliggjør dere selv. Når reglene er sånn som de er så kan man ikke investere etter slik som man mener de burde være, for så å få staten til å betale det. Hilsen en som har stor tro på norsk landbruk, men ikke den norske bonden. 

I Engetøve samdrift er vi 5 aktive medlemmer, med ei samlet makskvote på 750 tonn.Hvis vi hadde satset hver for oss,hadde hver enkelt hatt ei makskvote på 400 tonn, og ca 50 årskyr å forholde seg til. Det vil si, at vi fem hadde hatt et samlet kvotetak på 2 millioner liter,og med dagens tilskudds-system fått en langt bedre utelling når tilskuddstaket pr idag er 50 kyr. Hadde hver enkelt av oss valgt å inngå samarbeid med en passiv samdriftsdeltager, ville hver enkelt av oss fått et kvotetak på 750 tonn,og et samlet kvote på 3,75 millioner. Hadde vi valgt å etablere 2 samdrifter, hadde hver samdrift fått 750 tonn, samlet 1,5 millioner. Dette bare noen av flere eksempler som belyser hvor urimelig systemet kan være, for i denne sammenheng vår samdrift. Synspunktene omkring behovet for egenkapital kontra lånte midler, blir en egen diskusjon. Det som er virkeligheten er at avkastningen på innskutt kapital i en slik landbruksproduksjon er ca 0%. Da vil vel de fleste med sunn fornuft la sparepengene stå i banken til 1,5% rente...?????  

Rognstad skriver at han har bygget for å produsere optimalt. Det første jeg tenkte nå jeg leste artikkelen, var at det er akkurat det han ikke har gjort. Stordriftsfordeler går som kjent i trappetrinn, og er ingen lineær funksjon. Da gjelder det å ligge helt innerst på trinnet samtidig som står på tærne og er klar til å hoppe godt inn på det neste. Dette er enkel bedøk, og er noe som alle vet i industrien. Etter mange år med prosjektering av bygg og anlegg til industrien er min erfaring at nødvendigvis ikke er noen besparelsene på å ta store utbygginger i en jafs. Det er ofte god økonomi å ta utbyggingen ettappevis i takt med lover, regler, konsesjoner og kvoter, og markedet. Teknologien og systemene endrer seg hele tiden, og prisene endrer seg også. Enkelte ting kan godt være billigere å bygge om 5 år. Jeg skjønner ikke hva rognstad synes er så urettferdig med systemet idag. Derimot synes jeg der er større urettferdighet i at enkeltprodusenter har ei makskvote på 400 tonn, når vi vet at samdrifter i veldig mange tilfeller (om ikke de fleste). består av enkeltprodusent + passive deltagere. Synes ikke det er riktig å skille disse. Til slutt: Hvis man skal være helt ærlig; Hvor mange er det som egentlig har trua på samdrift som driftsform? Hvor mange ser egentlig for seg å drive i samdrift i sus og dus om 10 år? Nei dette er et blindspor.... 

Det er bare å vente på neste borgelige regjering ( H+Frp) så kommer nok det etterlengta kvote og konsesjonsløftet, samtidig som vi nok mister en del tilskudd, forhåpenligvis distriktstilskuddet på melk og kjøtt. 

"Det rigide regelverket" som journalisten og Nesmoen Rognstad viser til er vel til for landbrukets beste? Hvordan ville landet sett ut uten reguleringer i landbruket? Hadde vi i det hele tatt hatt et landbruk? Ville det vært bosetning på Tynset?  

Store bruk, med subsidiert utenlandsk kraftfor, stor gjeld mye manskiner etc etc ...Hva er bærekraftig? Skal norsk landbruk basere seg på importert kraftfor (menskemat) laget av lavlønte arbeidere? matproduskjon er ikke som annen produksjon så Hegnar er vel ikke den rette til å regne det hjem Om en er så smart at han bygger ut som en galning, og roper på marked og kritiserer rigide regelverk, så må han vel klare seg selv. Og da har han tapt kampen for de store industri landbrukene i utlandet i allefall sterkt subsidiert. Se filmen food inc, og tenk etter om det er et slikt landbruk vi vil ha eller bli kvitt. Jeg er i allefall ikke i tvil. Når man lever av naturen må man også ta hensyn til denne! Industrilanbruket er ikke bærekarftig i det lange løp